Publisert 29. september 2022
|
Oppdatert 29. september 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Reidun Jofrid Kleppestrand: – Da paven kom inn i kongresshallen, var det stor jubel og mange som brøt ut i gledesrop: 'Papa!'
Bilde
FAST HÅND: Erkebiskop Rino Fisichella, leder for Dikasteriet for evangelisering, ledet katekesekonferansen med humor og fast hånd. Foto: The Dicastery for Evangelization
Kateketen – et vitne om det nye liv i Kristus var arbeidstittelen for Den III internasjonale kongressen for katekese, som fant sted 8. til 10. september i Roma i Paul VIs aula inne i Vatikanet. Temaet var hentet fra Del III i Den katolske kirkes katekisme, og føyer seg inn i de to foregående kongressenes systematiske belysning av hvordan innholdet i katekismens fire deler kan formidles i praksis.
Tekst: Maria Fongen, Kateketisk senter
Når nærmere 1400 ivrige kateketer og katekeseansvarlige fra hele verden møtes, er gleden stor og stemningen høy: Det er Jesus Kristus vi forkynner; det er ham vi må forkynne! (Jf. 1 Kor 9, 16). 82 nasjoner var representert, mange ved sine biskoper og prester. Vi var ti personer som deltok fra Norge: biskoppelig vikar for katekesen p. Oddvar Moi, Camilla Cselenyi, Maria Fongen og Terese Ranek, alle fra Kateketisk Senter; Reidun Jofrid Kleppestrand, katekesekoordinator i Bergen; Simone de Souza, Rose Marie Gjerde og Stefania Havlasova fra Molde og Jevees Johansen og Thi My Tuyet Ho fra Drammen. Italia, Frankrike, USA, Mexico, Spania og Filippinene hadde sendt flest deltakere, men også katekeseansvarlige fra land som Albania, Aserbajdsjan, Burundi, Island, Nicaragua, Mongolia, Ukraina og Vietnam var til stede.
Hva er en kateket? Hva er katekese, og hvordan skal katekesen formidles?
Dette ble vi oppfordret til å reflektere over. Å drive katekese i egen menighet, er ikke alltid lett, spesielt fordi vi – i de nordiske landene – på den ene siden er blitt så sekularisert og på den andre siden har så flerkulturelle menigheter. Språk- og kulturutfordringer er noe vi stadig må improvisere løsninger på. Det kan føles som om oppgaven er vanskelig, og vi kan undres over hvordan andre gjennomfører katekese i sine menigheter, både i Norge og i andre land.
Erkebiskop Rino Fisichella, leder for Dikasteriet for evangelisering, ledet konferansen med humor og fast hånd. Han satte umiddelbart tonen i sitt innledningsforedrag, da han inviterte oss til å utøve en nådens katekese, en saligprisningenes katekese, i Kristus, i det nye liv Kristus byr oss, som kjennetegnes av nestekjærlighet.
Kongressen var delt inn i fire hovedbolker og fullspekket med praktisk vinklede foredrag og innslag. To foredrag utmerket seg: «Kallet til katekettjenesten» ved erkebiskop av Cardiff Mark O’Toole og «Gode budbringere av katolsk moral og livsførsel» ved professor Donna Lynn Orsuto ved Gregoriana-universitetet.
Katekettjenesten ble formelt innstiftet av pave Frans i mai 2021 med dokumentet Antiquum ministerium, selv om den i praksis har røtter tilbake til urkirken. Pavens visjon for denne tjenesten er en stabil, livslang tjeneste som legmenn og -kvinner kan yte for Kirken. Erkebiskop O’Toole poengterte at tjenesten som kateket er en av Den Hellige Ånds gaver, og at initiativet til tjenesten kommer fra Guds hjerte: Gud kaller – vi svarer. Erkebiskopen tok utgangspunkt i fysikken og dro en parallell til to krefter: Gravitasjonskraften som trekker innover mot sentrum og sentrifugalkraften som trekker utover. Retningen på disse kreftene må være grunnfestet hos kateketen: innover mot sentrum, knyttet til apostelen Peter og enhet med Kirkens lære, og utover i form av evangelisering som Paulus. Katekesen må evne å gjøre mottagerne til kateketer. Bispedømmene må gjøre nøye vurderinger av hvem som skal innsettes i katekettjenesten og sørge for gode muligheter til formasjon – opplæring – i menighetene. De som innsettes, kan ha direkte oppgaver i det å undervise eller ha andre oppgaver i katekesen.
Det er nødvendig med en formasjonsplan for dem som innsettes i katekettjenesten og for kateketer generelt. Hvert bispedømme må på egenhånd utarbeide retningslinjer for dette. Det er dessuten viktig at de som innsettes i tjenesten, har en personlig erfaring av å være kalt av Gud til oppgaven.
Professor Donna Orsuto fremholdt at det å formidle katolsk moral er krevende: Saligprisningene er den kristnes identitetskort – de vekker en uro i oss og utfordrer oss til å gå mot strømmen og mot vårt selvoppholdelsesinstinkt. Ved å holde fast i Kristus og åpne oss for Den hellige ånd, blir vi styrket. Men hvordan kan en kateket kommunisere de komplekse sidene av Kirkens lære og samtidig være en gledesfylt budbringer av Evangeliet? Det er ikke lett, men vesentlig for å lykkes. Professor Orsuto ga oss noen nøkler: Vi må gjøre det med glede. Vi bør videre legge vinn på å leve som om Evangeliet kunne gjenfortelles ut fra våre liv dersom tekstene selv gikk tapt. Å leve et hellig liv er den eneste effektive måten å overbevise på, men det må leves i glede. Denne gledens kilde er vissheten om at vi er elsket, kalt og sendt av Gud til å undervise. Undervisningen må bli en levd virkelighet, en del av oss, av hvem vi er, og være mer erfaringsbasert enn intellektuell.
Professor Orsuto henviste til Dorothy Days praksis: Å ha en sterk forståelse av hvem Gud er og hvem vi er; å forplikte oss til å leve et dypt åndelig liv med regelmessig feiring av messe og skriftemål; å lese Bibelen regelmessig – forstå hva Guds Ord vil si oss; å ha en god porsjon ydmykhet, humor og ærlighet; å føre et enkelt liv, leve med og lære av de fattige. Til slutt ga hun oss fire tips.
Professor Orsuto tips til kateketer
Vi må lytte, «kjenne våre kyllinger»; vite hvem vi forholder oss til, og forstå deres bakgrunn.
I ord og gjerning må vi formidle: «Dere er elsket!» Som den hellige Oscar Romero sa: «Kristendommen er ikke en samling regler og forbud; kristendommen er en Person som elsker meg inderlig.»
Vi må fortelle: «Dere står ikke alene.» De helliges samfunn og Moderkirkens ømme favn holder rundt oss.
Vi må formidle kristen livsførsel på en vakrere måte, forstå «kjærlighetens grammatikk» i det nye liv i Kristus, for verden vil bli frelst gjennom skjønnhet.
HELLIG DANS: Sr. Anna Nobili har grunnlagt en bevegelse som evangeliserer gjennom dans. Én av hennes trupper opptrådte for kateketene. Foto: The Dicastery for Evangelization
En katekese som når ut til alle
Bilde
Vi ble også presentert for mer praktiske former for katekese: En augustinersøster fra Spania fortalte om hvordan en gren av ordenen har fått kall til å arbeide for omvendelse blant folk der de er, blant annet ved å tilby herberge for pilegrimer som går veien til Santiago de Compostela. (Se Camino de Santiago monasteriodelaconversion.com)
Sr. Anna Nobili sto for et kunstnerisk innslag på tampen av konferansen. Hun har grunnlagt en bevegelse som evangeliserer gjennom dans. Som ballettdanser opplevde hun usunt fokus på kropp og utseende, men oppdaget Kristus og forstod at dans kan utøves i en form som ivaretar danserens verdighet og integritet, uttrykker bønn og tilbedelse og formidler Guds skjønnhet og frelse. Dermed grunnla hun skoler i Holy Dance, først i landsbyen Palestrina utenfor Roma, deretter flere andre steder i Italia. Vi fikk se en forrykende vakker oppvisning av en av hennes dansegrupper, som med bevegelse, farger og flagrende tekstiler fremkalte levende bilder av kampen mellom Det gode og Det onde, skapelsen, vind og hav, og egosentrisisme kontra nestekjærlighet.
Biskop Jean-Bertin Naonye Ndongo OFMCap av Lolo fra Den demokratiske republikk Kongo viste en video av hvordan han har organisert katekesen i sitt bispedømme: Hvert år får ti kristne ektepar opplæring i grunnleggende teologi, katekese, bibelstudier, åndelig liv samt i økologisk jordbruk ved Mobokoli Catechetical, Pastoral and Ecological Centre. Deretter innsettes de som kateketer og får tildelt regioner. De reiser deretter fra landsby til landsby på motorsykler. Ofte fungerer de også som landsbyledere («catechiefs»). En gang i måneden må de innom formasjonssenteret for å utveksle erfaringer og få påfyll i utdannelsen. Konseptet er utviklet med hjelp fra Det pavelige misjonsverk, Pontificie Opere Missionarie. (Se Mobokoli Catechetical Formation Centre in the Diocese of Lola ppoomm.va)
Til sist ga en liten gruppe fra USA oss en smakebit på et nettsted de har grunnlagt for å gi ungdom en nøkkel til troen: «Real + True». Her finner man trosstoff tidsriktig forklart gjennom videoer, animasjoner og intervjuer. Der er det mye å hente for å gjøre katekesetimer levende. (Se Unlock the Catechism for the Modern World | Real + True)
Det er virkelig verdt å måtte stille i sikkerhetskontroll klokken syv om morgenen for en morgenmesse i Peterskirken! Fredag fikk vi alle delta i en egen messe presidert av erkebiskop Rino Fisichella, hvor 26 biskoper og 234 prester også deltok. Det ble en gripende feiring av eukaristien ved alteret under det berømte glassmaleriet av Den hellige ånd: Apostelen Paulus’ ord om å gjøre seg til tjener for alle for å vinne flest mulig sjeler og løpe for en seierskrans som aldri visner, boret seg inn i hjertene våre, sammen med Jesu formaning om å ta bjelken ut av eget øye før vi tar flisen ut av andres. Kateketisk senters p. Oddvar Moi ble invitert til å sitte helt oppe ved alteret og til å dele ut kommunionen. Usigelig vakker korsang gjorde messen til en uforglemmelig opplevelse, ikke minst en sublim fremføring av «Anima Christi» etter kommunionen.
Fredag ettermiddag ble vi alle delt inn i språkgrupper på 15 – 25 stk.. Hver gruppe hadde sin egen innleder og tok for seg ulike deler av Kirkens sosiallære. Dette ga oss mulighet til å samtale med kateketer (inkl. biskoper, prester og nonner) innenfor det temaet gruppen hadde fått tildelt. Samtalene var både inspirerende og givende, og vi skulle gjerne hatt mye mer tid til nettopp dette.
Reidun Jofrid hilste på Paven
Nest siste dag, etter et av foredragene, fanget vi opp at Reidun Jofrid Kleppestrands navn ble ropt opp fra podiet. Snart kom hun gledesstrålende tilbake med en billett i hånden med påskriften «Meeting with the Pope». Vi lar Reidun selv beskrive opplevelsen:
«Høydepunktet i programmet under kateketkongressen var klart paveaudiensen siste dagen. Det var en helt spesiell stemning der vi gledesfylt og spente stod og ventet på Pave Frans, mens vi om og om igjen sang: «Magnificat anima mea Dominum». Da paven kom inn i kongresshallen, var det stor jubel og mange som brøt ut i gledesrop: «Papa!» Jeg syns det var spesielt flott å høre Den hellige Far tale kjærlige og formanende ord til oss om alltid å holde fast på kilden til vår trosglede, om aldri å gå trøtt av å være en kateket og om den spesielle katekettjenesten som paven har innsatt og kaller til å gå inn i. Å høre ham tale var i sannhet å høre stemmen til en god hyrde, den fremste hyrden i Kirken, som i sin person og kall er representant for Kristus, Den ene, sanne Gode Hyrde.
Av de ca. 1400 deltagerne på kongressen, var jeg en av 50 personer som var heldig og fikk komme fram og håndhilse på ham, ta imot hans personlige velsignelse og utveksle en setning. Det var et kort, men personlig, ekte og gledelig møte. Den hellige Far strålte av glede, godhet og hellig fred da jeg møtte hans blikk. Det mest naturlige for meg var å benytte anledningen til å takke ham for at han nettopp er Kirkens gode hyrde som leder oss til Den Ene Gode Hyrde, slik motivet på krusifikset han bærer rundt halsen så fint viser.
Å ha lyttet til paven og møtt ham personlig var i sannhet et betydningsfullt og inspirerende møte, men det viktigste ved dette møtet, er at det får meg til å tenke at det er et annet møte som er langt større og viktigere, og som alle kan forberede seg til å erfare; nemlig det personlige møtet med Jesus Kristus i sakramentene, og fremfor alt i Den Hellige Kommunionen!»
Bilde
KOM, SÅ OG VANT ALLES HJERTER: «Høydepunktet i programmet under kateketkongressen var klart paveaudiensen siste dagen. Det var en helt spesiell stemning der vi gledesfylt og spente stod og ventet på Pave Frans, mens vi om og om igjen sang: 'Magnificat anima mea Dominum'», skriver Reidun Jofrid Kleppestrand, som selv hilste på Den hellige far. Foto: The Dicastery for Evangelization
Utsendt!
Bilde
Det å få delta på den internasjonale kateketkonferansen i Roma, ga oss ikke bare mye inspirasjon til det arbeidet vi driver, både sentralt i OKB og lokalt i menighetene. Det var også med på å styrke vår identitet som formidlere av troen, både gjennom inspirerende foredrag og i møtet og samværet vi opplevde med kateketer fra 82 nasjoner.
Bare det å være i Vatikanet, på Petersplassen og i Peterskirken (som vi ikke greide å se oss mette på og fotograferte fra alle vinkler og i all slags lys) er en opplevelse i seg selv – et sterkt møte med Det hellige – når vi går inn i kirker som er enorme kunstverk og som forteller fantastiske historier om fortiden, når vi treffer på prester, nonner og munker på hvert gatehjørne, pilegrimer fra alle verdenshjørner. Det gjør godt å være i Kirkens hjerte og erfare at Kirken lever, pulserer og stadig sender oss ut med Det glade budskapet i våre hjerter og på våre lepper, i trøstig vandring mot Det himmelske Jerusalem.
Alt i alt var det for vår avdelings vedkommende meget lærerikt og spennende å være med på Den tredje internasjonale kateketkongressen. Vi takker for muligheten vi fikk til å delta på reisen, som alt i alt var intensiv, men også informativ og givende på så mange vis.
FEM KATEKETER I ROMA: Reidun Jofrid Kleppestrand (f.v.), Terese Ranek, Maria Fongen, Camilla Cselenyi og p. Oddvar Moi deltok på konferansen sammen med fem andre nordmenn og -kvinner. Foto: privat
