KRISTI KROPP:Fra en tidligere feiring av Corpus Christi i St. Hallvard kirke på Tøyen. Foto: St. Hallvard menighet.
– Corpus Christi viser hvor katolske vi er, sier pater Ragnar Leer Salvesen.
Tekst: Linda Therese Utstøl
I dag er det Corpus Christi, festen for Kristi legeme, men i Norge på lik linje med andre land hvor Den katolske kirke er en minoritet, markeres den på påfølgende søndag. Det er en feiring av nattverden ved å ære nattverdsbrødet (hostien), som ifølge transsubstansiasjons læren i realiteten er Kristi legeme.
Flere steder feires det med prosesjon gjennom gatene, også i Norge. I St. Hallvard menighet i Oslo samles de på tvers av de forskjellige språkgruppene.
– Her i St. Hallvard er det som om hele verden er samlet på et sted. Vi viser hvor katolske vi er, sånn bokstavelig talt, sier pater Ragnar Leer Salvesen.
HØYTID: – Det som ikke ellers er så tilgjengelig for folk flest, blir vist frem denne ene dagen. Det er vår mest dyrebare skatt, sier p. Ragnar. Foto: Linda Therese Utstøl
Katolsk identitet
Bilde
– Kirkens misjon er å gjøre Kristus synlig for verden. Det er det som skjer i hver eneste messe, forklarer p. Ragnar.
Vanligvis er den konsekrerte hostien, Jesu kropp, skjult i tabernakelet og tas bare frem under nattverden eller sakramentstilbedelse. Men i Corpus Christi-prosesjonen tas Jesus med ut i gata.
– Det som ikke ellers er så tilgjengelig for folk flest blir vist frem denne ene dagen. Det er vår mest dyrebare skatt. Det er en feiring av sakramentet, men det er også vår dypeste identitet. Vi blottlegger hjertet i Corpus Christi-prosesjonen.
St. Hallvard
–Hvilken betydning har festen for menigheten?
– Det er en anledning til å samle alle språkgruppene. Det er kjempeviktig for oss å bygge fellesskap. Være en familie uavhengig av hvor man kommer fra. Ikke at vi forkaster nasjonale tradisjoner og kultur, men det er ingen kultur som er mer viktig enn andres, det er det katolske som samler oss.
– Er det en utfordring å samle gruppene?
– Tvert imot, det er noe alle gruppene ønsker. Selv om vi er en stor menighet, er vi ikke så fragmentert, vi har polsk, engelsk og ukrainsk messe, men ellers samles de fleste andre til den norske. Da er det enklere å gjøre slike ting sammen. På St. Hallvardsdagen, som vi også feirer stort i vår menighet, var det kjempemye folk.
KULTURUTVEKSLING: De forskjellige språkgruppene pynter etter sine tradisjoner. Foto: St. Hallvard menighet.
– Hvordan blir feiringen på søndag?
Bilde
– Den norske høymesse klokken 11 avsluttes med prosesjon, mens den polske messen klokken 13 begynner med presesjon. Slik samles vi til en felles prosesjon. Det er et norsk manus, men hver gruppe har skriftlesning på sitt språk. Vi har fire altere vi går mellom, som de forskjellige gruppene pynter ifølge sine egne tradisjoner. Prosesjonen avsluttes foran hovedinngangen med den høytidelige velsignelsen, og så har vi grillfest. Det blir på en måte også en sommerfest. Så jeg håper på godt vær. Jeg går jo under baldakinen, så med meg er det ikke så farlig, men for de andre tenker jeg det hadde vært fint, sier p. Ragnar med et smil.
