Publisert 12. april 2022
|
Oppdatert 11. april 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
MÅ ERKJENNE: – Dette er en krig der en totalitær stat angriper hele det demokratiske, internasjonale samfunnet og de verdier det bygger på, sier biskop Bohdan Dzyurakh.
– Det internasjonale samfunnet tok grunnleggende feil da man trodde at man kunne gjøre business og samarbeide med Putin. Han har hatt en underliggende plan hele tiden. Hans mål er å utslette Ukraina som stat og som nasjon.
Tekst og foto: Hans Rossiné
Biskop Bohdan Dzyurakh er ikke i tvil. Den apostoliske eksarken for ukrainere av bysantisk ritus i Tyskland og Skandinavia er på besøk i Norge fra 8. til 11. april. Han snakker engasjert om den brutale krigen i Ukraina som har rystet Europa i dets grunnvoller.
«Håndbok i folkemord»
– Se her! sier biskop Bohdan, slår opp lap-topen og plukker frem en fersk artikkel av den anerkjente amerikanske historikeren Timothy Snyder. Den har tittelen «Russlands håndbok i folkemord».
Snyder skriver at Russland har utgitt ut en egen håndbok i folkemord. Det offisielle russiske pressebyrået «RIA Novosti» publiserte 3. april et program for fullstendig eliminering av den ukrainske nasjonen.
«Håndboken bruker den spesielle russiske definisjonen av "nazist": en «nazist» er en ukrainer som nekter å innrømme og være russer,» skriver Snyder.
«Nazister»
Og videre:
«Den faktiske historien til faktiske nazister og deres faktiske forbrytelser på 1930- og 1940-tallet er dermed totalt irrelevant og fullstendig lagt til side. Den russiske håndboken er et av de mest åpenlyse dokumenter om folkemord som jeg noen gang har sett. Den vil avvikle den ukrainske staten, og avskaffe enhver organisasjon med tilknytning til Ukraina. Den fremholder at «flertallet av befolkningen» i Ukraina er «nazister», altså ukrainere.
Slike mennesker, «flertallet av befolkningen», mer enn 20 millioner mennesker, skal drepes eller sendes i «arbeidsleire» siden de ikke elsker Russland. De som er igjen skal omskoleres, og barna skal oppdras til å bli russere. «Ukraina» som navn og land skal utslettes for godt,» Snyder.
Europeiske verdier
Biskop Bohdan er rystet. Han sier vi må se i øynene hva krigen dreier seg om.
– Dette er ikke krigen Russland mot Ukraina. Det er en krig der en totalitær stat angriper hele det demokratiske, internasjonale samfunnet og de verdier det bygger på: rettsstat, menneskeverd, menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet, folkenes rett til selvbestemmelse. Dette er Europas helt grunnleggende verdier som Europa har ofret så mye for gjennom historien. Putin hamrer løs på hele det regelbundne og regelstyrte internasjonale samfunnet. Han vil ødelegge en verdensorden og Ukraina står nå i førstelinje i kampen for europeiske verdier, frihet og fred, sier biskop Bohdan.
Rett og plikt
Han understreker at Ukraina har rett og plikt til å forsvare seg mot Russland, og at Vesten må støtte Ukraina i dette.
– Vi må bruke alle midler til å stanse angriperen. Målet må være å få i stand reelle fredsforhandlinger. Men det vil være et nederlag for verdensordenen om ikke aggressoren, Russland, trekker seg helt tilbake og ut. Og så må vi på et tidspunkt gjøre den grunnleggende analysen: Hvordan kunne det i dagens verden komme så langt at Russland vil utslette Ukraina?
Aldri oppgjør
Biskop Bohdan mener noe av forklaringen kan være at Russland aldri har tatt et oppgjør med den kommunistiske arven.
– Europa brukte tiår på å kvitte seg med og befri seg fra nazi-arven, men Russland ble aldri «av-kommunistifisert». Landet tok aldri et oppgjør med kommunistarven, ideologien som hersket i landet i mer enn 70 år. Spørsmålet er: Hva gjorde den kommunistiske ideologien egentlig med menneskeligheten i landet? Fordi om et jernteppe faller blir man ikke automatisk demokrater over natten.
Han viser til at i motsetning til dette har Ukraina vært igjennom flere demokratiske prosesser. Og han spør hvor Vesten har vært siden Russlands anneksjon av Krim i 2014, og Ukraina-krisen med opprør i Donbas og Luhansk og 1,7 millioner mennesker på flukt i Ukraina allerede etter det?
Nord Stream 1
Biskop Bohdan mener Europa må gå i seg selv og spørre hvordan man kunne være så naive overfor Putin.
– Gassrørledningen Nord Stream 1 ble lagt i Østersjøen for at man senere skulle kunne angripe Ukraina. Den tidligere tyske forbundskansler Gerhard Schröders arbeide for russiske energiselskaper er også rystende. Jeg vet at mange i partiet SPD skammer seg nå.
Russland får rundt en milliard euro per dag fra Europa for gassen sin. På ett år har de mottatt inntekter bare fra Tyskland som tilsvarer seks års russiske forsvarsbudsjetter!
– Og verden tok ikke signalene fra Putins tale på sikkerhetskonferansen i München i februar 2007. Den var et veiskille. Der la han frem sine planer og sitt helt egne syn på internasjonal sikkerhet. Nå omsider har vestlige politikere mistet alle illusjoner om Putin. Det betaler vi ukrainere en svært høy pris for, understreker biskop Bohdan.
Han er full av lovord over president Volodymyr Zelenskyj.
– Han er sterk, også fordi det ukrainske folket og soldatene våre er så sterke.
Paven som overhode
Bohdan Dzyurakh (55) er kuriebiskop i Den ukrainske gresk-katolske kirke (UGKK) og titularbiskop av Vagada. Siden februar 2021 er han leder av det ukrainske, katolske apostoliske eksarkat i Tyskland og Skandinavia med tilhold i München. Et eksarkat er betegnelsen til et bispedømme i Østkirken som ligger utenfor kjerneområdene.
Hans tittel er «apostolisk eksark for ukrainere av bysantisk ritus i Tyskland og Skandinavia».
Kirken, UGKK, ble grunnlagt for over 400 år siden, da katolsk polsk adel rykket inn i Vest-Ukraina. Paven i Roma er Kirkens overhode, men liturgien og tradisjonene følger Østkirken. Mange av prestene er gifte og har familie. Rundt fem millioner troende bekjenner seg til Kirken i Ukraina, for det meste vest i landet. I Tyskland er det rundt 80.000 kirkemedlemmer.
Bilde
VENTETID: En ukrainsk jente i køen av flyktninger fra Moldova på flyplassen i Frankfurt I slutten av mars 2022. Foto: Boris Roessler/via REUTERS
Tyskland
Biskop Bohdan forteller at det er registrert 250.000 ukrainske flyktninger i Tyskland. Totaltallet er trolig høyere, rundt 400.000. 50 prosent av de ankomne flyktningene er barn under 16 år. Mye tyder på at Tyskland ikke er et rent transittland, men at rundt halvparten av de ankomne flyktningene kan tenke seg å bli. Også før krigen ville mange ukrainere – IT-folk, lærere, barnehageansatte, bygningsarbeidere - til EU. De som kommer fra Øst-Ukraina har intet hjem å vende tilbake til.
Den ukrainske gresk-katolske kirke samarbeider godt med andre kirker og med tyske myndigheter. Rundt 90 prosent av barnehagene i Tyskland hører under de to store kirkene, den lutherske og katolske. I flere år har det vært behov for barnehageansatte og det har vært vervekampanjer i Ukraina.
– Det gjør integreringen av barna lettere nå. Barnehageansatte kan snakke ukrainsk med barna. Og så passer man på at det ikke er flere enn to-tre nye barn i hver gruppe, slik at de også leker med tyske barn og snakker tysk. Vi har også fått til et samarbeid med skolene hvor vi på lørdager kan bruke klasserommene til å undervise barn og ungdom i ukrainsk kultur, historie og samfunn.
Ønsker å bli
Biskop Bohdan har møtt mange av de nyankomne flyktningene. En overlevende fra nazistenes herjinger under andre verdenskrig, gjorde sterkt inntrykk. Han fortalte gråtkvalt at det han hadde sett og opplevd i Ukraina nå, var mye, mye verre.
Takknemlig
Biskop Bohdan har vært apostolisk eksark for Tyskland og Skandinavia i ett år nå. Han håper å bringe støtte og styrke til ukrainere som er i Norge og vil høre om flyktningene blir tatt i mot på en god måte. Han er svært glad for at Kirken i Norge har pater Myron Kuspys, og for all solidaritet norske myndigheter og det norske folk viser.
– Folk her er så positive at jeg vil fremfører min dypeste takknemlighet, sier biskopen.
I løpet av Norgesbesøket skal han møte biskop Bernt og drøfte hvilke utfordringer ukrainske katolikker har i Norge. De er en minoritet i en minoritet, og har både sjelesørgeriske og pastorale behov.
Før – og etter
– Jeg har snakket med mange ukrainske barn i Tyskland. De snakker om livet og leken før krigen og nå livet etter. Et før - og et etter. Dette blir trolig et traume de må bære med seg hele livet. Vi må be om Guds barmhjertighet for barna.
– Biskop Vitalij Kryvytskyj av Kyiv fortalte nylig til en norsk avis at ukrainske geistlige ikke drar fra landet, de blir værende hos sin flokk?
– 95 prosent av våre geistlige er blitt igjen hos de troende. Mange prester er gifte og de sørget for først å få bragt koner og barn i sikkerhet, mens de selv ble igjen. De virker nå høyt og lavt i lokalsamfunnet. Den katolske kirke er størst i Vest-Ukraina, men møter stadig store utfordringer i og med at det strømmer på med nye flyktninger fra øst. 6 millioner er interne flyktninger i Ukraina, tre millioner har forlatt landet.
Det viktigste er å få inn nødhjelp, og ta vare på dem som er kommet til oss. Vi sender hjelp østover. Det er utrolig lite matvarer der, selv i Kyiv trenger man desperat matvarer. Min anbefaling er at det er best å sende støtte via Kirken og dens hjelpeorganisasjoner, vi jobber målrettet og transparent.
Verden på vår side
– Men jeg vil understreke at vi ikke har latt angsten ta oss. Vi har levd åtte år i en krigstilstand. Vi har nok følt at ingen vil hjelpe oss - utenom Gud og våre egne krefter. Når vi nå omsider får internasjonal hjelp, vokser håpet og vi opplever at verden står på vår side.
Russland har forberedt denne krigen lenge. Propagandaen mot Ukraina har vært gjentatt og gjentatt over lang tid. Vi er et nazi-regime som ikke har rett til livets eksistens. Men som nevnt, dette dreier seg om noe mer enn det. I dag er det Ukraina, i morgen Polen, og i overimorgen...kanskje Norge? Gud bevare oss!
Akkurat nå føler vi oss båret av Guds nåde og folkenes fellesskap. «Himmelen er fellesskap, helvete er ensomhet.» Det siste ordet vil alltid tilhøre Kristus.
Leve troen
– Har dette styrket Kirken i Ukraina?
-Dette er ikke tiden for å evaluere. Vårt fokus nå er å leve ut troen og nestekjærligheten radikalt. Vi gjør vårt beste. Historien får dømme oss. Kirken må i denne tiden være et sannhetsvitne. Vi skal ikke redde oss selv, vi skal gjøre alt i vår makt for å hjelpe og redde dem som lider og som har behov for vår støtte og omsorg, og alt vi kan for å stanse dette. Annet må vi overlate til Gud - vår Herre, sier biskop Bohdan Dzyurakh.
