Nytt portrett av biskop Bernt: Fanget biskopens personlighet
Bilde
Publisert 29. april 2022
|
Oppdatert 27. april 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Portrettet er en gave fra Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem
Bilde
SLIK HUN SER HAM:Biskop Bernt I. Eidsvig slik Helene Knoop har fanget ham på lerret. Bildet er en gave til biskopen fra Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem. Foto: privat
Fotografiet er et øyeblikksbilde, portrettet skal fange deg for evigheten.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
FANT RENESSANSEN:24 år gammel dro Helene Knoop på dannelsesreise til Roma for å oppleve barokken. – Da fant jeg – som så mange andre – antikkens skulpturer, sier Knoop. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
30. oktober 2021 overleverte Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem portrettet av biskop Bernt I. Eidsvig. Helene Knoop, som har signert verket, avduket det under ordenens investiturgallamiddag.
Bilde
– Jeg er ute etter å fange personligheten til den jeg har foran meg, og jeg vil feste ham eller henne til lerretet for evigheten, sier Knoop.
Hun er en av Norges mest anerkjente portrettmalere og var elev av Odd Nerdrum i tre år (2001 – 2003).
– Portrettet skal vare for ettertiden; det skal være et bilde, som gleder også dem som ikke kjente personen, sier Knoop og presiserer at et maleri er noe annet enn et fotografi, som bare viser en person et øyeblikk:
– Maleriet tar ukes- eller månedsvis; da trenger man ned i dybden, sier hun.
Derfor er også portrettet noe av det vanskeligste man kan gi seg i kast med.
– Når du maler klassisk, begynner du med blomster, deretter landskap, så portrettet og til slutt komposisjoner. Min lidenskap for portrettet skyldes at mennesket fascinerer meg – og det er jo nettopp det du arbeider med i et portrett, forteller Knoop, som foretrekker eldre modeller:
«Et maleri er et portrett, det gjengir mer av personligheten. Fotoet er et øyeblikksbilde.»
Biskop Bernt I. Eidsvig
Under overflaten
Knoop maler etter levende modell. De er sammen lenge, hun og den som portretteres.
– Det er fordi øyet er mer intelligent enn en fotolinse: Kunstnerens oppgave er å se mer og videre enn kameraet. For du skal ikke bare avbilde, du skal vise personen under overflaten. Da må du ned i dybden, og det tar tid, sier Knoop, som samler på uttrykk og inntrykk iløpet av samtalene ved staffeliet.
– Til slutt setter jeg dem sammen til et bilde av en hel person, forteller hun og legger til:
– Smilet er noe fotografiet har skapt. Mona Lisa smiler med øynene, ikke munnen.
Biskopen selv har det som mange andre – og er ikke spesielt glad i å bli fotografert.
– Hvordan opplevde du å sitte som levende modell for en portrettør med pensel i hånd?
– Et godt portrett utleverer jo objektet. Det er få som liker det, men: Jeg kunne falt i langt slemmere hender, sier han og presiserer at de hadde svært hyggelige sesjoner.
– Helene prøvde vel å fange opp mine forskjellige mimikker og gestikulasjoner, hvordan ansikt og kropp uttrykker stemningsleier og meninger. Jeg gråt ikke, men lo litt, vedgår overhyrden smilende.
Det er tradisjon for å male portretter av biskoper, og flere av dem henger i Akersveien 5.
– Et maleri er et portrett, det gjengir mer av personligheten. Fotoet er et øyeblikksbilde. Mange har nettopp derfor problemer med portretter av seg selv, fordi man ser mer enn utseendet. Det trenger dypere, sier biskop Eidsvig.
«Jeg kom til bispegården for å male biskopen – og det jeg gjorde.»
Helene Knoop
En utstrakt hånd
Tizian (1489 – 1576), den store venetianske maler bak for eksempel «Marias himmelfart» (1516 – 1518) i Santa Maria dei Frari, er Knoops forbilde.
– Han er én av renessansens største malere og kolorist: Tizian brukte mye farve og malte lag på lag, i tillegg synes jeg at han maler menneskene som om de er tidløse – de sitter liksom ikke fast i renessansen eller mytologien, sier Knoop.
Hun vender stadig tilbake til ham, for uansett hvem han maler, er mennesket i sentrum for hans oppmerksomhet: Han ser mennesket.
Det var også Knoops oppdrag da hun skulle portrettere Bernt I. Eidsvig, som både er embede, biskop av Oslo, og person.
– Her var det først og fremst biskopen som skulle portretteres. Jeg ville og skulle ikke male «Bernt». Jeg kom til bispegården for å male biskopen – og det jeg gjorde. Hans venner karakteriserte ham som «god», «snill» og «klok», og slik opplevde jeg ham i våre møter, sier Knoop.
Derfor valgte hun for eksempel den utstakte hånden fremfor at holder Bibelen: Biskopen henvder seg til alle som ser på.
– Hånden er et symbol på ham og fortellingene om ham, forklarer Knoop.
Bilde
KUNSTNER, GIVER OG MODELL:Helene Knoop avduket det biskoppelige portrett under Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalems investiturgallamiddag 30. oktober 2021. Ordenens norske leder Huan Nguyen og biskop Eidsvig betrakter portrettet.Foto: Hung Nguyen
Gitt i takknemlighet
Portrettet er en gave til biskopen fra Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem, og det ble avduket av Knoop under ordenens investiturgallamiddag 30. oktober 2021.
– Vi ønsket å konkretisere vår store takknemlighet og respekt overfor biskopen for all inspirasjon, veiledning og utvikling av Den katolske kirke i Norge og Den norske magistrale delegasjon i Ridderordenen av Den hellige grav i Jerusalem, sier ordenens norske leder Huan Nguyen.
Huan trekker frem at biskopen siden 2005 har bygget flere kirker, etablert både menigheter og St. Eystein presteseminar samt inspirert mange personer til å bli tatt opp i Kirkens fulle fellesskap.
– Dette portrettet er vår gave til biskopen ved hans 15-årsjubileum som katolsk biskop av Oslo.
– Er du – som representant for oppdragsgiver – fornøyd med bildet?
– Ja, jeg er svært fornøyd med bildet. Og svært takknemlig, sier Huan.
IBOENDE KRAFT:– Et portrett har en iboende kraft som virker på oss som betrakter det, sier kunsthistoriker Therese Sjøvoll. Her i Knoops versjon.
Portrettet berører
Bilde
Helene Knoop er en figurativ maler i tradisjonen etter Odd Nerdrum. Kunstnerskapet preges av studier i Italia og inspirasjon fra italiensk renessanse- og barokkunst.
Når kunsthistoriker Therese Sjøvoll skal beskrive biskopens portrett, begynner hun med et sitat av italienske arkitekten og billedhuggeren Leon Battista Alberti i «Om malerkunsten» (1435): «Et portrett har en gudommelig kraft som gjør de fraværende nærværende, og kan nærmest få de døde til å virke levende.»
– Albertis sentrale poeng er at et livaktig portrett gjør noe med oss. Et portrett har en iboende kraft som virker på oss som betrakter det – og denne effekten avtar ikke med tiden. Selv flere århundrer senere, bringer gjenkjennelsen av den portretterte glede samt beundring for maleren, mente Alberti, forklarer Sjøvoll.
I Helene Knoops portrett av biskop Bernt Eidsvig møter vi biskopen ansikt til ansikt. Blikket er vendt mot oss og hånden er åpen.
– Vi kjenner ham igjen, slik vi møter ham utenfor St. Olav domkirke etter høymessen. Klærne, våpenskjoldet, og biskopens verdighetstegn, som bisperingen og pektoralkorset, forteller at biskopen tilhører en lang tradisjon. I portrettet er biskopen tidløs og samtidig livaktig tilstede. Vi møter en nærværende biskop, og det berører, sier Sjøvoll.
