Boklansering mandag 27. september: En meget konservativ radikal kirke
Bilde
Publisert 24. september 2021
|
Oppdatert 24. september 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Forfatter Serck-Hanssen: – Jeg har i mange år savnet en fyldig og presis innføringsbok om Den østlige ortodokse kirke på norsk
Bilde
HELLIG MØTE: – Den guddommelige liturgien med alle sine estetiske virkemidler traff en dyp nerve i meg, sier forfatter Caroline Serck-Hanssen om sitt første møte ortodokse liturgi. Foto: Boriss Jonicenoks
Caroline Serck-Hanssen ble interessert i den ortodokse kirkes estetikk og musikk allerede som 10-åring. Nå har hun kanalisert sin kunnskap og fascinasjon for Den ortodokse kirke inn mellom to permer.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
LANSERES: Den ortodokse kirke. Historie – lære – trosliv Caroline Serck-Hanssen St. Olav forlag (2021)
Den ortodokse kirke. Historie – lære – trosliv
Bilde
lanseres på St. Olav forlag mandag 27. september kl. 19.00 på Litteraturhuset, Oslo. Arrangementet er åpent for alle. Du kan også følge det direktesendte arrangementet på katolsk.no’s forside.
– Jeg har i mange år savnet en fyldig og presis innføringsbok om Den østlige ortodokse kirke på norsk. Det forelå en god del litteratur, men den var enten svært spesialisert og tok for seg enkeltemner som ikoner, teologi, kirkehistorie osv, eller hadde et forkynnende, internt-kirkelig preg, sier Serck-Hanssen om hvorfor hun tok fatt på det ambisiøse bokprosjektet.
Boken på 360 sider, er rikt illustrert og delt i tre: Historie; Teologi og lære; Trosliv.
– Hva slags bok har du endt opp med å skrive?
– Jeg håper og tror at dette er blitt en bok både for leg og lærd. Den henvender seg til alle som ønsker å lære mer om emnet. Jeg har bestrebet meg på å skrive en bok som er grundig og samtidig lettlest, sier forfatteren som forteller at hun har forsøkt å forholde seg nøytral og nøkternt beskrivende i forhold til de pågående kirkefeidene innen Den ortodokse kirke.
I bokens forord skriver Serck-Hanssen at hun ble kjent med Den ortodokse kirke for over 35 år siden.
– Det hele begynte da en sterk interesse for russisk kultur og historie blusset opp i meg som 14-åring, etter at jeg hadde sett en oppsetning av operaen «Boris Godunov». Her spiller ulike karakterer fra den ortodokse kirke sentrale roller, sier hun.
Den unge Serck-Hanssen valgte etterhvert å skrive særoppgaven på ungdomsskolen om Russlands historie fra vikingtiden til Peter den store.
– I den forbindelse bestemte jeg meg for å delta på en ortodoks liturgi. Dette ledet meg til Majorstuen kirke, der Hellige Nikolai menighet den gang holdt til i tårnkrypten. Den guddommelige liturgien med alle sine estetiske virkemidler traff en dyp nerve i meg. Allerede som tiåring var jeg blitt fascinert av ikoner og russisk klassisk musikk. Nå opplevde jeg med ett «full pakke», alle sanser ble aktivert under gudstjenesten, forteller hun.
«I denne sammenhengen må beskrivelsen «radikal» imidlertid ikke forstås politisk. Ordet er avledet av det latinske ordet for «rot», og Den ortodokse kirke er svært bevisst sine historiske røtter.»
Bevisst sine røtter
I sluttordet skriver hun at «Det er nærliggende å sette merkelappen ‘konservativ’ på denne formen for kristendom, men betegnelsen ‘radikal’ er kanskje vel så dekkende».
– Det er lett å stemple Den ortodokse kirke som ytterst konservativ, og ferdig med det. Men en slik oppfatning er for unyansert, synes Serck-Hanssen.
Hun mener at en kristendomsform som stadig øser av oldkirkens tradisjoner, uten å ha gått veien via skolastikk, reformasjon eller motreformasjon, kan oppleves forfriskende.
– I denne sammenhengen må beskrivelsen «radikal» imidlertid ikke forstås politisk. Ordet er avledet av det latinske ordet for «rot», og Den ortodokse kirke er svært bevisst sine historiske røtter. Den står stadig i levende forbindelse med arven fra fortiden, selv om mye naturligvis er forandret gjennom la oss si 1500 år, presiserer Serck-Hanssen, som er faglitterær forfatter, forsker og formidler innen kunst- og kulturhistorie med Ph.d i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Hun har tidligere utgitt bøkene Helgen i grenseland (Orkana, 2017) og Kongelige portretter (Orfeus, 2014).
Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke kan fort oppfattes som fremmedelementer i det norske, lutherske – og sekulariserte! – samfunn.
– Hva vil du si er de største likhetene mellom de to kirkesamfunnene?
– Svært mye er naturligvis felles for de to hovedretningene innen kristenheten, de var jo tross alt formelt sett én kirke frem til 1054, sier Serck-Hanssen, som pleier å sammenligne dem med to søsken som vokser opp sammen, og deretter glir lengre og lengre bort fra hverandre.
– Bibelen og den grunnleggende kristne læren – dogmene om Treenigheten og Kristus– er felles, med unntak av ordet «Filioque» som i vest gradvis vant innpass i Den nikenske trosbekjennelsen, sier hun og forteller at katolikker og ortodokse i alt det vesentligste deler den samme sakramentsforståelse:
– Feiringen av messen, som de ortodokse kaller Den guddommelige liturgi, er selve navet eller omdreiningspunktet i begge kirkenes liv. Begge kirker ærer også Guds mor Maria og helgener, og har et velutviklet klostervesen, sier hun.
I bokens første kapittel beskriver hun Kirkens historie, og påpeker at «Fra begynnelsen av 200-tallet ble forestillingen om biskopen av Roma som øverste myndighet for hele Kirken, stadig mer utbredt i vest. I Romerrikets østlige deler, derimot, fikk kravet om pavens overhøyhet i form av universell jurisdiksjon aldri gjennomslag.»
– Er dette den viktigste forklaringen på hvorfor kirkene utviklet seg i forskjellig retning?
– Det er sammensatte årsaker til at kirkene gled fra hverandre, tror jeg. Ulike syn på pavens rolle og teologiske forskjeller gir bare delvis en forklaring. Den kulturelle kløften vokste, bl.a. som følge av en tydeligere språkbarriere utover i middelalderen mellom den latinske vestkirken og den greskspråklige kirken i Bysants. Rent politiske forhold spilte også inn, sier hun.
For Serck-Hanssen, som ikke tilhører Den katolske kirke i enhet med paven, viser ordet «katolsk» først og fremst til troens fylde, den allmenngyldige kristendommen, slik den har blitt forkynt fra apostlenes dager og frem til i dag.
– Både ortodokse og katolikker bruker ordet «katolsk» om Kirken i trosbekjennelsen, mens dagens norske evangelisk-lutherske kirke bruker «allmenn». Særlig gjennom arbeidet med bokens teologikapitler har jeg faktisk blitt mer bevisst på vårt felles trosgrunnlag, det som forener de tradisjonelle kristne kirkesamfunnene, sier hun.
