FRA TO TIL TRE:For Isabel Maria og Jakub Guner-Velascos koronatid har vært utfordrende og velsignet: Nå venter paret på lille Dominik.
Vi møter Isabel Maria og Jakub Guner-Velasco til en formiddags-video-kaffe. Under frokost tidligere på dagen reflekterte de over det siste året og alt som koronaen har brakt med seg.
Tekst og Foto: Marta Krakus
Nettopp felles frokost og felles morgen er noe de gleder seg over i hverdagen, siden deres arbeidsrutiner ble endret av nasjonale smittevernsrestriksjoner. Familien bor i Oslo. Hun kommer fra Spania, han kommer fra Polen – og de møttes i Norge gjennom Kirken. To studentgrupper bragte dem sammen, og nå har de vært gift i nesten to år.
Da koronapandemien rammet Norge i februar 2020 innførte kirkene strenge smittevernsregler. I perioder har sågar kirkene vært stengt, iallfall har det ikke blitt feiret offentlig messe.
– Hvordan har det virket inn på deres trosliv?
– Liturgien ble plutselig noe vi gjør hjemme, sier Isabel.
– Stuen vår og tv-en har blitt en «kirke», og heldigvis har alt vært strømmet på YouTube, så vi har kunnet delta i messene og selv velge kirke, land eller språk! Og siden vi strømmer messene på PlayStation, kalte vi den for PrayStation, forteller Jakub.
– Hva har dere gjort sammen i denne tiden?
– Vi bragte et nytt medlem til Kirken – Dominik, utbryter Jakub.
– Særlig i de vanskelige stundene har vi vært en støtte for hverandre, sier Isabel og beskriver deres forhold som et hus bygget på fjell, og fortsetter:
– Vi har tatt være på det vi allerede praktiserte før, som kveldsbønn og tid for oss selv.
– Vi har feiret to messer hjemme hos oss, inne og ute i hagen. Det ville neppe skjedd uten pandemien, for til vanlig ville vi jo gått til fysisk messe i kirken, sier Jakub og forteller at han nå har en hellig stol, fordi presten satt der under skriftemålet.
«Vi lærte å ikke ta ting for gitt, men å være takknemlig for alt.»
27. mars 2020 sa pave Frans under sin bønn på Petersplassen at «koronapandemien ikke er Guds dom over menneskeheten, men Guds henstilling til oss om å finne ut av hva som er viktig i våre liv – og å leve deretter».
– Hva har dere funnet ut?
– Vi oppdaget at vi virkelig liker å være sammen. Og at hver gang vi opplevde utfordringer, kom vi til hverandre. Vi kjente også virkelig på prisen av å bo i et annet land enn familiene våre. Det er plutselig ikke sånn at man kan ta et fly og være hos dem et par timer senere, sier Jakub.
«Vi savner ikke det som er trivielt for oss, men det vi elsker», sa biskop Bernt I. Eidsvig i én av sine prekener i påsken 2020.
– Hva har dere savnet?
– Den hellige kommunion og trening, kommer det kontant fra Jakub! Vi har savnet å møte våre familier og venner og har gått glipp av tre-fire brylluper.
– Vi så dem selvfølgelig på nett, men det er ikke det samme. Vi gikk også glipp av julen og påsken med våre familier. Og det er veldig spesielt når vi så gjerne ville la dem møte sine barnebarn. Alt dette er umulig. De kan ikke engang være her under fødselen. Dette tror jeg er noe av det vi savner mest, sier han.
For Isabel har tiden vært preget av en kontinuerlig lengsel etter kirken.
– Fordi det er dit vi går når ting er vanskelig, og nå har vi ikke kunnet det. Troen er et tilfluktsted, et sted som jeg kan alltid komme tilbake til og være trygg. Jeg kan stole på Ham som er med meg, ser meg. Jeg kan henvende meg til Gud direkte, eller til mine helgener, sier hun.
«Vi kjente også virkelig på prisen ved å bo i et annet land enn familiene våre.»
Jakub
Tar ikke ting for gitt
Koronatiden har vært en unntagelsestid, og vi har gjort oss helt unike – og individuelle – erfaringer.
– Hvordan vil erfaringene endre måten dere lever livene deres på i fremtiden?
– Mye har allerede endret seg for meg. Pandemien var et vendepunkt for min karriere, en stopp og ny vei som krever tålmodighet. Vi lærte ikke å ta ting for gitt (som reiser for eksempel), men å være takknemlig for alt, resonnerer Isabel.
Jakub forteller først at når de vanlige messerutinene kommer tilbake, går de tilbake til kirken! Deretter kommer han inn på tiden som hjemmekontorist:
– Jeg har vært glad i å være fysisk på jobben før. Nå er jeg mye mer fleksibel. Hvis jeg fortsetter å jobbe hjemmefra, kan jeg være mye mer med familien min.
– Vil dere dele et konkret sitat, en bønn eller salme som har betydd mye for dere under koronapandemien, med oss?
– Jesu bønn for Kirken i Getsemane (vårt bryllupsevangelium) og «Nada de turbe» av Teresa av Avila, sier Isabel, og Jakub siterer Matt 28, 20:
– ‘Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!’
Fakta om pest og pandemi
Svartedauden: Byllepest som rammet Europa i perioden 1347 – 1353. Kom til Norge i 1348. Svartedauden antas å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde. Minst en tredjedel av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs. 50 av 80 millioner.
Spanskesyken: Influensapandemi i perioden 1918 – 1920. 50 – 100 millioner mennesker døde i verden, omkring 15 000 døde i Norge. Dødeligheten var høyest blant barn og unge voksne. Navnet spanskesyken skyldes at spanske myndigheter i mai 1918 var blant de første til å innrømme at det hadde oppstått en ny og mystisk sykdom.
Koronapandemien: Pandemien begynte i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019. Viruset – SARS-CoV-2 – ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020. 30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse». Over 3,5 millioner mennesker har dødd av koronasmitte i verden, 783 har per 1. juni 2021 dødd i Norge.
