«Du gode og tro tjener,kom inn til gleden hos din Herre»
Bilde
Bror Cyril ble født 16. november 1931. Han døde 12. mars 2021, 93 år gammel, etter 63 år i klosterlivet. Han gikk inn i Cîteaux som lekbror – en konvers – og i 1957 ble han sendt som forsterkning til klosteret Grandselve i Kamerun (grunnlagt av klosteret Aiguebelle), der noen brødre fra Cîteaux bidro med hjelp. Fra nå av spurte bror Cyril seg selv: «Hvorfor grunnlegger ikke vi?»
Da han kom tilbake til Cîteaux for å avlegge sine høytidelige løfter i 1966, tilpasset han seg alle de nye bestemmelsene om klosterliv etter Annet Vatikankonsil. Han var utrettelig både i arbeid og i bønn. Etter flere år som tømrer, viet han seg til klosterets osteproduksjon. Han ivaretok dette arbeidet i 40 år.
I 2006 kom p. Joel til Norge for å være en seks måneders tid på Tautra. I denne perioden oppsto ideen om å grunnlegge noe i Norge. Han kom tilbake til Cîteaux i januar 2007 med prosjektet i kofferten. Det var mye å snakke om før bestemmelsen ble tatt i 2008.
Br. Cyril hørte mye av dette, men sa ikke noe. Et medlem av kommuniteten foreslo at en eldre bror kunne være med i gruppen – og dem hadde vi mange av i denne perioden: Br. Cyril var 81 år og yngst blant disse. Derfor ba abbeden ham om å delta i stiftelsen av Munkeby-klosteret i Norge. Han sa ja, uten et øyeblikks nøling. Br. Cyril begynte å studere norsk og ble, ved sin bønn og sin tjeneste, en søyle i den lille, nye kommuniteten.
Han var glad for å være her, og for å kunne fortsette å arbeide med ysting på Munkeby. Han var ansvarlig for å pakke osten, forberede forsendelser til kunder og passe på at det ikke manglet ost i butikken på vår parkeringsplass.
I Norge ble han en stor suksess: Han hadde mange venner og venninner i alle aldre. Da dødsbudskapet ble delt med de nærmeste i Norge, var det mange godord å høre: «Han vant Norges og nordmenns hjerter». Selv sa han at i Norge hadde han oppdaget Vennskapet. Han måtte dra tilbake til Cîteaux i 2014 på grunn av leukemi, og gjenopptok livet i brorskapet som om ingenting hadde skjedd. Han pakket ost også her så lenge hans krefter gjorde dette mulig. Han tilbrakte timer foran tabernaklet og leste Bibelen på norsk – slik han hadde fått beskjed om av f. Joel å fortsette med – og lydig som han hadde vært hele sitt liv, gjorde han det.
Kort sagt, bror Cyril var en munk!
Bilde
Det var en stor glede for mange at han kunne komme tilbake og være to uker på Munkeby i 2018. Han sa at om kroppen måtte flytte tilbake til Frankrike, ville hjertet bli i Norge.
Før han dro hit i 2009, laget han korset som nå står på Munkeby, der vi plantet det 14. september samme år. Det var rundt dette korset – og under samme skinnende sol som i 2009 – at vi samlet oss for å be Non klokken 14.00 søndag 14. mars. Da var han nettopp begravet på Cîteauxs kirkegård.
