Kommentar: Stengte kirker – er troslivet uten betydning?
Bilde
Publisert 18. februar 2021
|
Oppdatert 18. februar 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
MENING: Dette er en kommentar. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Bilde
SAMLET PÅ ASKEONSDAG:St. Olav katolske domsogn, Trondheim, feiret utendørsmesse på årets askeonsdag. I andre deler av landet, slik som i Oslo, er heller ikke dette tilltatt. «Vi ber om rettferdig behandling og at myndighetene inntar en løsningsorientert tilnærming til vårt behov for å delta i det vi kaller Den hellige messe», skriver artikkelforfatterne. Foto: Jan Erik Kofoed
KOMMENTAR: Hva med kristenlivet? Mens polet ble hasteåpnet er det ikke et knyst om landets religiøse liv, skriver priorinne sr. Anne Bente Hadland, advokat Håkon Bleken og professor Janne Haaland Matlary.
«Jeg er redd byen nærmer seg et bristepunkt. Både for barn, voksne, idrettslivet og kulturlivet. Det går en grense for hvor stor belastning folk kan bære», sa byrådsleder Raymond Johansen under pressekonferansen 9. februar 2021.
Hva med kristenlivet? Mens polet ble hasteåpnet er det ikke et knyst om landets religiøse liv.
Religion er fundamentalt for mennesket
Enda en gang har vi måttet konstatere at kirkene skal være stengt, og at det heller ikke er mulig å samles utenfor kirkerommet til gudstjenester. For oss katolikker er deltagelsen i messen fundamental. Folkeansamlingen til en katolsk messe kan ikke sammenlignes med forholdene utenfor Ullevål før en fotballkamp eller utenfor og inne i konserthuset eller åstedet for en pop-konsert. Mens kirkene har sine messer i Italia, Frankrike og de fleste andre land, er de lukket i Norge.
Da pave Frans nylig holdt sin årlige tale til det diplomatiske korps, var Covid-19 et hovedanliggende: «Religion er et fundamentalt aspekt ved menneske og samfunn og kan ikke elimineres. Selv om vi søker å beskytte menneskeliv fra spredningen av viruset, er ikke menneskets åndelige og moralske dimensjon mindre viktig enn den fysiske helsen».
Påsken kan igjen bli «avlyst»
Vi kristne ber ikke om særbehandling. Vi er lojalt med på «dugnaden». Men vi ber om rettferdig behandling og at myndighetene inntar en løsningsorientert tilnærming til vårt behov for å delta i det vi kaller Den hellige messe. Nå er påsken, det største kristne høytid, igjen i fare for å bli «avlyst» – som påsken, pinsen og julen i fjor – og gjennom hele året nesten hver eneste søndagsmesse.
Vår erfaring er at kirkegjengere opptrer ansvarlig med den nødvendige sosiale distansering osv.. Disiplinen er en helt annen enn vi ser i butikker. Da begynner man å føle seg usaklig forskjellsbehandlet, også kalt diskriminert.
Plikt og glede å gå i messe
Vi ser ikke ett eneste argument som taler for å holde kirker stengt. Eneste måtte være at kirkebesøk og trospraksis er av så liten betydning for dem som styrer, at de enten har glemt oss eller mener at tro og trospraksis er irrelevant eller uviktig. For en katolikk er det en plikt å gå i messen hver søndag, fordi man trenger sakramentene og å høre Guds ord. Det er også en glede og en nødvendighet, for mennesket lever ikke av brød alene. Det er faktisk uhyre viktig for oss å kunne gå i messen; det er ikke en kulturell aktivitet, men livgivende for sjelen.
At det etter omstendighetene må være adgangsbegrensning i kirker og gudshus, er selvsagt, men antall tillatte bør være regulert ut fra kirkerommets eller forsamlingslokalets størrelse – som man gjør overalt ellers. Full nedstengning er meningsløst.
I AFTENPOSTEN:Innlegget sto først på trykk i Aftenposten 17. februar 2021.
Fullt mulig med utendørsmesser
Bilde
Vi hadde håpet at vi ihvertfall skulle få innlede fastetiden i våre kirker. Den startet askeonsdag, i år 17. februar, en dag med faste og tradisjon for å gå i messe.
Det er fullt mulig å avholde messer med det nødvendige smittevern, slik vi har gjort gjennom snart et år. Og vi kan ha utendørs messer med total sikkerhet for smitte – vi tåler kuldegrader i en liten time. Det finnes ingen reell grunn til å stenge kirkene eller forby utendørs messer.
Priorinne sr. Anne Bente Hadland, OP, Sta Katarinahjemmet
