«JEG ROPTE TIL HERREN OG HAN HØRTE MEG!» Salme 3:4
«I dine hender overgir jeg min ånd, du forløser meg,
Herre, du trofaste Gud.» Salme 31:6
Sr. Hilde Bahlmann CSJ, født 11.06.1933 i Varrelbusch/ Tyskland, sovnet inn 1. januar 2021 på St. Josephsøstrenes Hjem, Grefsen.
Requiem kl. 11.00, fredag 8. januar i Kristi Konge Kapell, deretter begravelse på Grefsen kirkegård.
På grunn av koronapandemien er deltagelsen begrenset til kun medsøstre.
Før sr. Hilde Bahlmann kom i klosteret hadde hun lært kjøkkenet og arbeidet 4 år i et feriehjem for barn, som søstre fra en annen
kongregasjon hadde ansvar for. Sr. Hilde hadde en slektning som er biskop i Brazil. Hun ville også tjene Kirken utenfor sitt hjemland. Da hun fikk kontakt med St. Josephsøstrene og etter bønn og overveielse kjente hun at hun hørte hjemme der.
Hun begynte sitt postulat hos St. Josephsøstrene i Albachten, Tyskland 1. februar 1959. 15. august 1961 avla hun sine første løfter på St. Joseph Institutt i Oslo og sine evige løfter 15. august 1966.
I 1962 ble hun utdannet som hjelpepleier på Vor Frue sykepleieskole. Fra 1965 til 1974 var hun hjelpepleier på Vor Frue Hospital. Fra 1974 til 1981 arbeidet hun som hjelpepleier på St. Josephsøstrenes Hjem på Grefsen. I 1 ½ år var hun ansatt på Glemmen aldershjem og bodde i kommuniteten i Fredrikstad. Desember 1982-1988 kom hun tilbake som hjelpepleier på St. Josephsøstrenes Hjem på Grefsen. Fra 1988 -1993 bodde hun på St. Josephs Institutt i Akersveien, og i 1988 hadde hun et sabbatsår. Et år med religiøs fornyelse og utdypning av Spiritualiteten.
Sr. Hilde var meget from og hadde en spesiell andakt til Guds mor Maria. Hun likte å synge felles tidebønner og var også medlem av sangkoret.
I 1993 kom hun igjen til St. Josephsøstrenes Hjem, og hjalp til som kjøkkenassistent. Der var hun noen år, og fikk den
tunge diagnosen hjernesvinn. Så kom hun til sykeavdelingen på Grefsen, hvor hun var inntil hun døde 1. januar 2021.
Som person var sr. Hilde livsglad og hadde lett for å få kontakt med folk. Hun var humoristisk og hadde sans for spøk og latter. Hun var stort sett opplagt og blid, og både ansatte og medsøstre var glade i henne. Hun var hjelpsom og villig til å stå til tjeneste.
Hennes siste tid på sykeavdelingen var nok en tung tid. Hun likte å få besøk, og særlig glad ble hun når våre unge søstre sang med og for henne. Hun var glad i Maria, Guds mor, og ba ofte til henne. På 1. januar Festen for Guds Hellige Mor Maria, hentet vår Herre henne hjem, midt under vår vesper- gudstjeneste. En medsøster og to sykepleiere var tilstede da hun sovnet stille og rolig inn.
Vi takker henne for hennes innsats for Kirken og samfunnet, ja for hennes liv i bønn og arbeid som har betydd mye for oss og mange andre.
Vi ber om forbønn for sr. Hilde, hun er nå også en god forbeder for oss alle.
Må hun hvile i Guds kjærlighet og fred.