Publisert 8. januar 2021
|
Oppdatert 8. januar 2021
Linken er kopiert til utklippstavlen!
– Å ødelegge religiøse gjenstander handler om å vise hvem som har makt
Bilde
GJENSTAND FOR TRO: – Religiøse gjenstander har blitt brukt på alle slags vis: De har blitt båret i prosesjon, plassert på hjemmealtre og vært fokuspunkt i hellige bygg. Men de har også vært dagligdagse, forteller Nora Stene, 1. amanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.Foto: UiO ,Ellen Evju Jahr
Tidligere var forskere særlig opptatte av å studere de troendes ideer og religioners læresetninger. De senere årene har det vokst frem en ny interesse for religiøse gjenstander som kalles studiet av materiell kultur.
– Det som er spennende med gjenstander er at de ikke bare har én betydning. På mange måter «blir de til» når de blir tolket og brukt, sier Nora Stene, 1. amanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo og spesialist på nettopp materiell kultur.
– Hvordan er gjenstander blitt brukt i religionsutøvelse oppigjennom tidene?
– Religiøse gjenstander har blitt brukt på alle slags vis: De har blitt båret i prosesjon, plassert på hjemmealtre og vært fokuspunkt i hellige bygg. Men de har også vært dagligdagse. Bestemte plagg, som jøders kipa og muslimers hijab, er religiøse gjenstander som sier noe om identitet og tilhørighet. Små ting, som bilder til å ha i lommeboka, kan ha stor betydning for den enkelte i hans eller hennes religiøse hverdagsliv.
– Skiller dagens bruk seg fra fortidens?
– Her er det glidende overganger. Om det som ligger lengst tilbake vet vi minst. Noe av det som kjennetegner dagens religiøse gjenstander, er at de kan være kjent over landegrensene. Via internett kan du kjøpe bilder av en helgen du kjenner fra det landet der du kanskje bodde før, og via industrien kan slike bilder masseproduseres og bli rimelige nok til at mange kan skaffe seg dem.
Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen
St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk her.
– I 2002 sprengte Taliban buddha-statuene i Bamiyan. Hvorfor ødelegger troende hverandres trosgjenstander (ikonoklasme)?
– Å ødelegge religiøse gjenstander handler om å vise hvem som har makt. I stridene mellom Øst- og Vest-kirken ble mange ikoner ødelagt. Da reformasjonen kom til Norge, ble Maria-bilder gjemt unna for ikke å bli ødelagt av de nye makthaverne. For ekstreme muslimske retninger blir bildegjengivelser i dag brukt som begrunnelse for angrep på andre grupper.
– Karikaturstriden i Frankrike er eksplosiv med internasjonale konsekvenser. Hva sier den om forskjellene mellom kristen og islamsk bruk av gjenstander og bilder i trosutøvelse?
– I kristen tradisjon er det aksept for å avbilde det/den du tror på, med viktige nyanser: De ortodokse kirkene vil bare ha todimensjonale bilder (ikoner), mens Den katolske kirkeetterhvertogså omfavnet å lage statuer. Noen av de protestantiske kirkene vil ha minst mulig dekor. Blant muslimer er det også forskjeller. Shia-muslimer har en lang tradisjon for å male bilder som viser profeten Mohammad, ofte med ansiktet dekket til, mens den større sunni-retningen alltid har avvist at profeten kan avbildes. Isteden har sunni-islam fremelsket kalligrafi som en måte å uttrykke fromhet på.
Den mest mystiske gjenstand
– Hva vil du si er typisk for bruk av gjenstander i katolsk trosutøvelse?
– Den katolske kirke har valgt å bruke fysiske gjenstander for å uttrykke lære og hengivenhet. Noen gjenstander, som kirkekunst, har fungert som «lærebøker» for hva Kirken vil formidle. Andre gjenstander, som et nattverdsoblatene, bærer i seg selv den mest inderlige og mystiske siden ved troen.
– Den vanligste katolske trosgjenstanden er antageligvis korset om halsen, i Norge i mange tilfeller olavskorset. Hva kan du si om bruken av denne både personlige og hverdagslige trosgjenstanden?
– Korset som bæres om halsen har den egenskapen at det kan vises og skjules etter behov. Det kan vise noen utad hvem du er, men om omstendighetene gjør at dette ikke passer, kan det bæres som en skatt som gir likevel gir deg velsignelse. Korset bæres fysisk på kroppen, og knytter de troende til det de verdsetter høyest.
Artikkelen ble første gang publisert i St. Olav kirkeblad 4-2020.
