ADVENTSREFLEKSJON DEL 3: I løpet av denne serien vil p. Reidar Voith, p. Khiem Nguyen Duc, p. Valdemaras Lisovskis og p. Frode Eikenes presentere kirkebønnene som bes hver søndag i advent, samt gi tips til hva man kan gjøre eller fokusere på i løpet av adventstiden som en forberedelse til den kommende feiringen. Kirkebønnene er ofte svært gamle tekster fra Kirkens tradisjon. De er i seg selv små stykker teologisk poesi, med nær forbindelse til lesningene og andre tekster i messen.
HERREN ER NÆR: Tredje søndag i Advent kaller vi ofte for «Gaudete» søndag. Det kommer av dagens inngangsvers «Gled dere i Herren, atter sier jeg: Gled dere, for Herren er nær». Foto: iStock.
P. Valdemaras Lisovskis presenterer kirkebønnen 3. søndag i advent.
P. Valdemaras er ansvarlig for litauisk sjelesorg i Oslo katolske bispedømme og Trondheim Stift.
Kirkebønn 3. søndag i advent:
«Herre, vår Gud, du ser ditt folk vente med lengsel på festen for Herrens fødsel. Styrk oss og la oss oppleve gleden over så stor en frelse. Hjelp oss alltid å feire den med høytid og jublende fryd. Ved vår Herre...»
«Gaudete in Domino semper: iterum dico, gaudete. Dominus enim prope est». Dette er dagens inngangsvers som på norsk lyder «Gled dere i Herren, atter sier jeg: Gled dere, for Herren er nær». Tredje søndag i Advent kaller vi ofte for «Gaudete» søndag. Dette navnet kommer fra inngangsverset på latin.
Hvorfor sier vi «gled dere i Herren» midt i adventstiden? Hvorfor er den liturgiske fargen rosa og ikke fiolett på denne søndagen?
Begynnelsen på adventstiden er også begynnelsen på et nytt liturgisk år, og da byttes den liturgiske fargen fra grønt til fiolett. Vi ser adventskrans med fire lys som vi tenner en etter en som et tydelig tegn på at tiden nærmer seg. Vi kommer inn i et «forberedelsesmodus» på Herrens fødsel. Når man bestemmer seg for at noe skal forberedes, lager man ofte en fornuftig plan på hva som konkret skal til for at den kan gjennomføres slik at man oppnår ønsket resultat. Første og andre søndag i advent kaller oss til å rette veier for Herren som kommer. Faste og bot blir våre verktøy som trer inn for å knuse og nedlegge vår egen egoisme, stolthet, misunnelse, latskap og mange andre synder som sammenlignes med høye fjell og dype daler som står i veien for Gud.
Teologisk sett kan ingenting stoppe Guds nåde og barmhjertighet hvis ikke mennesket selv sperrer seg inne i sin egen egoisme. Seieren over den kommer ikke uten kamp og vårt bidrag som Bibelen symbolsk presenterer i dagens Evangelium: «Rett veien ut for Herren!" som profeten Jesaja har sagt. Mange troende tar ansvar for å kjempe mot egne synder og vaner ved begynnelsen av adventstiden. Etter hvert mister kanskje noen motet eller begynner å tvile på sine egne krefter. Noen begynner å ha det vanskelig å se formålet med disse utfordringene.
«Herre, vår Gud, du ser ditt folk vente med lengsel på festen for Herrens fødsel», ber vi i kirkebønnen som gjenspeiler vårt håp. Rosa lys i adventskransen som vi tenner og den rosa fargen som brukes denne søndagen i liturgien blir et synlig tegn som trøster oss: ikke mist ditt mot, ikke tvil på dine krefter i kampen mot synd og fristelser fordi Herren allerede er nær. Vi ber i kirkebønnen videre med slike ord: «Styrk oss og la oss oppleve gleden over så stor en frelse. Hjelp oss alltid å feire den med høytid og jublende fryd.»
Til slutt la oss høre nøye og med glede etter dagens kommunionsvers: «Vær frimodige og frykt ikke! Se, vår Gud kommer til oss med frelse.»
P. Valdemaras Lisovskis
- Neste mandag kan du lese p. Frode Eikenes refleksjoner rundt fjerde søndag i advent.
Les de andre artiklene i serien:
- Første søndag i advent: Vi ber om Herrens hjelp til å forberede oss på Kristi komme
- Andre søndag i advent: Gi Kristus ditt hjerte