NY LOV: Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) sammen med Hans Majestet Kong Harald og statsminister Erna Solberg under solidaritetsmarkeringen for terrorofrene på Sri Lanka. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Tirsdag ettermiddag den 14. april vedtok Stortinget ny tros- og livssynslov. Tre tidligere lover ble slått sammen til én. Ny livssynspolitikk og finansiering skal gjelde fra årsskiftet.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), sier til avisen Vårt Land at hun er tilfreds med den nye loven.
Tillitsbasert
– Vi ønsker dialogen mellom tros- og livssynssamfunnene og det offentlige velkommen. Jeg tenker det er viktig med både tilsyn og innsyn, men at tillit ligger i bunn, sier Joys til Vårt Land.
Det ble intet bredt politisk forlik om den nye loven, men flertallet var på forhånd sikret gjennom regjeringspartiene H, KrF og V, og FrP. Det fremkom også at de aller fleste politiske partiene i Norge ønsker en aktiv og understøttende tros- og livssynspolitikk.
Disse hovedpunktene ble vedtatt:
- Hele tros- og livssynssektoren får nytt finansieringssystem:
- Alle tros- og livssynssamfunn med minst 50 medlemmer kan få tilskudd.
- For fremtiden skal Norge være et «livssynsåpent samfunn» – fri religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerett.
- Støtten Den norske kirke får per medlem skal være utgangspunkt for støtten tros- og livssynssamfunnene får. Tre lover som regulerte trossamfunnene blir nå til én.
- Det slås fast at Den norske kirke fortsatt «skal ha en viktig rolle i både samfunnet og enkeltmenneskets liv». Kirken skal fortsatt stå for tradisjoner og identitet.
- Den norske kirke finansieres av stat og kommune, andre tros- og livssynssamfunn av staten.
- Det innføres ny ordning med rapportering om likestilling.
- Ny livssynspolitikk og finansiering skal gjelde fra årsskiftet.
(Kilde: vårt Land)