Katolska kyrkan og integrering: – Ser på oss som morgendagens Sverige
Bilde
Publisert 27. april 2020
|
Oppdatert 22. april 2020
Linken er kopiert til utklippstavlen!
44 menigheter
124 000 medlemmer
De største nasjonale gruppene er de polske og de kroatiske
Kardinal Anders Arborelius mener Den katolske kirke i Sverige er som «morgendagens Sverige», der å være innvandrer er gått fra minus til å bety pluss.
Bilde
MYE SNAKK:I 2017 ble biskop Anders Arborelius av Stockholm kreert til historiens første nordiske kardinal av pave Frans. Han har markert seg med en tydelig stemme i svensk integreringsdebatt: – Man har snakket mye om integrering i Sverige, men gjort for lite, for eksempel i boligpolitikken hvor vi har sterk segregering med områder med lavinntektsgrupper og store sosiale problemer samlet, sier han.
– Vi har diskutert om vi skal feire messe på svensk eller på de ulike nasjonale språkene. Men erfaringen tilsier at enkelte katolikker når vi kun med messer og sjelesorg på deres eget språk, sier biskop av Stockholm stift, kardinal Anders Arborelius.
Tekst og foto: Hans Rossiné
Det er rundt 124 000 registrerte katolikker i Sverige, men trolig er det reelle tallet høyere, forteller biskop Anders.
Vokser årlig
Kirken i Sverige vokser med rundt to til tre tusen nye medlemmer i året, selv om rundt tusen melder seg ut, primært fordi de ikke vil betale kirkeskatt. Kirken rommer mer enn hundre nasjonaliteter og har fire store språk utenom svensk: polsk, spansk, kroatisk og arabisk. Den polske gruppen er størst, deretter kommer latinamerikanere og kristne fra Midtøsten. De siste er blitt en stor gruppe i Sverige. Polakker og kroater bosetter seg stort sett i Sør-Sverige, mens de fleste kaldeerne holder hus i Midt-Sverige. – Vil du kalle Kirken i Sverige en integreringsarena? – Mange menigheter fungerer på den måten. For nyankomne er det ofte lettere å bli forankret i samfunnet gjennom en menighet. Men vi har også pastorale utfordringer knyttet til at mange bare holder seg i sin gruppe. – Vi ser at barn av innvandrere ofte er mer aktive ut over egen gruppe enn foreldrene. Foreldregenerasjonen synes det er lettere å være sammen med andre med samme bakgrunn som dem selv. – Så er det også forskjell på de ulike landgruppene. Mange polakker tar med barna sine i gudstjenester som holdes på svensk, de vil at barna skal bli godt integrert i det svenske samfunnet. Vi ser også at polakker og filippinere er de som oftest gifter seg med svensker, mens i andre grupper inngår de ekteskap med folk med samme landbakgrunn.
KONFLIKTFYLT: – Da jeg begynte her som biskop på 1990-tallet var det for eksempel store spenninger i det ungarske miljøet. Det skal ikke stikkes under stol at konflikter fra hjemlandet kan bli forsterket her i Sverige, sier kardinal Arborelius.
Satser på bredde
Bilde
– Finnes det en spesifikk svensk katolisitet i en kirke som rommer så mange ulike nasjonaliteter? – Ja, jeg mener vi tydelig er Den katolske kirke i Sverige, selv om mange føler samhørighet med kirken i landet de kommer fra. Vår utfordring er å finne en bredde i det vi skal satse på. Vi forsøker å samle ulike grupper i større fellesarrangementer, som valfarter, kultur-eventer og naturligvis messer. Vi prøver spesielt å nå ungdommen. – De orientalske kirkene er egentlig egne kirker i forening med oss, men vi gjør mye for å holde stiftet sammen, også når det er konflikter i de ulike gruppene. Da jeg begynte her som biskop på 1990-tallet var det for eksempel store spenninger i det ungarske miljøet. Det skal ikke stikkes under stol at konflikter fra hjemlandet kan bli forsterket her i Sverige, og at vi må forstå dem og forsøke å hjelpe til med å løse dem.
Morgendagens Sverige
– Jeg liker å se på oss som morgendagens Sverige, der det er naturlig med ulike kulturer side om side. Det å være innvandrer er gått fra et minus til å bety et pluss. Styrken vår er at vi samler alle, fra akademikere og vanlige arbeidere til folk på samfunnets skyggeside. Dette spesielt i Stockholm, som er en av Europas mest segregerte byer. Det er områder her hvor det bor flere katolikker enn lutheranere, sier biskop Anders. Han forteller at katolikker også begynner å markere seg politisk. – Vi har to kvinnelige polske katolikker i Riksdagen, en for Moderatarne og en for Miljöpartiet. Men mange katolikker synes det er vanskelig å engasjere seg politisk i Sverige på grunn av de politiske partienes holdning til abortspørsmålet.
– Det virker som integreringen i Sverige har større problemer enn i Norge? – Man har snakket mye om integrering i Sverige, men gjort for lite, for eksempel i boligpolitikken hvor vi har sterk segregering med områder med lavinntektsgrupper og store sosiale problemer samlet. Men jeg må få legge til at mange innvandrere også har jobbet seg opp. – Selv om vi har mange skoler som fungerer bra, så har det svenske skolesystemet problemer. Læreryrket har fått altfor lav status. Mange innvandrerbarn til Sverige kommer med respekt for lærerne, men blir etterhvert påvirket av omgivelsene og mister respekten de hadde i utgangspunktet. Også kriminalomsorgen sliter med å fange opp problemene. Vi ser at arbeidet i fengslene er blitt viktig for vår kirke. På økumenisk basis har vi hatt såkalt «kloster i fengselet». Det har hjulpet mange med en ny start i livet. Kanskje er fengslene i ferd med å bli den mest religiøse delen i Sverige? Her er det ingen som har noe imot å tale åpent om Gud, sier biskop Anders.
«En annen viktig utfordring er å fremme kvinners plass og gi dem større rom i Kirken. Vi må få flere kvinner inn i sentrale roller, også i ungdomsarbeidet.»
Flere kvinner i sentrale posisjoner
Han forteller at Kirken i Sverige har rundt 170 prester, 15 fra Midtøsten. En utfordring fremover blir å finne sogneprester, som vil arbeide i og lede menigheter. – En annen viktig utfordring er å fremme kvinners plass og gi dem større rom i Kirken. Vi må få flere kvinner inn i sentrale roller, også i ungdomsarbeidet. Jeg skulle gjerne sett flere kvinner i strategiske jobber. – Vi ser også at antall ordenssøstre synker i Sverige, selv om vi nylig fikk noen fra Nigeria. Det er vanskelig å få kall, spesielt til apostoliske kvinnelige ordener og det er viktig å holde på klosterstrukturen vår. – Overgrepssakene hefter ennå ved Kirken og vil gjøre det i lang tid fremover. Derfor må vi kontinuerlig vise at vi gjør hva vi kan for å forhindre overgrep. – Vi må også gjøre økumeniske satsninger. En nylig undersøkelse viser at 50 prosent av kristne ungdommer mobbes i skolen på grunn av sin tro, og at også lærere krenker. Dette kan flere trossamfunn ta opp i fellesskap. Og så har vi en stor utfordring i å holde på unge etter konfirmasjonen. Heldigvis kommer mange tilbake når de stifter familie og får barn, sier biskop Arborelius.
Katolska kyrkan i Sverige
Stockholms katolske stift omfatter hele Sverige med 44 menigheter spredt fra Ystad i sør til Luleå i nordøst.
Katolska kyrkan i Sverige har vokst fra rundt 80.000 medlemmer i 2003 til rundt 124 000 i dag. Fremdeles årlig tilvekst på 2 – 3000 nye medlemmer
Den katolske kirke globalt består av 22 orientalske kirker og den latinske kirke. I Sverige er følgende orientalske kirker til stede: Armeniska katolska kyrkan, Eritreanska och etiopiska katolska kyrkan, Kaldeiska kyrkan, Maronitiska kyrkan, Melkitiska katolska kyrkan, Syrianska katolska kyrkan og Syro-malabariska kyrkan. Den kaldeiske biskopen er apostolisk visitator for kaldeere i hele Europa.
Ved siden av de 24 menighetene finnes det også 17 nasjonale misjoner som feirer messe og underviser på eget språk
Kirkens historie i Sverige startet i 1783 da det ble opprettet et eget apostolisk vikariat hvor en biskop eller prest skulle være ansvarlig for sjelesorgen.
Stockholms katolske stift ble opprettet i 1953, etter at Sverige i 1951 innførte egen lov om religionsfrihet.
I 1998 fikk Stockholm stift sin første etnisk svenske biskop: Anders Arborelius (f. 1949). Han konverterte i 1969, trådte i 1971 inn i den uskodde karmelittorden og ble presteviet i 1979. I 2017 ble Arborelius av pave Frans kreert til historiens første nordiske kardinal.
