NY LEDER:Gjennom sosiale medier fôres unge med falske forbilder. Da er det lett å bli skuffet og lei seg. Her har Kirken og NUK et ansvar – vi må ta vare på ungdommene og gi dem et sunt alternativ, mener Norges unge katolikkers nye leder. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Noen syns kanskje det er merkelig at lederen av Norges unge katolikker (NUK) er ferdigutdannet, i fast arbeid og gift. Det gjør ikke Brion Lance Caguiat (31), for ham er det et kall.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Det første Brion husker fra sitt samliv med Kirken, er førstekommunion. Han gikk til katekese i det som var Eikeli menighet og Kristi freds kirke i Bærum. Han skulle ikke bare bryte brød for første gang. Å skrifte var også obligatorisk. Da kom prestasjonsangsten.
– Vi måtet pugge noen setninger og kunne dem utenat. Jeg var så engstelig for å glemme dem og for at Gud skulle straffe meg for det, sier Brion og smiler og ler med hele kroppen før han kommer med et apropos:
– Da jeg høsten 2019 ble valgt til NUK-leder med kontor i Akersveien, møtte jeg Isabel (Hillestad), som er ansatt i St. Olav menighet. Hun var faktisk min første katekeselærer. Vi hadde ikke sett hverandre på mange år, likevel var det som å treffe et familiemedlem, forteller en fortsatt like smilende Brion. Akkurat den erfaringen er viktig for ham, for den viser noe av det han setter størst pris på i Kirken:
– Vi er som en stor familie, konkluderer han og drar en ungdommelig parallell: – Katolsk messe er som en Big Mac (verdens kanskje mest populære hamburger, red. anm.), den smaker like godt uansett hvor i verden du måtte være.
Når Brion er utenlands og feirer messe, kjenner han seg igjen og føler seg hjemme.
NUK ble bonusfamilie
Brions foreldre kommer fra Filippinene. Faren kom til Norge som sjømann og tok seg etterhvert hyre som kokk i Nordsjøen. Moren er sykepleier.
– De møttes i Norge og begge har yrker med turnus. Pappa var mange uker på og så flere uker av, altså hjemme, forteller Brion.
Han var mye sammen med sin eldre bror, og de tok ansvar for hverandre. Da kommer man tett på hverandre.
– Jeg er glad for at vi hadde og har hverandre. Det betyr mye for meg.
Brions familie i Norge er liten, men i Filippinene er den kjempestor.
Bilde
STOREBROR:– På tagalog kaller vi NUK-lederne kuya eller ate, som betyr henholdsvis storebror og storesøster. Foto: Privat
– Nå kan jeg legge til min kones familie i Norge som også er stor. Det merkes godt, spesielt på julaften. Hjemme hos oss er det stille og rolig tidlig på dagen, så drar vi hjem til henne. Da tar det av med typisk filippinsk feiring.
Han ble kjent med sin blivende kone i NUKs lokallag i Bærum, et samlingssted både for første- og annengenerasjons innvandrere fra Filippinene. Brion forteller at det var stor forskjell på fellesskapet i NUK og på skolen:
– Lokallaget ble min annen familie. Mange av de unge som var med da, og er med fremdeles, var på let etter nye venner. De måtte også lære seg norsk, og det var lettere å bli kjent med dem som man delte språk med fra før, sier Brion og forklarer at det som begynte som vennskap, etterhvert ble mer som familie, mens vennene på skolen forble venner:
– Nærheten vi opplever kom også til uttrykk i språket. Vi kaller NUK-lederne kuya eller ate, som betyr henholdsvis storebror og storesøster på den filippinske tagalogdialekten.
Motvekt til individualisme
Brion vokste opp i det han kaller en «typisk katolsk familie». Hva er definisjonen på det? Jo:
– Helt fra jeg var liten, ble min bror og jeg tvunget til å gå i messe, sier han – og ikke nok med det: De måtte også i katekese.
– På den tiden var jo det det aller verste... De andre kunne sove lenge, mens vi ble drasset avgårde, sier Brion, fremdeles med munnen oppslått i det gladeste glis, som så gis et anstrøk av alvor.
– Men, jeg setter veldig pris på det i ettertid. Troen var sentral, men i begynnelsen skyldtes det mor og fars innsats. Etterhvert kom det naturlig. Da synes jeg at NUK lyktes godt med å invitere oss med på aktiviteter, som gjorde tro til en både frivillig og viktig del av ungdomstiden.
Brion er utdannet ingeniør, han er ansatt i Multiconsult, han er gift – og født i 1989. Fremdeles ung, men i NUK stiller han definitivt i veteranklassen.
Bilde
FAMILIE: De Brion møtte i menighetens lokkallag og NUK ble som en forstørret familie. Foto: Privat
– Hvorfor påtok du deg ledervervet i Kirkens ungdomsorganisasjon?
– NUK har gitt meg så mye at jeg ønsker å gi mye tilbake. Det er et oppdrag som tar tid, forklarer Brion. Utover fellesskap med andre katolikker og styrke i troen, trekker Brion frem alle de verktøy NUK både har gitt ham og lært ham å bruke: Planlegging, prioritering, samarbeid – og trening i realisme.
– Vi ofrer mye tid og egen styrke, og erfarer at det nesten alltid ender så godt. Vi gjør det på grunn av Gud, eller for Gud, og vi er kalt til det, presiserer NUK-lederen og forteller at et tillitsverv ikke bare er nyttig for fremtidig karriere, det former deg som person også:
– Ikke minst opplevelsen av hvor verdifullt det er å delta i noe som er større enn en selv. Det er en slags motvekt til individualismen som preger samfunnet så sterkt ellers, mener Brion.
Walk the talk
Han har en følelse av at det er vanskeligere å tilfredsstille unge idag enn da han selv ble med i NUK på 1990-tallet. Dessuten må det skje mye raskere:
– Man må liksom ha mange likes, mange followers. Det handler mer om at andre legger merke til eller setter pris på det en gjør enn ens egen følelse av å ha gjort noe viktig og riktig, sier Brion. Han tror på verdien av å lære seg å verdsette den innsatsen man gjør, uten at den må synes eller markedsføres.
Bilde
STYRKE: Troen hjelper oss til å finne en hensikt med livet, studier og andre aktiviteter, mener Brion. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Hvis pave Frans hadde ringt deg opp og sagt, «Du Brion, kan du gi meg et råd? Hvordan skal Kirken nå inn i hjertene til de unge idag?» Hva ville du svart?
Nå slutter Brion å smile. Han snurrer rundt på stolen, myser med øynene, konstaterer «godt spørsmål» før han vipper seg frem mot bordkanten med rede svar på tungen:
– Mange ungdommer ser kun på sluttstreken, på målet. De ser ikke på reisen dit. For å få størst mulig engasjement hos unge, så er det viktig for lederne å få dem til å sette pris på hele reisen. Sosiale medier er besatt av resultatet, som er perfekt, polert – og redigert. Man ser ikke innsatsen som er lagt ned, offeret som er gjort, i et Instagram-bilde eller en Facebookpost, sier Brion.
Han er opptatt av at vi må trene opp evnen til å sette pris på de små skrittene, for det er de som gradvis leder deg nærmere målet.
– Om man skal vinne ungdommens hjerte, må man legge vekt på veien, og dessuten være ekte: Man kan ikke skjule noe for ungdom, sosiale medier gjør alt så synlig og gjennomskuelig: ‘Walk the talk!’, oppfordrer Brion og minnes pave Benedikts ord til ungdommen: «Denne verden tilbyr deg komfort, men du er ikke skapt for komfort – du er skapt for storhet!».
– Det er et av mine yndlingssitater, forteller han med munnvikene høyt hevet.
Bilde
BEST VERSJON: Vår oppgave er ikke å bli en kopi av andre, men å arbeide for å bli en så god versjon av oss selv som mulig, mener Brion. Foto: Privat.
– Den katolske kirke har vært gjennom en rekke kriser og skandaler de siste årene, de fleste har med overgrep og misbruk å gjøre. Har du noen gang tenkt at «dette prosjektet vil jeg ikke være med på lenger»?
– Utrolig bra spørsmål! Jeg har vært borti tanken før. Jeg har vært med å arrangere leir i Plymouth, England, der de tidligere har hatt historie med overgrep og misbruk. Før leiren var alle lederne nødt til å presentere politiattest, sier Brion, og forteller at foreldrene han møtte var skeptiske til å sende barna sine på leir. Det gjorde ham trist.
– Opplevelsen har motivert meg enda mer til å delta! Man kan ikke la konsekvensene av handlingene til enkelte mennesker ødelegge for så mange andre. I dag er jeg også med i en arbeidsgruppe i Oslo katolske bispedømme, som skal diskutere og presentere forebyggende tiltak mot overgrep og seksuell trakassering. Arbeidsgruppen ledes av psykolog Huan Nguyen.
«Gjennom sosiale medier fôres unge med falske forbilder. Da er det lett å bli skuffet og lei seg. Her har Kirken og NUK et ansvar – vi må ta vare på ungdommene og gi dem et sunt alternativ.»
Falske forbilder
Brion diskuterte hvorfor man trenger tro med en ikke-troende venn for litt siden. Vennen sa: «Vi har det for godt. Vi har det så godt at vi ikke trenger å tro.» Brion er ikke enig.
– Hva i vår samtid aktualiserer det å tro, å være en aktiv og ung troende i Den katolske kirke?
– Mitt inntrykk er at mange unge – stadig flere – sliter med en tomhetsfølelse og depresjon. Psykiske utfordringer forsterkes av sosiale medier, som danner et perfekt, men galt bilde av hvordan man skal ha det. Unge fôres rett og slett med falske forbilder. Da er det lett å bli skuffet og lei seg. Her har Kirken og NUK et ansvar – vi må ta vare på ungdommene og gi dem et sunt alternativ.
– Hvordan?
– Troen hjelper oss til å finne en hensikt med livet, studier og andre aktiviteter. Det kan være mye styrke å hente i vissheten om at Gud har skapt hver av oss i sitt bilde. Vår oppgave er ikke å bli en kopi av andre, men å arbeide for å bli en så god versjon av oss selv som mulig, sier Brion, og minner oss på at unge er blitt hekta på selvbekreftelse. Uteblir den, kommer skuffelsen og tomheten.
– Gud bekrefter hele tiden at han elsker dem. Ham kan de stole på.
– Har du en helt eller et forbilde? Kan du fortelle om ham eller henne?
Bilde
– Litt klisjé, kanskje, men her må jeg si pappa. Han har jobbet 40 år i Nordsjøen, så han var mye borte da vi var yngre. Det gjorde nok at den tiden vi hadde sammen ble litt spesiell, ettersom vi så ham sjelden. Det som har imponert meg mest, er hvordan troen hans har utviklet seg gjennom årene, sier Brion.
Faren var ikke «veldig troende» da han var yngre, men så giftet han seg og ble påvirket av sin kone, Brions mamma. Nå er det som oftest han som drar med hele familien til messe.
– Han har nok en del egenskaper som jeg liker å tenke at jeg har arvet: Han er tålmodig, arbeidsvillig og svært imøtekommende, sier Brion, som har funnet god støtte i mor og far. Begge var koordinatorer i NUK-lokallaget da han og broren var yngre.
– Jeg kan i stor grad takke dem for den troen jeg har i dag.
FORBILDE: Brions forbilde er hans egen far. Han jobbet i Nordsjøen og var mye borte da de var yngre. – Det gjorde at den tiden vi hadde sammen, ble spesiell. Foto: Privat
Fakta Brion Lance Caguiat
Bilde
Aktuell: Nyvalgt leder av NUK
Født: 1989
Bosted: Oslo
Sivilstatus: Gift med Jastinn Hail Motil Caguiat
Arbeid: Ingeniør, Multiconsult
Utdannelse: Byggingeniør (HiO) og sivilingeniør (NTNU)
Nov 2019– : Leder for Norges Unge Katolikker (NUK)
2014–2015: Medlem av NUKs arbeidsutvalg
2010–2016: Styreleder for Youth for Family and Life (YFL)
