Pave Frans fordømmer den «barbariske gjenoppblomstring» av anti-semittisme som vi ser flere steder i verden, og han understreker viktigheten av å respektere hver enkelt menneskes verdighet.
-Det er urovekkende å se, i mange deler av verden, en økning i egoisme og av likegyldighet, en økende mangel på omtanke for andre og en holdning som sier at livet er bra så lenge det er bra for meg. Og når ting så går dårlig, slippes sinnet og ondskapen løs, sa pave Frans, ifølge Catholic News Agency (CNA), da han mandag 20. januar møtte en delegasjon fra det Los Angeles-baserte Simon Wiesenthal-senteret, en jødisk menneskerettighetsorganisasjon som virker over hele verden for å motvirke enhver form for antisemittisme, rasisme og hat mot minoriteter. Møtet fant sted i anledning den kommende 75 års markeringen for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau.
Populisme
-Alt dette skaper grobunn for de mange former for polarisering og populisme som vi ser rundt oss i verden i dag, og hvor det legges grobunn for hat. Selv nå nylig har vi vært vitne til en barbarisk gjenoppblomstring av antisemittisme. Jeg fordømmer nok en gang på det sterkeste alle former for antisemittisme, sa paven ifølge CNA.
Be i stillhet
CNA skriver at pave Frans mintes sitt besøk i nazistenes utryddelsesleire i Polen i 2016:
-Jeg dro dit for å reflektere og for å be i stillhet. I vår verden, med sine virvelvinder av ulike aktiviteter, har vi vanskelig for å ta pauser, til å se innover og til å lytte i stillhet til bønnene fra den lidende menneskehet, sa pave Frans, og fortsatte:
-Hvis vi mister vår hukommelse, ødelegger vi vår fremtid. Måtte den kommende markeringen av den ubeskrivelige grusomheten som menneskeheten opplevde for 75 år siden, tjene som en invitasjon til å ta pause, til å lytte i stillhet og til å minnes. Vi er helt avhengige av å gjøre dette for ikke å ende opp som likegyldige mennesker.
Gasskamre
Mellom 1940 og 1945 myrdet nazi-regimet 1,1 millioner mennesker i Auschwitz-leirene. Mange ble drept i gasskamrene umiddelbart ved ankomst til leiren. Seks millioner jøder døde i Holocaust.
Pave Frans roste Wiesenthal-senterets virksomhet og samarbeidet de har med Den hellige stol om å gjøre verden til et bedre sted med respekt for menneskeverdet.
-Denne verdigheten har ethvert menneske, uavhengig av etnisk opprinnelse, religion eller sosial status. Det er viktig at det undervises i toleranse, gjensidig forståelse, religionsfrihet og fremme av fred i samfunnet.
Nostra Aetate
Pave Frans henviste, ifølge CNA, til Det annet vatikankonsils erklæring Nostra Aetate, om Den katolske kirkes forhold til andre religioner, og som bekrefter det åndelige fellesskapet mellom kristne og jøder.
-Jeg opplever at vi, fremfor alt, er kallet til slik tjeneste i dag, at vi ikke må gå veien til distanse og eksklusjon, men til nærhet og inkludering. Vi skal ikke tvinge frem løsninger, men sette i gang arbeidet med å komme nærmere hverandre, påpekte pave Frans og sa at samarbeidet mellom katolikker og jøder må ha fokus på å forsvare de mest utsatte.
Må bekjempes
Paven sa at vi må bekjempe grunnårsakene til dagens antisemittisme: «Vi må forplikte oss til å pløye i jord der hat vokser og så fred der i stedet.»
Antisemittisk vold og trakassering har økt i Europa den siste tiden, særlig i Tyskland, Nederland og Belgia, ifølge EUs byrå for menneskerettigheter.
Årvåken
Pave Frans har ofte uttalt seg mot antisemittisme. I mars 2019 sa han at det er viktig å være «årvåken» mot antisemittiske holdninger, for å forhindre liknende grusomheter som Holocaust.
-Jeg understreker at enhver form for antisemittisme innebærer at en kristen avviser sin egen opprinnelse, det er en fullstendig motsetning, sa pave Frans, skriver CNA.
HOLOCAUST-MARKERING: Kronprins Haakon fotografert under World Holocaust Forum ved Yad Vashem holocaust-minnesenteret i Jerusalem der det torsdag 23. januar ble markert at det var 75 år siden nazi-leiren Auschwitz ble frigjort. Sammen med statsminister Erna Solberg representerer kronprinsen Norge under markeringen i Auschwitz i Polen mandag 27. januar. FOTO: REUTERS/Ronen Zvulun/Pool
Verdensledere samlet seg torsdag 23. januar i Jerusalem for å markere holocaust og at det er 75 år siden Auschwitz-Birkenau ble frigjort. Fra Norge deltok kronprins Haakon.
– I dag samles vi, nærmere 50 nasjoner, for å sammen si «aldri igjen», sa USAs visepresident Mike Pence da han talte til forsamlingen ved holocaust-minnesenteret Yad Vashem vest i Jerusalem, der markeringen ble avholdt.
I tillegg til Pence er Russlands president Vladimir Putin, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias prins Charles og presidentene av Tyskland, Italia og Østerrike blant de mer enn 40 lederne som deltok i markeringen.
Norge var representert ved kronprins Haakon.
Historisk
Markeringen er den største politiske samlingen av internasjonale gjester i Israel noensinne og skjer i forbindelse med at det mandag er 75 år siden frigjøringen av Auschwitz-Birkenau. Over én million jøder ble drept i konsentrasjons- og tilintetgjørelses-leiren, som ble frigjort av sovjetiske soldater 27. januar 1945.
– Dette er en historisk samling, ikke bare for Israel og det jødiske folk, men for hele menneskeheten, sa Israels president Reuven Rivlin.
Antisemittisme i vår tid
I tillegg til å minnes holocaust og frigjøringen av Auschwitz-Birkenau har arrangementet som mål å rette oppmerksomhet mot antisemittisme i dag.
– Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi tyskere har lært av historien én gang for alle. Men jeg kan ikke si det når kun en tykk dør av tre stopper en høyreekstrem terrorist fra å forårsake et blodbad i en synagoge i byen Halle på Yom Kippur, sa Tysklands president Frank-Walter Steinmeier med henvisning til et angrep i den tyske byen i oktober i fjor.
Storbritannias prins Charles sa at lærdommen fra holocaust dessverre er relevant også i vår tid. Frankrikes president understreket at antisemittisme igjen er på frammarsj, og at dette ikke er et problem kun for jøder.
– Nei, det er først og fremst et problem for alle andre, sa Macron.
Påminnelse
Også kronprins Haakon deltok under markeringen.
– Det minner oss om de viktigste verdiene som vi ønsker å bygge samfunnet vårt på, samt hva som kan skje, hvis vi ikke legger tilstrekkelig vekt på nettopp de verdiene. Og da tenker jeg særlig på det at alle mennesker er like mye verdt, sier kronprinsen til TV 2, ifølge NTB.
Rundt 100 holocaustoverlevende deltok i markeringen sammen med de mange utenlandske gjestene. 6 millioner europeiske jøder døde under holocaust, 1,1 millioner av dem i tyskokkuperte Polen.
FELLES ANSVAR: - Vi må alle forhindre at noe lignende som holocaust skjer igjen, sier Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Felles ansvar
-Å minnes holocaust og hindre at noe lignende skjer igjen, er en del av vårt felles ansvar, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
Søndag 19. januar deltok hun og kolleger fra rundt 35 land på en konferanse i Brussel om holocaust og bekjempelse av antisemittisme. Det er ventet at det vil komme en erklæring der landene igjen forplikter seg til å holde minnet om holocaust i hevd.
– Jeg tror noe av det viktigste vi kommer til å legge vekt på her inne er arbeidet som gjøres nasjonalt, altså gjennom handlingsplanen mot antisemittisme, som skal fornyes og forlenges i år, sier Eriksen Søreide til NTB.
Fremmarsj
– Vi ser dessverre at antisemittisme er på fremmarsj mange steder i Europa, og jeg tror nok det kommer til å være et visst alvor over situasjonen her inne. legger hun til.
Deltakerne i Brussel representerer medlemmene i den internasjonale organisasjonen IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance), der også Norge er medlem.
Vår nære historie
– Vi har vært med i mange år. Det er viktig for oss fordi vi har mange jøder i Norge, som er en usedvanlig viktig del av vårt samfunn og som bidrar på alle plan og nivåer, sier ministeren.
– I tillegg er dette en del av vår nære historie. Det er fortsatt tidsvitner igjen, men ikke mange, og vi har et felles ansvar for å holde hukommelsen og forståelsen ved like, både for hvordan det kunne skje, og ikke minst for å hindre at det skjer igjen.
Flere markeringer
Ministermøtet ble holdt en uke før 75-årsdagen for frigjøringen av utryddelsesleiren Auschwitz, som lå i det tyskokkuperte Polen under andre verdenskrig. Årsdagen markeres 27. januar i leiren, som i dag er museum og minnesmerke. Fra Norge deltar kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg (H).
Søndag er for øvrig 75-årsdagen for frigjøringen av gettoen i Budapest, der det bodde rundt 70.000 jøder mot slutten av krigen. Rundt 550.000 ungarske jøder var blant de rundt 6 millioner jødene som ble drept i Nazi-Tysklands industrialiserte folkemord. I tillegg ble millioner av andre drept av naziregimet, inkludert romfolk, politiske fanger, religiøse dissidenter, homofile og psykisk utviklingshemmede. (Catholic News Agency/NTB)