Bokomtale: Utmerket bok om Polen

Publisert 4. oktober 2019 | Oppdatert 17. desember 2019

 

«Man kan ikke skrive en bok om Polen uten å nevne Den katolske kirkes rolle. Brekke undrer seg over fader Rydzyks mektige mediakonsern og hans «grå eminense»-rolle i politikken.» 

KLAR OG PEDAGOGISK: «Hun vet godt hvilke aspekter det er nødvendig å belyse for en norsk leser. Først, Polens fortid som et tolerant, multikulturelt land. Dernest, de viktigste milepælene som har ført til situasjonen i dag. Det nåværende politiske landskapet forklarer Brekke på en klar og pedagogisk måte», skriver Ewa Siarkiewicz-Bivand om Ingrid Brekkes (bildet) bok «Polen. Aske og diamanter».

 

 

«Polen. Aske og diamanter» er et fascinerende verk som, med forfatterens egne ord, kan «bidra til økt kunnskap om landet Norges største innvandrergruppe kommer fra», et land som spiller en viktig rolle i dagens Europa.

 
  • Forfatter: Ingrid Brekke
  • Bok: «POLEN. ASKE OG DIAMANTER»
  • Forlag: Humanist forlag, 2019
  • Antall sider: 324

 

Omtalt av Ewa Siarkiewicz-Bivand


Boken er et forsøk på å forstå den nåværende politiske agendaen i Polen. Etter en kort tidslinje følger ti kapitler som belyser betydningsfulle problemstillinger og pågående debatter. Brekke er klar over at «landets historie er så komplisert og full av maktskifter og grenseforflytninger at den får TV-serien Game of Thrones til å fremstå som en rettlinjet og lettfattelig liten snutt». Derfor trenger man en veileder og denne oppgaven klarer Brekke på en utmerket måte.

 

Godt forklart

Hun vet godt hvilke aspekter det er nødvendig å belyse for en norsk leser. Først, Polens fortid som et tolerant, multikulturelt land, hvor én sosial gruppe, szlachta, var usedvanlig privilegert. Dernest, de viktigste milepælene som har ført til situasjonen i dag, med en nokså etnisk og religiøst homogen befolkning. Det nåværende politiske landskapet forklarer Brekke på en klar og pedagogisk måte.
Samtidig varsler hun at sammenligninger med det norske partispekteret er en fallgruve,
siden den største konflikten i Polen går mellom to partier på høyresiden (Lov og rettferdighet, PiS, og Borgerplattformen), mens venstresiden er svak, splittet og per i dag uten særlig betydning.

 

Tvillingbrødrene Kaczyński

Første kapittel begynner med en presentasjon av tvillingbrødrene Kaczyński som begge spiller en viktig rolle i polsk politikk. Jarosław, som PiS partileder, og Lech, som døde i den skjebnesvangre flykatastrofen ved Smolensk i 2011, men som fortsatt er tilstede gjennom brorens agenda.

Partileder Kaczyński er vanskelig å kategorisere: en jernhard politisk spiller og samtidig en gammeldags mann uten familie, som hverken har egen bankkonto eller bruker twitter. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad hans retorikk om patriotisme og moral er troverdig, og i hvilken grad det bare er et politisk maktspill.

Forfatteren er klar over dette, og hun strever med å forstå hvordan en tragisk flyulykke kan brukes og misbrukes. Den dagen monumentet til Lech Kaczyński og ofrene fra flykatastrofen avdekkes, noterer hun: «plutselig tar jeg falskheten innover meg, det overveldende horrible i å bruke en nasjonal tragedie til ren maktkamp, det store apparatet som er i sving for å opprettholde fasaden om sorgen, og spillet rundt å gjøre en ulykke til et attentat mot nasjonen Polen».

 

 

Polakker og jøder

Et annet tema som får stor plass i boken, er forholdet mellom polakker og jøder. Fra den gamle adelsrepublikken, hvor Polen var «paradisus iudaeorum» – «et paradis for jøder», til den andre verdenskrig, og frem til i dag. Brekke understreker at dette forholdet er sammensatt, at bildet ikke er så ensidig som det ofte presenteres i Vesten. Men hun påpeker at den nåværende politikken, hvor man prøver å fremstille polakker bare som helter, skader mer enn den hjelper Polens rykte i utlandet. Samtidig forstår hun at Polens historiske traumer gjør at fortellingen om nasjonens martyrium får mange tilhengere.

 

«Journalisten Brekke samtaler med politikere og debattanter fra begge sider i det polariserte politiske landskapet, slik at leseren får et nyansert bilde og får innsyn i resonnementet til for eksempel kulturminister Gliński ...»

 

Dagens politikk

Den andre halvparten av boken fokuserer på dagens politikk, etter at PiS kom til makten i 2015. Dette dreier seg om tema som den omstridte justisreformen, som setter maktfordelingsprinsippet i fare, polariseringen i media, hvor språkbruken, også i de statsfinansierte mediene, er provoserende og kritikkverdig, og forholdet til EU.

I kapitlet «Den polsk-polske krig» analyserer forfatteren bakgrunnen for de pågående konflikter som splitter gamle venner og familier.
Vi får en forklaring på hvorfor den sosiale «500+» barnetrygden er den viktigste årsaken til at PiS' seirer, nemlig fordi den liberale Borgerplattformen blir for fjern fra vanlige folks bekymringer om familieliv og helsevesen, til fordel for internasjonal politikk og demokratiske prinsipper. Brekke påpeker at «makrotall og helikopteroverblikk ikke sier så mye om hvordan folk faktisk har det, og enda mindre om hvordan folk opplever livene sine».

Journalisten Brekke samtaler med politikere og debattanter fra begge sider i det polariserte politiske landskapet, slik at leseren får et nyansert bilde og får innsyn i resonnementet til for eksempel kulturminister Gliński, som forklarer at: «den forrige regjeringen ikke representerte det spesifikt polske i utlandet, men underla seg utlandets syn på Polens spesielle historie». Dermed omskrives historien, utstillinger endres, gamle helter svartmales og nye monumenter reises.

 

 

Kirkens rolle

Man kan ikke skrive en bok om Polen uten å nevne Den katolske kirkes rolle. Brekke undrer seg over fader Rydzyks mektige mediakonsern og hans «grå eminense»-rolle i politikken. Hun undrer seg også over den institusjonelle kirkens vaklende stilling som forsvarer av moralske verdier.
Hun forsøker å belyse de vanskelige sakene fra flere sider og snakker både med den radikale dominikaneren fader Wiśniewski, med representanten for den konservative, USA inspirerte pro-life organisasjonen Ordo Iuris, og med en representant fra den yngre garde av feminister på venstresiden, Barbara Nowacka, om debatten om abortloven. Her savner jeg en samtale med en «vanlig katolikk», som er mot abort, men tilhenger av det nåværende «kompromissloven». Det ville vært interessant også for den norske debatten.

Brekke sier følgende: «Den nye generasjonen liberale opposisjonspolitikere representerer ikke bare friske tanker, men de har en annen stil. De profilerer seg som optimister med en jobb å gjøre, mest opptatt av å peke mot håp og forandring».

 

«Den sterkeste siden ved boken er nettopp de personlige samtalene med vanlige mennesker.»

 
Vanlige folk

Den sterkeste siden ved boken er nettopp de personlige samtalene med vanlige mennesker. Med Dżemil Gembicki, en tatar fra Kruszyniany, hvor de polske muslimer har bodd i flere hundreår. Med sønnen til Maria Makowska, som ble trakassert både i kommunisttiden og etter kommunismens fall. Og med kvinnen fra Łódź, som kom til Warszawa for å feire nasjonaldagen sammen med høyrepopulistene, men som samtidig er tilhenger av EU. Forholdet til EU og internasjonal politikk tar for øvrig stor plass i kapitlet «Europa».

Det siste kapitlet «Polonia», om Polen som både innvandrer- og utvandrerland, avsluttes med en scene fra Powązki, en nasjonal nekropolis, på allehelgensdag. Her møtes de levende og de døde, lysene tennes, forfedre hedres.

Tittelen «Polen. Aske og diamanter» refererer til Wajdas filmatisering av en roman med samme tittel og videre til et 1800-talls dikt som stiller spørsmålet: «Hva kommer etter oss? Aske eller diamanter? «I det myke mørket stråler tusen diamanter» skriver Brekke. En meget polsk avslutning.

 

Les også 

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen

 

 

Mer om:
Polen
Utenriks
Bøker
Bok