FÅ SAKER: Fagetisk råd i Oslo katolske bispedømme, FER, har hatt få saker til behandling de siste årene, forteller FERs leder, Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Oslo katolske bispedømmes Fagetiske råd (FER) ble opprettet i 2003 for å behandle mistanker/anklager om seksuelle overgrep begått av kirkelige medarbeidere. – FER er først og fremst et konfliktløsingsorgan, men tar også egne initiativ, sier FERs leder, Georg Fredrik Rieber-Mohn. I dette intervjuet forteller han om FERs arbeid.
TEKST: Petter Stocke-Nicolaisen og Hans Rossine FOTO: Petter Stocke-Nicolaisen
Med seg i FER har Rieber-Mohn Liv Marit Meyer Petersen, Huan Nguyen og Sindre-Jacob Bostad. Fagetisk råd møtes minst to ganger i året.
– Etter vedtektene skal FER ha minst ett møte hvert halvår, ganske uavhengig av om det foreligger en konkret sak til behandling.
Rådet består av undertegnede som leder og tre andre medlemmer. På møtene deltar også biskopen, i den utstrekning han finner tid og anledning til det. Dersom vi har fått innmeldt en sak som gir mistanke om en seksuell krenkelse, vil rådet konsentrere all oppmerksomhet om denne saken helt til den er løst. Vanlig prosedyre vil være å ha separate samtaler med den angivelig krenkede og den mistenkte. Vanligvis vil to av rådets medlemmer delta i samtalene.
Unntaksvis kan det også være aktuelt å snakke med personer som står offer eller mistenkte nær, forteller Rieber-Mohn.
Tre-fire saker de siste årene
– Hvor mange saker har dere behandlet de siste tre årene?
– Det er heldigvis få saker, tre til fire, tør jeg anslå. Når svaret er litt upresist, skyldes det at noen innmeldte saker ikke er egnet til behandling, for eksempel fordi anklagene er altfor vage og usikre. I så fall kan en telefonsamtale være nok til å henlegge saken.
De få sakene som har ledet til en grundigere saksbehandling, har gjerne ført til at den aktuelle prest er blitt forflyttet, enten ut av landet eller til et annet sogn. I så fall er det særlig viktig at hans nye foresatte biskop blir fullt orientert om hvorfor forflytningen skjer, slik at det kan tas nødvendige forholdsregler.
Jeg understreker imidlertid at ingen av de få sakene vi har avgjort, dreier seg om overgrep mot mindreårige. De har heller ikke hatt en slik alvorlig karakter at FER har funnet grunn til å anmelde dem til politiet. Det har altså ikke vært mistanke om straffbare forhold. Det er også viktig å få frem at både offer og gjerningsperson blir tilbudt råd, veiledning og eventuelt behandling hos fagkyndig lege eller psykolog. Sjelesorg fra kirkens side er naturligvis alltid et stående tilbud, utdyper Rieber Mohn.
"Ingen av de få sakene vi har avgjort, dreier seg om overgrep mot mindreårige. De har heller ikke hatt en slik alvorlig karakter at FER har funnet grunn til å anmelde dem til politiet. Det har altså ikke vært mistanke om straffbare forhold."
God beredskap?
– Har vi i Kirken i Norge god beredskap og gode rutiner for å hindre overgrep?
– Dette er et litt vanskelig punkt. I og med at vi har så få saker, og ingen overgrep mot mindreårige de siste årene, er det fristende å si at beredskapen er god. I alle fall har den offentlige omtalen av til dels grufulle overgrepssaker internasjonalt, men også noen alvorlige i Norge, medført en langt større årvåkenhet og oppmerksomhet om den risiko som alltid vil være til stede i mer lukkede miljøer. Her vil jeg tilføye at FER nettopp har tatt initiativ til . oppnevne en intern arbeidsgruppe som skal komme med forslag til forebyggende tiltak i vårt bispedømme.
Ta kontakt
– Hva gjør man om man selv mener seg utsatt for overgrep eller mistenker at andre er utsatt for det?
– Det beste råd jeg kan gi, er å underrette Fagetisk råd, eventuelt biskopen, som vil oversende saken til rådet.
– Hvordan skal man forholde seg til en som forteller om overgrep?
– Kort og godt: Råde vedkommende til å henvende seg til Fagetisk råd eller til biskopen og fortelle det han eller hun måtte ha å anføre.
Ofre følges opp
– Hvordan tar Kirken i Norge vare på et overgrepsoffer etter at overgrepspersonen er dømt i rettsapparatet?
– Vi har ikke i Fagetisk råd opplevd domfellelser av overgripere. Men i andre saker, hvor forholdet ikke er så alvorlig at det er anmeldt til politiet, er offeret blitt tilbudt behandling hos klinisk psykolog eller andre fagfolk, på Kirkens regning. Det forekommer at offeret ikke ønsker slik behandling. Uansett får naturligvis offeret tilbud om sjelesørgeriske samtaler.
– Hvilke konkrete tiltak vil du anbefale menighetene å iverksette for å forebygge overgrep?
– Les Kirkens Beredskapsplan nøye.
«Vi må alle ha et vaktsomt blikk og følge med på det som skjer i våre menigheter.»
Tidligere fortielseskultur
I sitt forord til Kirkens Beredskapsplan for seksuelle overgrep skriver biskop Eidsvig: "Kirken skal være et trygt sted for alle". Hvordan mener leder av FER at vi alle kan bidra til at dette blir en realitet?
– Nå vil jeg understreke at Kirken i dag er et trygt sted å være. Jeg tror alle norske katolikker opplever det slik. Og vi skiller oss neppe mye fra andre lands katolske menigheter på dette punkt. Mange av de overgrepssakene som er avdekket i en rekke land, er gamle. Ja, de fleste er det, og mange av overgriperne er døde eller svært gamle.
Vi må alle ha et vaktsomt blikk og følge med på det som skjer i v.re menigheter. Det er alle tjent med. Vi må tro at alle disse gruoppvekkende avsløringene fører frem mot en bedre tid for Kirken. Det er en renselse som nå pågår. Den kan virke brutal, og vi må tåle at vår kirkes omdømme er på et lavmål. Men jeg er optimist.
Gud har en plan også med dette. Vi får en fornyelse, sier Rieber-Mohn.
Konfliktløsningsorgan
Han påpeker at FER på sett og vis kan sammenlignes med domstoler i det sivile samfunn.
FER er ikke først og fremst et offensivt organ som skal prioritere tiltak. FER er et konfliktløsningsorgan som skal behandle de saker eller bekymringer som innmeldes med mistanke om mulige seksuelle krenkelser fra kirkelige medarbeideres side.
Slik sett kan vi sammenlignes med domstoler i det sivile samfunn. En viktig forskjell er at FER også har ansvaret for oppfølgningen av de personer som har vært involvert i konflikten – både offer og gjerningsperson. Dessuten hender det at vi tar initiativ til forbedringer av innsatsen – jeg har allerede nevnt vårt initiativ til å få utredet hva Kirken kan gjøre for å forebygge overgrep, sier FERs leder, Georg Fredrik Rieber-Mohn.
