Peter Hai Nguyen: Min kallsvei til prestegjerningen

Publisert 20. juni 2019 | Oppdatert 25. juni 2019

Prestevies lørdag 22. juni 2019

DEN SMALE STI: – Gud har lagt ut en vei for meg – og det er Kirken, som prest, sier diakon og ordinand Peter Hai Nguyen. Han ble presteviet i Bredtvet kirke lørdag 22. juni 2019.

Diakon Peter Hai Nguyens bestemor lærte ham at det første man trenger om morgenen, er Gud. Så kan man møte dagen.

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Hun tok ham med til messe kl. 4 hver morgen. 22. juni ordineres diakon Peter til prest av biskop Bernt I. Eidsvig i Bredtvet kirke. Så kan han selv holde morgenmesse for troende og søkende, slik at også de kan møte dagen med Gud.

Kan du beskrive din vei til prestekallet?

– Jeg trådte inn på min kallsvei i Vietnam, sier diakon Peter Hai Nguyen, og fortsetter:

– Fakta først: Jeg var ferdig på videregående skole i 2007, så begynte jeg på det vi kaller Minor Seminary i Nha Trang. Der leste jeg i i fire år. I 2011 studerte jeg på Major Seminary og i 2012 reiste jeg til Norge. I 2012 – 15 studerte jeg ved Universitetet i Oslo, Menighetsfakultetet. Deretter var jeg i The Venerable English College, Roma, og studerte ved Det pavelige universitetet San Tommaso d'Aquino («Angelicum»).

– Det var den akademiske ruten, men hvorfor bestemte du deg for å gå nettopp denne veien?

– Jo, jeg var 15 år gammel, aktiv som ministrant og med i en egen ungdomsgruppe som hadde kallsinformasjon som tema. Jeg likte meg i Kirken og jeg deltok i forskjellige aktiviteter. Jeg hadde en sterk tro og syntes det virket spennende å arbeide som prest. Men jeg var jo 15 år, og tenkte ikke så mye på kallet utover at jeg hadde veldig lyst til å bli prest: Jeg så at de utførte interessante og viktige oppgaver og jeg kunne tenke meg å gjøre det samme, sier diakon Peter Hai og legger til at bestemoren hans hadde tatt ham med til kirken fra han var liten:

– Vi gikk i kirken hver dag og ba sammen. Det gav meg mening og glede. Når jeg tenker over prestegjerningen nå, 15 år etter at jeg begynte på Minor Seminary, så vil jeg si at den har tre sider. For det første: Gud har lagt ut en vei for meg – og det er Kirken, som prest. Kallet er en gave som Gud har skjenket meg. Han ønsker at jeg skal bli prest. For det annet: Jeg ønsker å bli prest, slik at jeg kan stå Gud nær, og for det tredje: Gud kaller meg både til å lide sammen med verdens folk og trøste dem. Jeg kan lytte til folk, be for og sammen med dem og trøste dem. Det finner jeg meningsfylt og godt.

Har du noe «kall i kallet», altså: Er det noe du er spesielt opptatt av i prestegjerningen?

– Jeg kan veldig gjerne tenke meg å både å arbeide med både de unge og de eldre. Jeg kjenner meg igjen i hva de forteller; det faller lett for meg å lytte til dem og forsøke å hjelpe dem med deres utfordringer i familien eller troen.

«Jesus selv er prest, jeg følger i hans fotspor og skal gjøre alt for å tjene folk, slik som han tjente dem.»

Student i det katolske sentrum

Hva gleder du deg mest til i prestegjerningen?

– Jeg gleder meg mest til å bli 'en annen Jesus' – in persona Christi, slik som i eukaristien når jeg løfter brødet og kalken og sier 'dette er min kropp'. Jesus selv er prest, jeg følger i hans fotspor og skal gjøre alt for å tjene folk, slik som han tjente dem, sier diakon Peter Hai.

Er det noe du engster deg for?

– Jeg engster meg litt for kulturforståelse, eller misforståelse! Jeg er fra Vietnam, mens Den katolske kirke består av så mange troende fra mange kulturer. Her i Norge må jeg ikke bare forstå og beherske norsk kultur, mens forholde meg til troende fra 180 land og prester fra 17. Det er på den ene siden utfordrende, men på den annen side: Spennende! Vi lærer mye av hverandre.

Du har vært seminarist ved The Venerable English College i Roma, med studier ved Det pavelige universitetet San Tommaso d'Aquino, siden 2015. Hvordan har årene som seminarist vært?

– Kjempebra! Kjempegøy! Fordelen med å bo i Roma, er at du bor midt i det katolske sentrum: Alt katolsk er der – og har vært der lenge! Det er massevis av ordener og bevegelser, som gjør at du kan gå både i dybden og bredden av vår tro og tradisjon. Og på seminaret hører man mange grunner til kall – det er inspirerende og du skaffer deg erfaring. Dessuten blir du kjent med mange, og får venner i Kirken fra og over hele verden. Det blir til et nyttig og oppbyggelig nettverk.

Hva var best med å være seminarist? – Å tenke på at jeg en dag skulle være prest. Jeg var påvei. Det fylte meg med glede.
Hva var verst? Alt var egentlig bare gøy. Jeg kom fra Vietnam, reiste til Norge og var i Roma sammen med engelske med-seminarister. Det var litt slitsomt, men morsomt. Jeg lærte mye om tro, om mennesker og om meg selv.

«Min mor, far og bestemor har påvirket meg mye, for de lærte meg hvordan jeg ber og hvordan jeg oppfører meg.»

Begynte dagen med Gud

Du kommer fra Vietnam og har lest til prest i Roma som norsk student. Hvordan arter katolisismen seg i Norge sett fra syd?

– Det er stor forskjell, egentlig. Vi har bare litt over 400 år gammel katolsk tradisjon i Vietnam. Sammenligner vi med Europa og Norge, er det kort. Det preger naturligvis både kirke og samfunn, sier diakon Peter Hai og utdyper:

– For å være konkret: I Norge er det for eksempel vanskelig å motivere unge til å gå i kirken, spesielt etter konfirmasjon: I Vietnam er det ikke sånn. Det er en stor utfordring for oss: Hvordan skal vi formidle troen til ungdom på en måte som engasjerer dem og som gjør at de kommer til messe?

Kan du fortelle litt om din barndom og oppvekst?

– Jeg var mye sammen med familien min. Jeg gikk i kirken hver dag sammen med dem. Min mor, far og bestemor har påvirket meg mye, for de lærte meg hvordan jeg ber og hvordan jeg oppfører meg. I tillegg til familie og kirke drev jeg mye med sport, særlig fotball. I Roma spilte vi hver tirsdag, så ballsport har jeg fortsatt med. Jeg har en bror og en søster, så vi er fem – og seks med bestemor. Hun tok meg med til kirken hver morgen kl. 4. Det var gøyalt. Det gav meg en mening: Om morgenen trenger vi først og fremst Gud, så kan vi møte dagen.

«22. juli 2012 kom jeg til Norge. Det var kjempebra, for det var jo sommer!»

Varm velkomst til anderledeslandet

Hvordan var det å komme til Norge?

– Jeg traff biskop Bernt I. Eidsvig i 2009 under hans besøk i Vietnam. Jeg samtalte med ham og ble invitert til Norge. Det var ikke lett å svare ja, for jeg kjente ikke Norge godt. Etter å ha samtalt med rektor og åndelig veileder i Minor Seminary, var jeg klar for å reise hit. 22. juli 2012 kom jeg til Norge. Det var kjempebra, for det var jo sommer! P. Bharath tok over som rektor dengang, så velkomsten var hyggelig. Å bo i Norge var helt anderledes – annet språk, en annen kultur, men det var Guds nåde. Jeg gikk som Abraham – jeg bare gikk, for jeg stolte på Gud.

Hva gjør du på fritiden?

– Jeg jogger, fisker – og synes at all form for sport er gøyal. Jeg liker meg i fjellet, i skogen – ute i Guds frie natur, rett og slett. Jeg har kontakt med prester i nabolaget, vi kan mat, spise eller be sammen. Det er hyggelig.

Har du et favorittbibelvers?

– «Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud!» (Sal 143,10).

Hvilken helgen står deg nærmest?

– Den hellige Johannes Maria Vianney, som var fransk prest. Han er helgen for alle katolske sogneprester. Jeg ble inspirert da jeg leste hans historie. Han finner det vanskelig å studere, særlig latin, og viser sine svake sider. Så ble han sendt til en menighet med lite aktivitet, uten folk som gikk i messe – og spurte Gud om hjelp. Han kom så nær Gud, tok utgangspunkt i Gud, og levde et enkelt liv.

Er du spent på pestevielsen?

– Jeg har ikke nerver. Jeg har gått en lang vei: Ett år som diakon i Roma, mange år som student – nå bare gleder jeg meg i ydmykhet til å ta fatt på prestegjerningen.