GOD TONE: – Et flott møte, sa statsråd Kjell Ingolf Ropstad. – Borger for godt samarbeid, tilføyde biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo etter samtalen mellom statsråden og biskopen tirsdag formiddag.
Midt på 1980-tallet var det ca. 20 000 registrerte katolikker i Norge, nå er det 165 000. Biskop Bernt I. Eidsvig løftet frem utfordringene som den gledelige veksten skaper, under et møte med statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tirsdag 21. juni.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Kirkens muligheter blir ikke færre av at de troende er spredt over hele landet, har lav snittalder sammenlignet med andre trossamfunn og at flertallet er født utenfor Norges grenser: Katolikker i Norge representerer språk og kulturer fra 180 land med prester fra 17!
Du har akkurat møtt biskop Eidsvig for å samtale om Kirkens utfordringer. Hvordan vil du oppsummere møtet?
– Det var et veldig flott møte; det var hyggelig og nyttig. Det var lærerikt. Jeg blir imponert over hvor stor aktivitet det er i Den katolske kirke. Jeg fylles av takknemlighet over alt det Kirken gjør for samfunnet. Jeg vet hvor mye tro kan bety for den enkelte, men den har også stor betydning for samfunnet, sier barne- og familiestatsråd Ropstad, som også har ansvar for regjeringens tros- og livssynspolitikk.
Møtet varte over en time og biskop Bernt Eidsvig tok opp en rekke utfordringer med statsråden: økonomien med stort behov for kirker, prester og vedlikehold av kirkens eiendommer; den kraftige veksten skaper i seg selv utfordringer og muligheter for Kirken som sentral integreringsarena; klima med utgangspunkt i pave Frans’ «Laudato si’», som er mer aktuell enn noensinne.
Samtalene var preget av munter effektivitet:
– Det var et positivt møte som borger for et godt fremtidig samarbeid, sier biskop Eidsvig.
Troens samfunnsbyggende kraft
Kirker, menigheter og troende av alle slag er stilt overfor store og varierte utfordringer, både nasjonalt og internasjonalt. Kristne og muslimer utsettes for trusler, forfølgelse og vold, slik som i nylige terroranslag mot kirker på Sri Lanka og moskeer på New Zealand. I Norge konfirmeres rekordfå i sin kirke, mens stadig flere velger konfirmasjon i Human-Etisk Forbund.
Du har ansvar for trossamfunn i Norge. Hva mener du er den største felles utfordring her til lands?
– Den største utfordringen møter vi i dem som ønsker seg et livssynsnøytralt samfunn. Jeg er tilhenger og forsvarer av et livssynsåpent samfunn: Det skal være trosfrihet, det skal være legitimt å uttrykke sin tro, misjonere og ikke minst løfte frem hvor viktig trossamfunnene er: Deres varierte innsats har en positiv betydning for samfunnet – de hjelper fattige, bistår i integreringsarbeidet, driver rusomsorg og tar mange andre gode initiativer, forteller KrF-statsråden og -lederen.
Han er opptatt av å løfte frem betydningen trossamfunnene har, slik at folk blir seg den mer bevisst, både når det gjelder enkelt-mennesket og samfunnet som helhet.
– Vi skriver det i regjerningsplattformen: «Regjeringen vil føre en helhetlig og aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, som anerkjenner tros- og livssamfunnenes rolle og betydning for enkeltmennesker og som samfunnsskapende kraft.» Så må vi legge tilrette for at det er trosfrihet i lærespørsmål. Det er ikke staten som skal bestemme hvordan troen organiseres, det må være opp til kirkesamfunnene. Gode økonomiske støtteordninger er også viktig for at trossamfunn og menigheter skal kunne fortsette å drive aktivt, sier Ropstad. Han mener bevilgningene til norske tros- og livssynssamfunn er en investering vi får mye igjen for.