Mener eget vitnesbyrd er avgjørende i katekesen
UTNEVNT: P. Hallvard Hole OFM gleder seg til å ta fatt på nye oppgaver i Oslo katolske bispedømmes Fagavdeling. – Jeg kommer til et miljø som begeistringen for Gud og Kirken, sier han.
Fra nyttår arbeider p. Hallvard Hole OFM som teologisk rådgiver ved OKBs Fagavdeling. Hans første oppgave er å støtte opp om de frivillige undervisningskreftene ute i menighetene.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
P. Hallvard, du er utnevnt som teologisk rådgiver i Oslo katolske bispedømmes Fagavdeling. Gratulerer! Hva består dine nye arbeidsoppgaver av?
– I første omgang skal jeg konsentrere arbeidet mitt om katekesen. Det er mange gode krefter ute i menighetene som underviser barn og ungdom. Få har teologisk og pedagogisk utdanning, og da gjelder det å støtte opp om dem best mulig. Derfor er det meningen å bygge videre på de retningslinjer, bøker og ressurser (Bli lys) som allerede finnes, og lage gode undervisningsopplegg til bruk i menighetene.
Du har en spennende og variert studie- og arbeidsbakgrunn, p. Hallvard. Kan du fortelle litt mer om den?
– Jeg reiste til Polen som ganske ung mann for å tre inn i fransiskanerordenen. Etter endt utdanningsløp ble jeg presteviet i 2012 og sendt tilbake til Norge for å støtte opp om fellesskapet og arbeide her. Derfor begynte jeg umiddelbart som kapellan i Arendal og som kristendomslærer ved St. Franciskus skole.
Hva i din bakgrunn tror du at du vil dra mest nytte av i din nye post?
– Det er vel kombinasjonen av teologi, PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning) og en viss fartstid i skole- og menighetskatekese som jeg til sammen kommer til å dra nytte av. Heldigvis har jeg jobbet variert, med forskjellige trinn. Det viktigste er likevel mitt personlige bønneliv og min troserfaring. Katekese er jo ikke bare formidling av kunnskap. Den henger organisk sammen med alt annet Kirken gjør, særlig i liturgien, og skal lede til et møte med Gud. Hvis man ikke selv møter Gud, mangler man en grunnleggende forutsetning for arbeidet med katekese.
Unge søker oppriktighet
Du skal arbeide med «trosopplæring på et mer overordnet plan», så: Hvilke utfordringer aner du for Kirkens trosopplæring for tiden?
– Katekese og trosopplæring i regi av menigheten er kun et slags støtteapparat. Den grunnleggende trosformidling skal skje i familien, hvor troen leves hver dag. Dette er noe foreldrene også forplikter seg til ved dåpen. Utfordringen i dag er at dette ofte er snudd litt på hodet. Et eksempel er at foreldrenes oppgave er å lære sine barn å be, mens det i dag kanskje blir sett på som en oppgave for prest og kateket. Der skaper også rent praktiske problemer i katekesesituasjonen, for det kan være stort sprik mellom hva barna kan, hvilket forhold de har til Kirken, og hvordan troen praktiseres og leves i hjemmet.
Hva tror du er viktigst for at Kirken skal nå inn i de unges hjerter i trosopplæringen?
– Det viktigste er at vi selv gir vitnesbyrd om troen, og er Jesu vitner. Det hjelper selvfølgelig med forskjellige metoder og pedagogiske evner, men uten personlig tro og trosliv er overleveringen «død». Og er det én ting barn og unge ofte lengter etter, så er det autentiske og oppriktige mennesker som de kan stole på.
Blir pendler Oslo–Larvik
Ser du frem til å bli en del av Fagavdelingen?
– Jeg gleder meg veldig til å fordype meg i Kirkens misjon og pastorale omsorg for sine medlemmer på denne måten, og jeg vet at jeg kommer til et miljø som deler denne begeistringen for Gud og Kirken, både sentralt og lokalt.
Kan du fortelle oss litt om din nye arbeidshverdag i praksis? Skal du pendle mellom Oslo og Larvik, der din kommunitet holder til i Høysteinane kloster? Hvilke dager blir du å treffe i Akersveien?
– I hovedsak kommer jeg til å jobbe på torsdager og fredager, og pendler da en gang i uken. Derfor blir jeg nok å treffe ikke bare på telefon og på kontoret, men også i kirken og rundt forbi.
Og når du ikke er å treffe i Akersveien – hvor vil vi finne deg da?
– Jeg bor jo i Larvik og tilbringer mesteparten av tiden min der, men i Oslo kan man blant annet finne meg i St. Hallvard kirke hver andre torsdag i måneden. Der deltar jeg i kveldsmessen og det månedlige møtet til legfransiskanerne som jeg er åndelig assistent for.
Vi har akkurat gått inn i et nytt år og du har trådt inn i en ny stilling. Har du noe forsett for din nye kirkelige tjeneste?
– Et fast forsett jeg alltid har hatt som mangeårig student er å bli mer strukturert i arbeidet, men det gjelder vel ikke bare meg. Siden det fortsatt er et forsett, har jeg vel litt forbedringspotensial, så jeg får vel ta det med inn i denne nye stillingen også.