Publisert 27. november 2018
|
Oppdatert 28. november 2018
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Åpen dag lørdag 1. desember
Bilde
VELKOMMEN TIL OSS: Lørdag 1. desember arrangerer søstrene på Sta. Katarinahjemme sin tradisjonsrike Åpen dag: – Vi arbeider så å si et helt år med å forberede alt. Mange rom står allerede klar for varer, aktiviteter og gjester, sier sr. Ane-Elisabet.
Søstrene på Sta. Katarinahjemmet forbereder julen to ganger: Først baker de julekaker i en sky av mel og krydder før Åpen dag, så hviler de én dag før de er på’n igjen.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Åpen dag har en lang historie på Sta. Katarinahjemmet på Majorstuen i Oslo. De franske søstrene som ankom til Oslo i 1928, bestemte seg tidlig for å ønske folk utenfor klosteret varmt velkommen inn. Da introduserte de en åpen basar-dag med «bric-à-brac»: salg av litt finere bruktgjenstander, søstrenes håndarbeider og mye mer. Inntektene gikk til ordenens virke i Oslo, gaver og å bygge opp dagens moderne klosterbygninger.
Basaren er nå blitt Åpen dag, som arrangeres lørdag 1. desember fra kl. 10.30. Hva skjer da, søster Ane-Elisabet?
– Mye! Da kommer tidligere beboere på Studenthjemmet, menighetsmedlemmer, familie, venner og bekjente innom på besøk. Mange som kanskje ikke tør komme innom resten av året, stikker innom for å hilse på søstrene og bli litt kjent med innsiden av klosteret.
Søster Ane-Elisabet forteller at de har fortsatt de franske søstrenes «bric-à-brac»-tradisjon, som etterhvert er blitt fornorsket til «ting og tang», men hun presiserer at det ikke er et vanlig «loppemarked». Her kan du finne finere bruktgjenstander, som er gitt av klostervenner.
– I år har det kommet inn sølvtøy, fine glass og gode bruktbøker, sier sr. Ane-Elisabet.
De kommer også til å selge produkter fra andre klostre i Norge, slik som Tautra og Lunden. De har dessuten mottatt kasser fulle av de nyeste bøkene fra St. Olav forlag.
– Så selger vi ting vi har laget selv. Søster Dana har laget forskjellige gjenstander i tre: kors, rosenkranser og eggeglass og boller. Noe av hennes produksjon vil bli lagt ut for salg. Så vil naturligvis våre tradisjonelle julekaker bli å finne på salgsbordene; vi baker for harde livet nå. Det gjelder også vår berømte konfekt. Mange gleder seg nok til å smake på den, sier søster Ane-Elisabet med smil om munn. Kanskje tenker hun på all den gode julestemningen lørdagens gjester vil ta med seg hjem fra klosterbesøket.
– Så er det gratis kaffe og boller i cafeen. Og loddsalg på stor mat- og vinkurv til inntekt for vårt arbeid. I år har vi også en egen barnekurv på premielisten. Og en pepperkakekirke! Dersom vi klarer å sette den sammen, da. Hvis ikke, blir det en kirkeruin.
Bilde
FORFATTERDRØM:– Jeg setter veldig stor pris på adventstiden. Når vi venter og forbereder oss på Jesu komme. Min største drøm er å skrive en adventskalenderbok for barn, ett kapittel for hver dag i kalenderen, sier barnebokforfatter og søster ved Sta. Katarinahjemmet Ane-Elisabeth.
Stappfullt av gjester og velvilje
Søstrene arrangerer også et stort juleverksted for barn. De kan gjøre hva de vil, men mange setter av tid til å lage små julegaver, for eksempel egenstøpte lys. Det er populært – og veldig hyggelig, forteller sr. Ane-Elisabet.
Det høres travelt ut. Kommer det noen, da? Eller må dere spise alle julekakene selv?
– Det pleier å være stappfullt, noe som gjør oss veldig glade. Vi arbeider så å si et helt år med å forberede alt. Mange rom står allerede klar for varer, aktiviteter og gjester. Alt er ikke kommet på plass ennå, så her er litt hulter til bulter, unnskylder sr. Ane-Elisabet.
Hun forteller i meget høyt tempo – og med enda mer takknemlighet – om alle dem som støtter Katarinahjemmet ved å gi gaver til Åpen dag.
– Det setter vi stor pris. Blir det noe til overs, så gir vi gjerne tingene videre til Frelsesarmeen eller Mariastiftelsen. Inntektene fra salg av lodd og varer brukes på vårt arbeid og våre apostolater. Dessuten støtter vi andre gode formål, slik som Norges Unge Katolikkers leirfond. Derfra kan de som ellers ikke har råd til å delta på leir, kan få et bidrag. Noe går også til Mariaforeningens sommerleir for eldre.
«Mange barn som er med på juleverkstedet, kommer tilbake som ungdommer og voksne for å bistå i forberedelsene. Det er veldig trivelig.»
Et viktig fellesskap
Åpen dag er blitt til en hel dugnad, unge og eldre, menn og kvinner strekker ut en hjelpende hånd til søstrene på denne travle tiden av året:
– Vi hadde ikke fått dette til uten dem. Mange barn som er med på juleverkstedet, kommer tilbake som ungdommer og voksne for å bistå i forberedelsene og på selve dagen. Det er veldig trivelig. Åpen dag blir nesten som et eget apostolat, en misjon, sier sr. Ane-Elisabet.
Hvorfor arrangerer dere Åpen dag?
– Vi ønsker å åpne huset for folk, slik at de kan komme hit – både for å hilse på oss, men også for å lære om klosteret og kanskje merke litt av husets åndelighet, til tross for at det er en travel og folksom dag. At gjestene kommer hit, er viktigere enn inntektene fra salget. Men dette er også én av klosterets inntektskilder, den er ikke stor, men den er kjærkommen. Gjestene og alle som hjelper til, skaper et både veldig hyggelig og viktig fellesskap. Det gjør godt for oss å legge merke til hvor mange som vil oss vel og støtter klosteret, slik at vi kan fortsette – og til og med gjøre mer, sier sr. Ane-Elisabet, og legger til:
– Kaffen er gratis, barneaktivitetene er gratis. Om man ikke har råd til å støtte klosteret, gjør ikke det noe: Man kan komme, uansett … det er det viktigste for oss.
Lever julen
Søndag 2. desember hviler søstrene ut etter vel overstått Åpen dag. Så begynner forberedelsene av deres egen julefeiring.
–De praktiske forberedelsene tar vi etter Åpen dag; det er en nødvendighet. Nå har vi slett ikke tid. Vi skal bake til jul, handle julemat, gjøre rent – som alle andre. Vi tar sågar en tur over grensen til Sverige ... Så må vi sette opp julekrybbene – flere, ikke bare én Samtidig endrer det liturgiske liv seg: Alt er flottere og finere. Det er mange praktiske ting som må planlegges og ordnes. Så forsøker vi – midt i alt dette travle – å nærme oss Kristi liv i stillhet. Det er jo derfor vi er her, det ligger oss alltid nærmest på hjertet. Julen på klosteret er ikke en gavejul, hos oss feirer vi liturgisk jul. Vi lever julen, på et vis: Lesninger og salmer – alt vi gjør i kapellet og i messen – gjenspeiler den liturgiske tiden: Vi er med under fødselen julenatt. Vi forbereder måltidene allerede i kapellet. Det er anderledes – og det er fint.
Hva er din favoritt blant juletradisjonene?
– Alt, egentlig – jeg setter veldig stor pris på adventstiden. Når vi venter og forbereder oss på Jesu komme. Min største drøm er å skrive en adventskalenderbok for barn, ett kapittel for hver dag i kalenderen, sier sr. Ane-Elisabeth. Mange kjenner henne forfatter av den katolske barnebokserien om Freddy Edderkopp. Han bor også i Sta. Katarinahjemmet, men kunne dessverre ikke stille til intervju. Han var for opptatt med å spinne istand til jul.
