BYGGER I SKJUL:Den nye klosterfløyen bygges inn i landskapet og vil ikke forstyrre utsikten fra dagens anlegg. – Det har vært viktig at den eksisterende bygningen fortsatt får være et frittliggende og dominerende bygg, samtidig som man får til en funksjonell og estetisk helhet som den nye fløyen kan være en del av, sier arkitekt Runa Bjørke. Ill: Bjørke Arkitektur
Søstrene på Tautra Mariakloster arbeider iherdig for å realisere planene om nytt klosterbygg. – Det gikk raskt i begynnelsen, men det krever mye innsats fra oss – og alle gode støttespillere – i tiden fremover, sier søster Hanne-Maria.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Bilde
Søster Hanne-Maria (bildet, t.h.) bekrefter at planarbeider skrider jevnt og trutt fremover. Nå er arkitektene kommet så lagt med prosjektet, at det kan sendes inn til Frosta kommune.
– Jo, det går bra. Når vi har nok penger, så kan vi gå videre til neste prosjektfase. Vi har bestemt at vi skal ha 80 prosent av byggebudsjettet inne før vi begynner, sier søster Hanne-Maria.
Innsamlingsarbeidet gikk raskt i begynnelsen, men det krever mye innsats fra søstrene – og alle gode støttespillere – i tiden fremover, bekrefter hun.
Det totale byggebudsjettet er på 25 millioner kroner.
– Nå i begynnelsen av september har vi kommet opp i 32 prosent av budsjettet gitt i gaver. I tillegg kommer private gaver fra tyske givere. Regner vi også med gaver vi har mottatt løfte om å få, er vi oppe i 44 prosent, forklarer søster Hanne-Maria.
En utfordring i så måte er at jo lenger tid prosjektet tar å realisere, jo høyere blir kostnadene på grunn av prisstigningen. Du får simpelthen ikke like mye for 1 million idag, som for tre år siden. Derfor haster det å komme igang.
– Nå har vi iallfall fått tegninger som ivaretar dagens bygningsmasse og ikke ødelegger vår lille tomt. Det skal bli veldig bra, utbryter hun.
Det er 12 år siden søstrene flyttet inn i dagens klosterbygning. Da trodde de at de hadde bygget seg ferdig for noen hundre år, men allerede nå trenger de faktisk mer plass: Antallet søstre er fordoblet!
– Vi er 14 søstre idag – og har plass til 16, dessuten må vi ta vare på de eldre søstrene. For oss er det en viktig verdi at vi skal kunne bo og dø hjemme, altså her på klosteret. Og så skal vi ha plass til dem som banker på døren. Kan vi ikke ønske dem velkommen, dør vi ut, påpeker søster Hanne-Maria.
For å ta vare på både de gamle og fremtiden har søstrene engasjert arkitekt Runa Bjørke (bildet, t.h.) til å tegne den nye fløyen. Når den står ferdig, vil Tautra Mariakloster ha rom for 26 søstre.
Bygge og bo under torva
Bilde
Forprosjektet er klart, men den formelle byggesøknaden er ikke sendt inn ennå. Prosjektgruppen planlegger å varsle naboer og levere rammesøknad basert på forprosjektet, våren 2019.
– Det eksisterende klosterbygget framstår i dag som en klar og avsluttet form med et enkelt, men også særpreget og tydelig uttrykk. Det har vært viktig at den eksisterende bygningen fortsatt får være et frittliggende og dominerende bygg, samtidig som man får til en funksjonell og estetisk helhet som den nye fløyen kan være en del av, sier arkitekt Bjørke om det utfordrende arbeidet med nybyggets plassering på tomten og eksteriørets estetikk.
Hun forteller at siden den eneste mulige plasseringen av en utvidelse er på nordsiden, mot Trondheimsfjorden, ble de enig om å prioritere den flotte utsikten fra hovedbygningen.
– Det er en svært viktig kvalitet i det eksisterende anlegget, sier Bjørke.
Målet er at nybygget skal oppleves som en del av terrenget: Det eneste som vil synes fra det eksisterende klosteranlegget, er en enkel glassgang med trapp og heis samt overlyskuplene i den nye fløyens gresstak.
– Når det gjelder eksteriøret forøvrig, er det viktig å få til en balanse mellom det nyes anderledeshet og enheten med det eksisterende klosteranlegget. Både når det gjelder det store grønne taket og den nye fasaden, ønsker vi å videreføre prinsippet om en komposisjon med få elementer og materialer, forteller arkitekt Bjørke.
Over bakken vil hun derfor videreføre fasadeutformingen fra det eksisterende bygget nokså direkte. Delene av den nye fløyen som ligger nede i – og under – terrenget, vil materialbruken være en annen. Men man vil kunne se tilhørigheten i både fargebruk, linjer og form.
Bilde
HAVE MOT HAVET:Mellom dagens klosterbygning og Trondheimsfjorden ligger den bugnende klosterhaven. Den nye fløyen er planlagt å ligge parallelt med hovedbygningen som strekker seg bakover fra kirken. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Skaper kontemplativ arkitektur
På innsiden skal den nye fløyen by søstre i alle aldre på moderne praktiske funksjoner; vi som betrakter bygget fra utsiden, kan glede oss over et harmonisk estetisk uttrykk. Men, som søstrene sier på sin nettside: «Bønn er klosterlivets pulsslag. I bønn lærer Kristus oss å elske.» Arkitekturen må legge tilrette for et kontemplativt liv i bønn:
– Den stillheten vi har her, den er veldig verdifull for oss som legger stor vekt på nettopp å leve våre liv tilbaketrukket og i fred. Vi skal leve sårbart og forenes med den lidende Kristus. Det er mye mer krevende hvis du hele tiden utsettes for mange sanseinntrykk, sier søster Hanne-Maria, som mener at det kontemplative liv trives best på landet.
– Men vi murer oss ikke inne, vi lever i nærkontakt med naturen; vi beveger oss over hele øya – og vi gjør det i stillhet, slik at vi kan nærme oss Gud. Hele tiden, påpeker søsteren.
På hvilken måte legger søstrenes kontemplative liv føringer for interiørets estetikk, arkitekt Bjørke?
– Dette har vært veldig viktig i utviklingsfasen av prosjektet, og er noe vi ønsker å vektlegge gjennom detaljering i det videre arbeidet. Vi har hatt mange samtaler med nonnene om for eksempel stillhet og visuell ro. Og vi har arbeidet med dette i fokus både når det gjelder rent tekniske, funksjonelle forhold (som plassering av rom, akustikk), men også når det gjelder visuelle kvaliteter som lysvirkninger, sikt, naturlige materialer, farger, ryddighet og tidløshet.
Hvilke praktiske funksjoner skal det nye bygget romme og hvordan har du valgt å møte disse utfordringene?
– Først og fremst skal nybygget inneholde fire sykehjemsrom med tilhørende servicefunksjoner og oppholdsareal. Dette utgjør litt over halve arealet. Resten skal imøtekomme behovet for mer areal i dagens klosterbygg. Derfor inneholder nybygget også fire nye celler, et kapell og ulike lagerfunksjoner.
Bilde
OMSORGSCELLER: – Hos oss er det en viktig verdi at vi skal kunne bo og dø hjemme, altså her på klosteret, sier søster Hanne-Maria. Den nye fløyen skal derfor ha fire celler som er tilpasset behovet for eldre eller syke søstre som behøver ekstra pleie og omsorg. Ill: Bjørke Arkitektur
Hjem for syke og gamle søstre
I våre dager sies det ofte at «de gamle er viktige», forteller søster Hanne-Maria.
– Det skal de også være hos oss, både i ord og handling. De gamle søstrene – og syke søstre – er viktige, som enkelt-personer og for den store helheten, sier hun.
Det er en sterk tradisjon i Cistercienserordenen for at søstrene skal bo i klosteret til de dør; de har sågar egen kirkegård, slik at søstrene skal minnes om det store fellesskap de lever i på tvers av døden.
Arkitekt Bjørke forteller at prosjektet utvikles i tett samarbeid med søstrene. Målsetningen er å legge tilrette for en fullverdig og god klostertilværelse gjennom hele livet, også i alderdommen, eller når man ellers måtte trenge ekstra omsorg og pleie.
– Det handler mye om å skape omgivelser som er gode og trygge å være i med en varm atmosfære og praktiske løsninger. Der man kan være del av fellesskapet og så aktiv som mulig. Samtidig må det tilrettelegges slik at både søstrene og profesjonelt omsorgspersonell kan gi nødvendig pleie.
Har du gjort deg noen tanker om hvordan et kloster-byggprosjekt skiller seg fra et verdslig byggeprosjekt?
– Det er nok lett å forvente at det er et stort skille mellom de to når man ser det fra utsiden, men det er ikke nødvendigvis tilfelle når man arbeider med arkitektur. I alle byggeprosjekter er det grunnleggende viktig å forstå behovene og ønskene til de man bygger for. Og å forstå hvilken tradisjon, historie og kultur man skal forholde seg til. Et kloster vil naturlig nok være en helt spesiell byggeoppgave på sitt vis. Samtidig er det en ramme rundt menneskers liv og et innslag i samfunnet og omgivelsene, slik mange andre prosjekter også er det, sier arkitekt Bjørke.
Hun og kollegene har et tett og nært samarbeid med søstrene på Tautra. Tanken er at de skaper noe sammen og lærer av hverandre.
– Min kollega Ragnhild Førde og jeg fikk også bo et par dager sammen med søstrene i klosteret. Vi fulgte deres timeplan og aktiviteter, og fikk føle på kroppen og i sjelen hvordan det er å leve i kontemplasjon og stillhet. Det var en utrolig flott og også nyttig erfaring. Når vi kommer så tett på, blir det mulig å forstå det som ikke så lett kan formuleres med ord. Og da kan vi lettere utvikle nye ideer eller vurdere hvordan bygningen vil oppleves for de som skal bruke den. I tillegg til at vi fikk god kjennskap til naturen, lyset og også mer praktiske forhold som er viktige elementer i helheten.
Hva er du mest fornøyd med selv i forslaget til ny klosterfløy?
– Vi er tre arkitekter som har samarbeidet om ideutviklingen for den nye fløyen. I tillegg til meg, har også Pål Berntzen og Ragnhild Førde vært med. Det jeg er mest fornøyd med hittil er nok den overordnede ideen om plassering, det store grønne taket og at vi har fått til en utforming av dette som kan fungere godt sammen med det eksisterende klosterbygget. Og så gleder jeg meg til å komme videre med detaljering av interiøret innenfor de rammene vi har laget, sier arkitekt Bjørke.
«Hellig Olav har økonomisk talent. Salgsinntektene fra boden vår på det historiske markedet under Olsok bærer oss så å si gjennom resten av året.»
Søster Hanne-Maria
St. Olavs økonomiske talent
Tar vi med lovede gaver, har søstrene nå samlet inn nesten 7,9 millioner kroner av et totalt byggebudsjett på 25 millioner.
– Biskop Eidsvig har vært svært velvillig. Han har latt oss reise rundt for å be om hjelp. Det har vært en berikelse på den måten å bli kjent med menighetenes hverdagsliv. Vi er meget takknemlige for mottagelsen og for den hjelp katolikker i Norge gir oss, sier søster Hanne-Maria på tampen av en travel sommersesong i de brede trønderske landbruksbygder.
– Sommeren er en travel tid. Da har folk anledning til å reise. Været trekker også folk ut av sofaen og hit. Vi lager middag til 30 mennesker hver dag, inkludert oss selv. Vi har fulle hus. Vi er en bondeorden, og har derfor grønnsakshave. Det er en fantastisk gave – å se hvordan Gud lar mat vokste, naturens sårbarhet og frukten av godt, nevenyttig arbeid, beretter hun.
Men kost fra egen grønnsakshave og gjester på retrett skaper ikke alene inntekter nok til å reise det planlagte nybygget. Det gjør derimot salg av søstrenes velværeprodukter, såper og kremer. Olsok er et årlig kommersielt og åndelig høydepunkt for klosteret:
– Hellig Olav har økonomisk talent. Salgsinntektene fra boden vår på det historiske markedet under Olsok bærer oss så å si gjennom resten av året. Vi begynner å lage såpe til olsok allerede i januar. Hele det første halvåret er olsok-produkter det viktigste, sier søster Hanne-Maria.
For dem som vil bidra til å finansiere nybygget på Tautra, er det populært å handle søstrenes velværeprodukter, til seg selv eller som gaver til andre. På deres nettside finner du mer informasjon om måter å bidra økonomisk på. Søstrene på Tautra har også sin egen klosternettbutikk.
– I disse dager sender vi ut brev til kunder, tidligere gjester og venner og spør om de også kan hjelpe oss, med forbønn, gode råd for finansiering og for økt salg av våre produkter, og om de selv vil gi en gave. Vi gjør dem oppmerksom på muligheten for skattefrie faste bidrag gjennom Oslo katolske bispedømme, forteller søster Hanne-Maria, som takker for generøs støtte til klosteret siden cistercienserinnene kom til Tautra i 1999. Søstrene har nå godt håp om å kunne gå videre med byggeprosjektet om ikke altfor lenge.
Fakta om Tautra Mariakloster
Kloster i Cistercienserordenen
Grunnlagt 1999
Innviet 25. mars 1999
Selvstendig priorat fra 25. mars 2006
Kirkevigsel 12. mai 2007
Priorinne: Sr. Brigitte Pinot O.C.S.O (fra 5. april 2018)
