Tautrasåpens hemmeligheter

Publisert 15. desember 2017 | Oppdatert 15. desember 2017

SÅPEKOKERE: Sr. Hanne-Maria (med ryggen til), Sr. Sheryl, Sr. Elisa og Sr. Anne. 

Forvandling er et nøkkelord på flere måter når søstrene på Tautra koker sin berømte såpe.

 

TEKST sr. HANNE-MARIA BERENTZEN OCSO. FOTO: LINDA TØFTUM

 

Å lage såpe handler om forvandling, akkurat som kristenlivet. Derfor passer det godt for nonner å lage såpe. Vi blir hele tiden minnet om viktige sider ved hva det er å være kristen, nemlig å la seg forvandle. Bare nåde? Ikke bare, nåden bruker naturen. Struktur og disiplin hjelper. Mye er vunnet ved å følge oppskriften nøye, men dernest kreves tålmodighet og venting for å se om forvandlingen virkelig skjedde.

 

Prosesser

I Tautra Mariakloster lager vi to hovedtyper såpe. Når jeg nå skriver om såpekoking og forvandling, dreier det seg bare om den ene typen, der vi selv legger alt til rette for den kjemiske forvandlingsprosessen. Leseren kan selv reflektere over hvordan dette kan sees som et bilde på den døptes liv, på hvordan vi selv kan legge til rette for den forvandlingsprosessen Gud gjør med oss i vår vekst mot stadig større hellighet i Kristi etterfølgelse.

Vi velger spesielt gode ingredienser til våre såper. Til disse firkantete såpene – som vi kaller kaldprosess-såper – lager vi porsjoner på rundt 50 kg, og det tar tid å veie opp de ulike oljer og fett.

Hud

"Såpen renser og desinfiserer, og kan gjerne være som et bilde på skriftemålet"

 

God hygiene er grunnleggende i alt arbeid med hudprodukter, og det er fint å minne seg selv om hvilke fantastisk gode deler av kroppen vi forholder oss til: Huden er overflate, vern og sensitivitet for hele kroppen, så hud er utrolig viktig i alt menneskelig liv. Såpe renser og desinfiserer, og kan gjerne være som et bilde på skriftemålet. Molekylene i såpen har den egenskap at de tiltrekker seg smuss og skitt, og slik renser huden, noe som er viktig for at huden skal kunne gjøre sin tjeneste.

«Vask hendene! – Vask hendene! – Vask hendene!» Det er legens råd mot smitte i disse forkjølelses- og influensa-tider. Det er en fin jobb for nonner å lage såpe med bønn og kjærlighet.

 

Nøyaktighet


Vi bruker en blanding av oljer som har ulike kvaliteter, for slik å gi huden mest mulig av det den trenger. Hardt fett som nærmest må skjæres med kniv, kommer først opp i den store gryta. 10 kilo av ditt og 10 kilo av datt, 8 kilo av ditt og fire kilo av datt, og så de mindre kvanta. Etter det faste fettet heller vi i de flytende oljene. Oppskriftene har vi utviklet og justert over en årrekke. Vi legger stor vekt på nøyaktighet i å følge oppskriften, og rapportene må skrives nøye, hvert gram avvik skal nedtegnes. Det er som å lære katekesen, videre å lære mer om hva Kirken sier om ulike spørsmål, ikke bli for slurvete i livsførselen.

Når fett og oljer er veid opp, lukkes lokket på gryta. Nå er det frem med de essensielle oljene, de kostbare dråpene med lukt som fyller hele huset. Å veie opp disse er et arbeid som minner meg om Marias salving av Jesus med ekte, kostbar nardussalve, og en duft som fylte hele huset. Disse nydelig duftende oljene setter vi i en stor aluminiumsflaske for seg, godt merket med innholdet, og egnet for rask oppvarming i en bøtte varmt vann neste morgen. Det siste er å veie opp urter som skal tilsettes, så de står klar.

Risikofylt

Når det lir mot kveld, er det tid for å veie opp kaustisk soda. Dette er en risikofylt del av arbeidet, å lage lutblandingen. Da er det ikke nok bare med hvite frakker og hårnett. Nå må vi ha spesielle hansker og masker med filter som verner oss mot skadelige dunster. Særlig i fastetiden hører vi sterke tekster fra profetene om lutring av prestene for å rense dem for tjenesten for Herren. Dagens behagelighetssamfunn frister oss til å glemme at livet er farlig, og at ondskap og egoisme er sterke krefter det krever sterk lut å renses for. Det er en god påminnelse stadig å forholde seg til det farlige før det forvandles til det mildt rensende.

Kaustisk soda får vi i pulverform. Før vi veier opp, må vi sjekke at beholderne pulveret helles opp i er helt tørre. Kommer det en dråpe vann i pulveret, blir det eksplosjon. De søstrene som lager luten, må assistere mange ganger før de får ansvaret. Det er så viktig å forstå og huske hvor raskt kaustisk soda og vann reagerer kjemisk, og hvorfor pulveret kan helles i vannet, men aldri omvendt. Dette minner meg om hvor viktig det er å ha prester og sakramentsforvaltere som virkelig forstår evangeliet og mysteriet, og sjelesørgere som kan nok om sjelene til å legge til rette for forvandling og unngå destruktive følger av eksplosjoner.

Balanse

Forholdet mellom mengde vann og mengde kaustisk soda beregnes i forhold til sammensetning og mengde av de enkelte oljer. I klosteret snakker vi mye om balansen mellom arbeid, bønn og lectio divina. På samme måte som nøyaktighet og balanse mellom oljer og lut er avgjørende for forvandlingen til god såpe, er denne balansen av stor viktighet for å legge til rette for den forvandling Den Hellige Ånd lar skje med oss. Spørsmålet om balanse er like viktig for alle kristne, hva vi gjør med tiden vi får til rådighet.

Vi har et eget lite kott med en sterk vifte og en hette vi kan senke ned over kjelene med vann, før vi varsomt heller i kaustisk soda under omrøring. Her begynner en første forvandling, vann og kaustisk soda blir til lut. Den kjemiske prosessen utvikler sterk varme, det er som kjærlighetens ild som brenner i oss når Den Hellige Ånd får slippe til. Når pulveret er oppløst, legger vi lokk på luten, lukker døren og venter til neste dagklær.

Temperatur

Før dagens siste tidebønn, kompletoriet, setter vi på varmen på den store oljekjelen. Det meste av fettet smelter mens vi ber, og varmen slås av før vi går i seng.

Når neste arbeidsdag begynner, er det temperaturene som står i sentrum. Miksingen kan begynne når oljer og lut har samme temperatur, og ikke mer enn to graders forskjell. Luten må varmes opp noe, også de essensielle oljene. Så kommer øyeblikket: Temperaturene passer, og vi kan mikse.

En søster heller luten forsiktig inn i oljene mens en annen søster rører. Når alt er blandet, bruker vi en sterk stavmikser til å gjøre resten av arbeidet. Etter et par minutter ser vi etter sporing i massen, som har skiftet farge fra klar til kremgul. Når sporingen syns, har den kjemiske prosessen for alvor begynt. Nå gjelder det å handle, helle i de essensielle oljene og urtene, blande igjen og så helle over i den store såpeformen. Massen tykner nå svært raskt. Overflaten jevnes og dekkes med papir så det ikke kommer luft til. Deretter håndklær og ullteppe.

 

Forvandlingen

 RUNDT 50 KG: Det er stor nøyaktighet når disse såpestykkene kalt "kaldprosess-såper" på omtrent 50 kg skal flyttes på. 

Så legger vi «babyen» til å sove i kottet, godt tildekket for å hindre trekk som kan gi sprekker i blokken når den kjøles ned.

Det er nå forvandlingen virkelig skjer. I løpet av de neste tre døgnene stiger temperaturen høyt mens olje og lut forvandles til såpe, og det ikke lenger finnes hverken olje eller lut i blokken, bare såpe. Når vi åpner kottet etter tre dager og pakker såpen ut av teppe og håndklær, er den fremdeles varm!

Jesu tre dager

Disse tre dagene er lærerike også for det kristne liv. Det er som Jesu tre dager i den mørke grav, og det fantastiske mirakel når vi etter tre dager åpner og pakker ut såpen og begynner å se hva dette forvandlingens mysterium er. Disse tre døgnene er ventetiden og nådetiden, da vi lærer at vi kan gjøre noe, men det viktigste skjer uten vår hjelp. I livet er det også slik at vinter og stille, naken mørketid, da vi ikke ser og ikke vet, er viktig tid for forvandlingens mysterium. Det er Gud som sørger for forvandlingen, vi bare legger tingene til rette, og så må vi vente.

Etter tre dager skal såpen skjæres – hvis den er klar! Det hender temperatur og fuktighet spiller oss et puss og vi må vente noen timer før den er klar.

Guds godhet

VELDUFT: Sr. Elia og sr. Anne med ferdig oppkuttede såpestykker.


Dette er noe av det morsomste arbeidet vi gjør i vår såpeavdeling, fordi vi aldri vet helt hva som har skjedd med forvandlingen. Når vi skjærer de første blokkene av såpen, ser vi om vårt arbeid har lykkes og vi får fin såpe. Én gang så det ut som såpen hadde vært i et vulkanutbrudd, en annen gang var det et digert hull midt i såpen!

Vi legger vekt på at våre såper skal være vakre. De skal gi mennesker glede, og fortelle om Guds godhet og skjønnhet, både med duft, funksjon og utseende. Derfor er også skjæringen av såpen viktig, og krever stor nøyaktighet. Etter tre kutt med vår såpekutter, får vi såpestykker som passer nøyaktig i såpeeskene. Men ikke ennå! Først må såpene hvile og tørke i tre uker i et kott før de er klar til å pakkes, merkes, selges og brukes. Ligge på badet og være en vellukt for menneskene, slik et godt kristent liv skal være en vellukt for Herren.

SÅPEN I ESKEN:  Etter at såpen har blitt kuttet opp, ligger den og tørker i 3 uker før den pakkes i esker.

 

Les mer og abonner på St. Olav kirkeblad

 

Mer om:
Innenriks
Klosterliv