Publisert 1. desember 2017
|
Oppdatert 23. desember 2017
Linken er kopiert til utklippstavlen!
24. desember: Jesus er født!
“I dag er det født dere en frelser i Davids by;
han er Messias, Herren” (Luk. 2,11)
Jesus er født! Hallelujah! I dag leser vi juleevangeliet og legger det lille barnet i julekrybben. Endelig.
Dagens tekst: Kunsthistoriker Therese Sjøvoll
Julekrybben er en kjær katolsk juletradisjon som er nært beslektet med billedkunstens fremstilling av Jesu fødsel.
Julekrybben finnes i de fleste katolske kirker og hjem ved juletider. Den kan være enkel eller storslagen, men de samme figurene er alltid med: Jesusbarnet, Maria, Josef, engelen, oksen, eselet, vismennene, hyrdene og sauene. Utgangspunktet for krybben er selvsagt bibelsk (Luk. 2,1-20. Matt. 1,18-25; 2,1-12.), men skildringen av Jesu fødsel er beriket med detaljer hentet fra Kirkens tradisjon.
Den første kjente julekrybben hadde levende mennesker og dyr. Den ble iscenesatt av den hellige Frans av Assisi på julaften 1223 i en hule i den italienske byen Greccio. Nå kunne de troende se juleevangeliet med egne øyne i form av et tablå – et levende bilde – og få en bedre forståelse av Jesusbarnets ydmyke og fattige kår. Denne skikken ble meget populær og spredte seg raskt.
“Jesu fødsel” i Assisi
Bilde
På begynnelsen av 1300-tallet malte Giotto di Bondone fresken “Jesu fødsel”, i Den hellige Frans’ basilika i Assisi. Motivet var kjent fra tidlig-kristen tid, men Giotto introduserte en ny menneskelighet og realisme. Her anskueliggjøres det menneskelige drama side om side med det guddommelige. Et barn er født og Maria hilser sin nyfødte med en ømhet og undring de fleste mødre kan gjenkjenne. Maria er opphøyet og hellig, men hun er også menneske og mor. En nærværende og kjærlig mor fremfor himmeldronningen på en trone, slik hun ofte ble avbildet tidligere. Det er ikke usannsynlig Frans’ nye julekrybbetradisjon har påvirket utviklingen av Giottos nye realisme i fremstillingen av Jesu fødsel.
I Giottos freske sitter Josef tenksom og trofast utenfor stallen og passer på. I forgrunnen steller to jordmødre Jesusbarnet. Det er dermed to Jesusbarn i samme bilde. Disse har blitt fortolket som et bilde på Jesu “to naturer”, en guddommelig og en menneskelig. Jordmødrene er nevnt i Jakobs protoevangelium fra 100-tallet, men de forsvinner etterhvert fra katolske fremstillinger av Jesu fødsel.
Oksen og eselet er alltid med i bilder av Jesu fødsel, og disse er utledet fra Jesaja 1,3: “En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe.”. Tradisjonelt representerer oksen jødene og eselet hedningene.
I en stall eller grotte?
Vi vet at Jesus ble svøpt og lagt i en krybbe, og vi antar han ble født i en stall. Stallen kan ha vært i et hus (Matt. 2,11) eller i en grotte. Huler og grotter var vanlige stallplasser på Jesu tid. Ifølge den hellige Justin Martyr (100 – 165 e.Kr.), ble Jesus født i en grotte utenfor Bethlehem. På 300-tallet ble det bygget en kirke over grotten kalt Fødselskirken, og den kan fremdeles besøkes i dag.
Fødselsvisjonen
I 1372 skjer det noe som endrer kirkens billedtradisjon når det gjelder fremstillingen av Jesu fødsel. En svensk nonne besøker grotten i Fødselskirken i Betlehem, der Jesu fødsel skal ha funnet sted. I grotten får hun en visjon av Jesu fødsel:
”Mens hun [Maria] slik var fordypet i bønn, så jeg barnet røre seg i hennes liv, og i samme stund, ja, på et øyeblikk fødte hun sin Sønn, fra hvem det utgikk et lys så strålende at ikke engang solen kunne sammenlignes med det … . Og så fort og så øyeblikkelig var denne fødsel at jeg ikke kunne iaktta eller skjelne hvorledes og med hvilken legemsdel jomfruen fødte. Jeg så dog straks det herlige barn ligge nakent og klart skinnende på marken. Dets hud var helt lyteløs og fri for all urenhet. Jeg så også etterbyrden ligge innsvøpt og meget vakker ved siden av barnet. Og jeg hørte klart tonende englesang av vidunderlig skjønnhet.”
Nonnen het Birgitta og hun ble kanonisert i 1391, for sine dyders skyld. Hellige Birgittas visjon innførte flere nye elementer i fremstillingen av Jesu fødsel.
Svever han?
Bilde
I Lorenzo di Monacos bilde er Jesu stråleglans så sterk at det ved første øyekast kan se ut som om han svever inne i grotten. Barnet ligger nakent på marken og Maria tilbad “gutten med dyp respekt og ærbødighet, med bøyet hode og foldede hender”. Birgitta nevnte også oksen og eselet i sin visjon, og en “meget ærverdig og gammel mann”. Altså Josef, som sitter utenfor hulen og venter til fødselen er over før han, ifølge Birgittas visjon, kom inn, “falt på kne på gulvet og tilbad gutten og gråt av glede.”.
Vær velkommen
Bilde
I Hugo van der Goes’ bilde stråler lyset om Jesusbarnet som ligger naken på marken. Bruken av gull er mer dempet og det er en større grad av realisme enn hos Lorenzo di Monaco. Vi er i byen og utenfor det hellige drama lever menneskene sitt hverdagsliv. Maria og Josef står ved stallen og flere mennesker har kommet til. Vi ser også englekoret som hellige Birgitta “hørte klart tonende”. Maria står dypt ærbødig, med bøyet hode og foldede hender, som beskrevet av Birgitta. Ifølge Birgitta, sa så Maria til Jesus: “Vær velkommen, min Gud, min Herre, min Sønn.”.
I dag
“Det skjedde i de dager”, slik begynner juleevangeliet etter Lukas og beretningen om Jesu fødsel i Betlehem for mer enn 2000 år siden. Da Frans av Assisi gjorde i stand julekrybben i 1223, var det ikke bare for å minnes denne historiske begivenheten. Det var også for å gjøre julens budskap levende og aktuelt for de troende. For et bilde snakker direkte til oss og gjør oss til vitner. Foran bildet av Jesu fødsel, foran julekrybben, er julens budskap lettere å forstå. Fordi vi har sett det med egne øyne. “Et barn er oss født, en sønn er oss gitt” (Jes. 9,6). “Ordet ble menneske” (Joh. 1, 14). Det er julens mysterium og gave.
* Oversettelsen av fødselsvisjonen er hentet fra Helge Nordahl, Den Hellige Birgitta (Aschehoug, 1997).
23. desember: Olavsalteret
Bak dagens luke skjuler det seg en video av Olavsalteret i Roma. ”Av norske monumenter i Roma, og de er ikke mange i tallet, står Olavsalteret i en særstilling”, skriver Jan E. Hansen i en kommentar på nettsiden til Venneforeningen for St. Olavsalteret. Hvorfor? Pave Leo XIII gav i 1892 alteret til norske katolikker. Biskop Johannes Fallize fikk den polske portrettmaler Pius Welonski til å male selve altertavlen. Bildet minner mange om en kongeskikkelse hentet ut av en Wagner-opera. Man skimter en kirke i bakgrunnen og Hellig Olav står med den ene foten på en beseiret drage. Biskop Bernt Eidsvig skriver om altertavlen at den lenge ”har representert en utfordring for katolske nordmenn med historisk bevissthet og god smak”. Alteret kan du selv oppleve i kirken San Carlo al Corso, midt i Roma-sentrum.
Georges de la Tours (1593 – 1652) "Josefs drøm" ble ferdigstilt senest ca. 1645, og finnes i dag i kunstmuseet i Nantes. Etter at Maria var blitt med barn, ønsket Josef å skille seg fra henne. Men så kom en engel til ham i drømme (Matt. 1,20ff). Men er det denne drømmen de la Tour har fremstilt her? Josef har ytterligere to drømmer i Matteusevangeliet. I en annen drøm får han beskjed om å ta med seg Maria og Jesusbarnet og flykte til Egypt (2,13). Så kommer en engel til ham og sier at de må reise tilbake til Israel (2,19 – 20).
Denne fremstillingen av Josefs drøm ser ved første øyekast tilforlatelig hverdagslig ut. Barnet ser ekte og menneskelig ut. Men så legger vi merke til det nesten overnaturlige lyset og den underlige håndbevegelsen. Hånden gestikulerer oppover, som om den vil si: "Stå opp! Ta med deg barnet og barnets mor!" (Matt. 2,13,19).
21. desember: ”Agnus Dei”
Bilde
”Agnus Dei” ("Guds lam") ble malt av spanjolen Francisco de Zurbarán (1598 – 1664) ca. 1640, og befinner seg i dag i Prado-museet i Madrid. Maleriet har en slående mangel på tradisjonell ikonografi. Det bundne, slakteklare lammet er det eneste som vises. Lammet er et symbol på Kristus, som kalles for Guds lam av Johannes døperen i Joh. 1,29 og 1,36. "Det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte" at "dere ble kjøpt fri", skriver St. Peter i sitt første brev (1,19.18). Her er det som om maleren vil konsentrere hele vår oppmerksomhet om slaktelammet – ikke noe annet behøves.
20. desember: «En sønn er oss gitt»
Bilde
Dagens adventsgave er malt av Bartolomé Esteban Murillo. Han ansees for å være én av de store kunstmalere fra den spanske barokk på 1600-tallet. De mest kjent kunstverkene er hans religiøse motiver, som han ofte malte i flere versjoner og uttrykk.
Maleriet vi ser i dag fører oss rett inn til stallen, der vår Herre kom til oss i form av et lite barn.
«I dag er deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias, Herren!» (Luk 2,14).
Vi ser gjeterne som tilber Jesusbarnet, og overrekker sine gaver. Det var de som stod på marken og hørte englenes glade budskap.
Ved bruk av kontrastene mellom lys og skygge, samt et øye for detaljer, trekker Murillo oss inn i bilde, og gjør det levende. Maleriet henger i dag i Prado museet i Madrid.
Bak dagens luke i vår adventskalender skjuler det seg en video fra kapellet på Sylling. Her lå Novisiatet St. Hallvard som var virksomt mellom 1923 og 1956. Det ble drevet av St. Fransiskussøstrene. I 1904 kjøpte biskop Johannes Olav Baptiste Fallize den ti mål store tomten ved Enger gård, ikke langt fra Tyrifjorden, for 1200 kroner. Han bygget villaen som retrett for katolikker og viet den til St. Hallvard. I 1914 sto kapellet ferdig, reist med midler gitt av norske katolikker. Kapellet er idag i privat eie. For informasjon: www.ragnarolafhauge.com.
18. desember: St. Augustin (t.v.) og St. Hieronymus
Bilde
Disse freskene er malt av den florentinske renessansens mestere Sandro Botticelli (1445–1510) og Domenico Ghirlandaio (1448–94). Du finner dem i Ognissanti-kirken i Firenze. Augustin og Hieronymus var viktige kirkefedre, og levde omtrent samtidig (til henholdsvis 430 og 420). De var et yndet motiv i renessansen, ikke minst fordi de var eksempler på stor lærdom. Augustins teologiske og retoriske briljans og Hieronymus' språklige og eksegetiske – han oversatte den hebraiske og greske bibel til latin (kjent som ”Vulgata”) – gikk rett inn i renessansehumanismens program.
17. desember: Hellige Hedvig av Polen
Bilde
Dagens adventsgave er et maleri av Marcello Bacciarelli, født 16. februar 1731 i Roma. Han var italiensk barokkmaler og portrettspesialist som ble kommisjonert av flere polske monarker. Her ser du et figurativt portrett av Den hellige Hedvig av Polen, eller Św. Jadwiga Andegaweńska, på polsk, som er gjenskapt etter studie av historiske dokumenter.
Hellige Hedvig var Polens dronning og regent fra 1384 til 1399. Hun var troende katolikk og kjent for sin fromhet. Hun var lenge æret som helgen, men ble først kanonisert den 8. juni 1997 av pave Johannes Paul II. Hun regnes som skytshelgen for dronninger og et forent Europa. Maleriet henger i dag i Det kongelige slott i Warszawa.
Bildet "San Jorge" (Hellige Georg)skjuler seg bak dagens luke i adventskalenderen. Deter maltavdenkatalanskemalerenPedroNisart.Nisartvar født omkring 1468.Han utviklet en helt spesiellspansk stilart som var påvirket avinntrykk fra Frankrike og Flandern. Stilen ble kalt hispanoflamenco. Grunnenvar at mange av hans kunstverk varinspirert avmaleriene til den Flamske billedkunstnerenJan van Eyck. Det mest kjente kunstverket er"Hellige Georg"som i dag henger i bispedømmets museum i Palma de Mallorca,Spania. Det viser hellige Georg ikledd sin rustning, og til hest, da han dreper dragen. Byen i bakgrunn skildrer enflamsk by med høye murer. Den er mentå ligge der Palma ligger i dag.
Tintoretto (1518–94) har en ganske annen tilnærming til nattverdsmotivet enn sin forgjenger da Vinci (Se luken for 14. desember). Den venetianske maleren gjør bruk av den såkalte mannerismens outrerte perspektiver i sitt maleri fra 1594. Han fremstiller den ikke forfra, men skrått fra siden. Hensikten var ikke minst at den skulle fremstå som en forlengelse av alterpartiet i San Giorgio-basilikaen i Venezia, for å knytte sammen nattverden her og nå med Jesu nattverd (både den gangen og i himmelen). Mange skikkelser befolker maleriet, ikke bare Jesus og hans tolv disipler, antagelig for å gi tilskueren en følelse av delaktighet i denne avgjørende begivenheten i historien og i troens liv.
14. desember: ”Nattverden” I
Bilde
Da Vincis ”Nattverden” (1498) er et av verdens mest berømte malerier, og den mest kjente fremstilling av den siste nattverd. Det store bildet (4,6 x 8,8 meter) henger i Santa Maria delle Grazie-kirken i Milano, selv om det meste av den originale malingen har blitt ødelagt i århundrenes løp. Leonardo Da Vinci (1452–1519) fremstiller øyeblikket etter at Jesus har sagt at han skal bli forrådt (Joh. 13,21–30). Alle figurene reagerer på dette budskapet. Judas Iskariot sitter til venstre for Jesus i blå kappe, og holder en liten pose, et tegn på de tredve sølvpengene han mottok for å forråde sin Mester (jf. Matt. 26,15).
13. desember: Sort senker natten seg
Bilde
Idag synger barn over hele Norge:
” Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia”
Hvem er det egentlig de synger om? På katolsk.no sine helgensider kan vi lese: ”Den hellige Lucia ble født rundt 286 (283?) i Siracusa (Syrakus) på Sicilia i Italia. Hun er en historisk skikkelse som uten tvil led martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305).” Du kan lese mer HER. Maleriet i dagens luke henger i kirken Santi Geremia e Lucia, Venezia. Det er malt av kunstneren Palma il Giovane (1548 – 1628). Palma ble byens dominerende maler etter Tintorettos i 1594. Det er ingen tilfeldighet at dette Lucia-bildet pryder interiøret nettopp i San Geremia-kirken, her ligger nemlig hennes etterlevninger. Hennes fest markeres 13. desember som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa.
12. desember: "Bebudelsen"
Bilde
Maleriet"Bebudelsen"erdagens adventsgave. Det er malt av den kjentekunstneren TizianoVecelli,også kjent som Titan på engelsk. Han var enitaliensk høyrenessansemaler, født omkring1488, og ble regnet som Venezias ledende maler i det 16. århundre. Maleriet visererkeengelen Gabriel kommetil jomfru Maria. Hanbebudet at hun skullebli med barn, unnfanget ved Den hellige ånd, slik som beskrevet av evangelisten Lukas i kapittel 1. vers 26–56.
"Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus."
(Luk 1,30-31)
Maleriet var ettav tre maleriersom ble bestilt av familienD'Anna. De skulle hengesi familiens kapeller i kirken San Salvador i Venezia. Dette maleriet, og etttil,pryder fremdeles kirkeinteriøret.
Michelangelo Merisi da Caravaggios (1571–1610) maleri ”St. Matteus' kallelse” (1600) ble malt til Contarelli-kapellet i den franske kirken i Roma, San Luigi de' Francesi. Den franske kardinal Contarellis (Cointerels) fornavn var Mathieu. Hans bibelske navnebror ble lenge identifisert både som evangelisten og disippelen Matteus. Han var en skatteoppkrever som ble kalt av Jesus til å bli hans disippel (jf. Matt. 9,9). På bildet peker han overrasket på seg selv. Caravaggios dramatiske stil, med sin utstrakte bruk av chiaroscuro (spill mellom lys og mørke), markerer overgangen fra senrenessansen til barokken.
10. desember: ”Madonna på tronen”
Bilde
Dagens adventsgave er malt av Giotto (1270 – 1337). Han markerer overgangen mellom gotikken og renessansen. ”Madonna” (ca. 1310) var opprinnelig malt for Ognissanti-kirken i Giottos hjemby Firenze, men befinner seg idag i kunstmuseet Uffizi. Fremstillingen ligner ved første øyenkast et bysantinsk ikon, men her er figurene langt mer livaktige enn i tradisjonell ikonografi. Særlig ansiktene til Maria og Jesusbarnet er gitt et naturalistisk preg. Derfor skrev Boccaccio senere om Giotto i ”Decameronen”: "Det var ingenting i naturen som han ikke kunne gjengi med sin pensel.".
9. desember: Under til folket
Bilde
ÅRETS KRYBBE: Slik ser krybben på Petersplassen ut i år. Den ble laget av klosteret Montevergine. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Bak dagens luke i vår adventskalender åpner det seg en tradisjon, som både kommer til uttrykk som håndverk og kunst: Julekrybben, ett av de vakreste uttrykkene for vår kristen-katolske julefeiring. Denne krybben finner du foran juletreet på Piazza San Pietro. Pave Johannes Paul II innviet denne Vatikan-tradisjonen så sent som i 1982. Men når begynte det? Ifølge tradisjonen, var det den hellige Frans av Assisi som i 1223 bygde den første julekrybben i landsbyen Greccio. Han ønsket å gjøre juleevangeliet – fortellingen om alle underes under – mer levende og nærværende for vanlige folk. Krybben gjorde nok et spesielt inntrykk, for de benyttet levende dyr.
Bak dagens luke finner vi et maleriet med tittel "Den ubesmittede unnfangelse av salige Jomfru Maria". Det er malt av Bartolomé Esteban Murillo. Maleriet har en helt spesiell betydning for dagen i dag, siden det er høytiden for Jomfru Marias uplettede unnfangelse.
"Gud bevarte Maria fri fra arvesyndens plett helt fra hennes unnfangelse i mors liv. Dette kalles hennes Uplettede unnfangelse."
Spanske Bartolomé Esteban Murillo ble født 31. desember 1617. Han opplevde stor suksess som kunstner, og er mest kjent for sine religiøse motiver. Han malte «Den ubesmittede unnfangelse av den ærverdige» en gang mellom 1660 og 1678. Bakgrunnen var hans sterke tro på den ubesmittede unnfangelse. Murillo var nært knyttet til fransiskanerne. Hans Maria, som vi ser på bildet, er fremstilt i henhold til visjonene til den portugisiske helgenen Hellige Beatrix da Silva Meneses.
Maleriet "Den ubesmittede unnfangelse av den ærverdige" henger i dag i kunstmuseet i Ponce, Puerto Rico.
"Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Da ble de alle fylt av Den hellige ånd."
(Apostlenes gjerninger 2, 1–5)
Dette kapitlet i Apostlenes gjerninger inspirerte maleren Andrzej Kacprzak til å male den nye altertavlen i Den hellige ånds kirke, Mosjøen, Nordland. Maleriet viser Jomfru Maria og de tolv apostlene som mottar Den hellige ånd som ildtunger. Altertavlen ble malt i månedene før pinsen 2016, og det er kalt "Den Hellige Ånds komme." Hvorfor ble det akkurat dette bilde? – Når kirken ble kjøpt var det et vindu bak alteret, et hull som ønsket vi ønsket å dekke. Jeg kjente Andrzej Kacprzak, og hans kunst fra tidligere. Han tok på seg jobben med å male altertavlen og ga det til oss som en gave. Motivet passer jo også fint med navnet på kirken. Sier sogneprest p. Andreas Kosciukiewicz som på den tiden var sogneprest i Mosjøen. Han er nåværende sogneprest i Bodø.
Andrzej Kacprzak er født 1961 i Białobrzegi, Polen. Han er lærer i kunsthistoriske fag ved Kunstskolen i Koło. I tillegg til å være lærer, lager han bokillustrasjoner og maler, spesielt portretter. Siden 2006, har han ofte bidratt til utendørsverk både i Polen og utlandet.
6. desember: Den hellige Nikolas av Myra
Bilde
Bak dagens luke finner vi hellige Nikolas av Myra. ”Engler daler ned i skjul”, men skjer det i Norge, er engleskarene ikke alene: Hver krik og krok av landet er også fylt opp av nisser. Noen er fjøsnisser som passer husdyrene våre, og dem skal vi ikke skrive om nå, vi skal ta for oss ham som kommer med gavene: I populærkulturen kjenner vi ham som Nissen og han bor på Nordpolen, hans inspirasjon og mentor er dog Den hellige Nikolas – fra Myra i den tidligere Lykia-provinsen, Tyrkia. Byen var en viktig havneby og hadde sin storhetstid 2-300 år e.Kr. Her hadde biskop Nikolas sitt sete. Hans mange fromme gjerninger regnes som begynnelsen på vår egen julegavetradisjon. Du kan lese mer om ham HER. Maleriet av Den hellige Nikolas er skapt av den realistiske maleren Ilya Repin (144 – 1930). Han regnes som én av Russlands mest fremtredende kunstnere på 1900-tallet. Verkets tittel er ”Den hellige St. Nikolas redder tre uskyldige fra døden” (1888). Maleriet illustrerer både én av de mange fortellingene om Nikolas’ gode virke, men var også en kommentar i den aktuelle russiske debatt om dødsstraff på slutten av 1800-tallet. Maleriet henger nå i Det russiske museet, St. Petersburg.
5. desember: La divina pastora
Bilde
Bak dagens luke finner vi en detaljrik skulptur, kalt "Den guddommelige hyrdinnen", eller "La divina pastora" som originalt.
I det nye testamentet er Jesus hyrden som tar vare på sine lojale sauer. "Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene." (Joh 10,11). Mestre de les Verges Rosses (Mesteren av de blonde jomfruer) var en dyktig skulptør som fremstilte Jesus som nettopp den guddommelige hyrden. Han begynte etterhvert å lage lignende skulpturer av Maria som Den guddommelige hyrdinnen. Grunnen til dette var at han var påvirket av en 1700-tallsbevegelse, hvor poeter og andre intellektuelle skrev poesi som idoliserte den kvinnelige hyrdinnen. Spesielt fremtredende var poeten Luis de Gongora. Påvirket av poesien, fremstilte skulptøren Den guddommelige hyrdinnen kledd i klær som etterlignet datidens aristokrati. Hun var også ofte malt med blondt hår, fordi det var mote i de høyere klasser. På grunn av dette fikk skulptøren tilnavnet Mesteren av de blonde jomfruer av biskop Gabriel Llompart. Han var biskop for Mallorca, Tenerife, samt Girona fra 1918.
4. desember: "Vinternatt i Rondane"
Bilde
Bak dagens luke skjuler seg ett av Norges mest kjente malerier. Harald Sohlbergs (1869–1935) ”Vinternatt i Rondane" ble i 1995 sågar kåret til Norges nasjonalmaleri av NRKs lyttere. Sohlberg var ikke katolikk, men en gikk ofte i religiøse spekulasjoner. Bildet er ikke malt med en spesifikt kristen inspirasjon, så man kan saktens spørre: Hvorfor velge det likevel? Fordi kunst kan tolkes subjektivt – og dette bildet åpner for en sakral opplevelse: Det er to ikoniske elementer i bildet: stjernen og korset. Det ene en allegori for evigheten og korset representerer menneskets forsoning med at døden er en avslutning på det jordiske livet, men samtidig en port til det guddommelige. Fjellene og himmelen langt der borte minner oss på hvor stort universet er og hvor små vi er. Det påkaller en ydmykhet overfor Gud og skaperverket. Det hele er farvet i himmelblått – evigheten og sannhetens kulør. Og det snekledte landskapet kan være Rondane idag, like før jul.
3. desember: Jesu hellige hjerte
Bilde
Bak dagens luke skuer du utover denhøyestefjelltoppeniBarcelona, kaltTibidabo.Her finnerdu den katolske kirkenSagratCor, som betyrhelligehjerte.Kirkener delt i to: Den nederstedelen, en krypt bygget i romerskstil,toppesav en kirke i nygotisk stil. Konstruksjonen av kirken, som er dedikert til Jesu hellige hjerte, begynte i 1902 og varte frem til 1961.
På kryptens fasade kandu seenstørrebue. Opprinneligvar den dekorertmed en mosaikk av den hellige treenighet av DanielZuloaga. Den ble ødelagt i 1936, men pusset opp i 1955av Bru Workshop i Barcelona. Buen skildrer nå en allegori avhengivenheten til Spania, representert av Spaniasskytshelgeneroghellige.I sentrum kan vi sedetHellige Hjerte,med Jesus som strekker armene ut,liksom en bro mellom himmelen og jorden.
Bak dagens luke skjuler det seg både en kunstskatt, en fortolkning av denne – og en invitasjon. På bildets venstre side drar du kanskje kjensel på El Grecos (1541 – 1614) portrett av kardinal Fernando Niño de Guevara (1541–1609). El Greco, ”Grekeren”, var en spansk maler født på Kreta. Ifølge Store Norske Leksikon, var han ”en særegen kunstner i spenningsfeltet mellom renessanse, manierisme og barokk.” Til høyre ser du en selskapskjole tegnet av Cristóbal Balenciaga (1895 – 1972) for Motehuset Balenciagas høst/vinter-kolleksjon 1954 – 55. Kunstverket inspirerte håndverket, og nettopp dette er tema for utstillingen “Heavenly Bodies: Fashion and the Catholic Imagination”, som vises på The Metropolitan Museum of Art i New York i perioden 10. mai til 8. oktober 2018, altså kommende vår/sommer. Du kan lese mer om utstillingen HER.
1. desember: ”Bebudelsen”
Bilde
Den kanskje mest berømte fremstilling av Marias bebudelse (Luk. 1,26–38) finner vi i den gamle dominikanerkirken San Marco i Firenze, malt av en av brødrene, Fra Angelico (1395–1455). I dagens kalenderkunst ser vi Engelen Gabriel og Maria opptrer i typiske renessansekulisser. Men det er intet inventar i huset – hele vårt fokus går til de to. Fresken preges av stillhet og ettertanke, som etter en dramatisk begivenhet. Kanskje har engelen alt avgitt sitt guddommelige budskap? Maria later heller ikke til å være redd, som hun er i andre utgaver av dette motivet, som ble enormt populært utover renessansen. Fresken ble malt omkring 1446.
Les mer om bebudelsen HEReller se video om Fra Angelico HER.
