Vatikanet, 12.2.2017 (KI/KAP – Johannes Schidelko) – Meningene er delte om Maria-valfartsstedet Medjugorje i regionen Hercegovina i Bosnia-Hercegovina, rundt 25 kilometer sørvest for Mostar og nær grensen til Kroatia. Siden våren 1981 har seks seerbarn fortalt om Maria-åpenbaringer og overnaturlige budskap, og stedet har tiltrukket seg voksende skarer av pilegrimer. Den lokale kirken forholder seg tilbakeholden etter de første undersøkelsene og avviser offisielle kirkelige valfarter. Vatikanet maner til forsiktighet, og en anerkjennelse av overnaturlige fenomener forblir utelukket så lenge disse ennå pågår. Likevel vokser antallet pilegrimer til Medjugorje stadig, og det samme gjør tilhengerne av visjonene og av «seerbarna», som i mellomtiden har blitt voksne.
Nå vil pave Frans skape klarhet, og han utnevnte den 11. februar 2017 en spesialutsending for å foreta en ny granskning, den polske erkebiskop-biskopen Henryk Hoser SAC (f. 1942) av Warszawa-Praga (2008- ), som tilhører kongregasjonen Pallottinerne. Denne utnevnelsen tyder på at paven søker etter veier hvor Kirken, uavhengig av de angivelige åpenbaringene, kan følge den blomstrende valfartsvirksomheten positivt og strukturert. Erkebiskop Hoser skal undersøke den pastorale situasjonen og pilegrimenes behov og deretter utarbeide anbefalinger for fremtiden. Oppdraget har ifølge Vatikanet en «utelukkende pastoral karakter». Fenomenet med privatåpenbaringene og rollen til de nå voksne seerne, som med stor hyppighet hevder at de mottar nye budskap, hører altså ikke til erkebiskop Hosers oppdrag.
Det finnes ikke noe nøyaktig antall for pilegrimer til Medjugorje, men det skal være flere millioner årlig. Og når vi ser bort fra de angivelige visjonene, finnes det i mellomtiden et rikt fromhetsliv i Medjugorje, med bønner og personlige omvendelser. Denne sjansen gjelder det å benytte seg av, for det er nødvendig med en ordnet sjelesørgerisk assistanse til disse pilegrimene, fremhevet den stedlige kirkeledelsen og Vatikanet allerede i retningslinjene fra 1991.
Likevel blir Medjugorje kirkelig sett stående i en viss gråsone. Det er strid mellom begeistrete tilhengere av seerne – fransiskanerne i senteret og i økende grad også karismatiske grupper – og skeptikere, som ikke vil anerkjenne noen overnaturlige fenomener. Til tross for forbudet reiser organiserte kirkelige pilegrimsgrupper på valfarter dit, også fra utlandet.
Allerede i 2010 ga pave Benedikt XVI (2005-13) Troslærekongregasjonen i oppgave å foreta en undersøkelse. En kommisjon under den tidligere generalvikaren for byen Roma, kardinal Camillo Ruini (f. 1931), arbeidet i fire år og la deretter frem sine resultater og anbefalinger. Da hadde pave Frans overtatt Peters stol, og han har så langt nølt med en avgjørelse. Hosers mandat løper frem til kommende sommer, for han skal samtidig fortsette å lede bispedømmet Warszawa-Praga med mer enn en million troende.
Ved en morgenmesse i juni 2015 ytret paven seg kritisk til angivelige privatåpenbaringer. Guds Mor Maria er ingen budbringer som formidler himmelske budskap til bestemte «seere» på bestemte tider på dagen. «Guds siste Ord heter Jesus og ingenting ut over det», sa Frans. Selv om han ikke nevnte Medjugorje, men alle observatører regnet med at det var det han mente. På et dagsbesøk til den bosniske hovedstaden Sarajevo et par dager tidligere tok ikke paven ordet Medjugorje i sin munn, noe som skuffet mange tilhengere.
Kathpress – Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)