Vatikanet, 5.6.2016 (KI/KAP) – I den første helligkåringen i Det hellige år helligkåret pave Frans søndag den 5. juni 2016 den polske ordensgrunnleggeren Jan Papczyński (Stanislas av Jesus og Maria) (1631-1701) og den svenske ordensgrunnleggeren Elisabeth Hesselblad (1870-1957). Flere titusener var til stede ved seremonien på Petersplassen. Spesielt kom det mange pilegrimer fra Polen, med landets president i spissen. En av koncelebrantene ved pavens side var den svenske biskopen Anders Arborelius OCD. P. Papczyński foretok den første ordensgrunnleggelsen på polsk jord, mens Mor M. Elisabeth Hesselblad, som kom fra en luthersk familie, opprettet en katolsk ordenskommunitet i den hellige Birgittas gamle hus ved Piazza Farnese i Roma. Under Andre verdenskrig tilbød hun mange jøder tilflukt fra forfølgelsene.
Jan Papczyński ble født den 18. mai 1631 i en bondefamilie i Podegrodzie i det sørlige Polen, og etter en katolsk utdannelse trådte han som mit 23-åring inn i piarist-ordenen og fikk ordensnavnet Stanislas av Jesus og Maria. Allerede som seminarist var han en fremragende retoriker, og senere vant han et spesielt ry som predikant og skriftefar. Etter en kallskrise, som Papczyński selv betegnet som «et langt martyrium», ba han i 1669 om å bli løst fra sine ordensløfter og grunnla et nytt fellesskap, som senere skulle bli til kongregasjonen marianerne eller «Marianske klerikere av Den helligste Jomfru Marias uplettede Unnfangelse» (Congregatio Clericorum Marianorum sub titulo Immaculatae Conceptionis Beatissimae Virginis Mariae – MIC). Dette var den første ordenen som var oppstått i Polen.
I 1673 godkjente biskopen av Poznań det nye fellesskapets regel, og i 1679 anerkjente han dem som et ordensfellesskap av biskoppelig rett. Deres mål var i henhold til Papczyńskis vilje Maria-kult og bønn for avdøde. Fra begynnelsen av sto et tilbaketrukket liv i forgrunnen, men senere så ordenen sin oppgave sterkere i forkynnelsestjenesten. For å be om en anerkjennelse av ordenen fra pave Alexander VIII (1689-91), dro Papczyński i 1690 på en valfart til Roma, men han nådde byen først etter at paven var død. Etter som sedisvakansen varte i nesten et halvt år, måtte han dra hjem med uforrettet sak. Den pavelige anerkjennelsen fulgte i 1699 av pave Innocent XII (1691-1700). Den 6. juni 1701, mer enn tretti år etter grunnleggelsen av fellesskapet, avla Papczyński sine høytidelige løfter i sin egen orden. Få måneder senere, den 17. september 1701, døde han i Gora Kalwaria.
Elisabeth Hesselblad ble født den 4. juni 1870 som den femte av tretten barn i Fåglavik i Sverige. Hennes foreldre var lutheranere, og hun ble døpt i en luthersk kirke. Som attenåring utvandret hun til USA for å støtte familien økonomisk, og i New York utdannet hun seg til sykesøster. Under inntrykk av personlige møter konverterte hun i 1902 til Den katolske kirke. Ved et opphold i Roma ble hun fermet (konfirmert) i kirken for den svenske hellige Birgitta. I 1904 slo hun seg ned med spesialtillatelse fra paven i Casa Santa Brigida ved siden av kirken, som da var et kloster for polske karmelittsøstre, ved Piazza Farnese.
I 1911 besluttet Hesselblad seg for en ny grunnleggelse av et kloster i den hellige Birgittas tradisjon. I 1919 mottok hun tre unge engelske jenter som de første medlemmene av det nye fellesskapet. En av dem var Mor M. Riccarda, som skulle bli Elisabeths etterfølger som generalabbedisse, mens en annen var Mor M. Katarina, som ledet grunnleggelsen av et «hvilehjem» i Vadstena og døde og er gravlagt der. Det er åpnet saligkåringsprosesser for dem begge. Klosteret i Vadstena måtte kalles «hvilehjem» fordi det fortatt var forbudt med klostre i det protestantiske Sverige på 1930-tallet. Under Andre verdenskrig skjulte hun i klosteret i Roma mange jødiske flyktninger. Det israelske Holocaust-minnesmerket Yad Vashem æret Hesselblad posthumt for dette i 2005 som «rettferdig blant folkene». Den 25. april 1957 døde Elisabeth Hesselblad i Roma. I april 2000 ble hun saligkåret av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005).
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)