Dagen før, lørdag den 17. oktober, feiret pave Frans, synodefedrene og tallrike andre gjester i synodeaulaen femtiårsjubileet for opprettelsen av Bispesynoden av den salige pave Paul VI (1963-78) den 15. september 1965. Hovedtaler var kardinalerkebiskop Christoph Schönborn OP av Wien. Deretter talte representanter for alle kontinenter, og Europa var representert av kardinalerkebiskop Vincent Gerald Nichols av Westminster i London og president for bispekonferansen i England og Wales.
Søndag hadde mer enn 50 000 pilegrimer kommet til Petersplassen, blant dem den franske statsministeren Manuel Valls, for å delta i helligkåringen av fire nye helgener, de hellige Vincent Grossi (1845-1917), Maria Isabel Salvat Romero HCC (1926-98) og Ludvig Martin og Celia Guérin Martin (1823-94/1831-77). En rekke ordenssøstre fra kongregasjonene som Vincent Grossi grunnla, samt fra Maria Isabel Salvat Romeros orden, var til stede på Petersplassen. Men mest oppmerksomhet var nok rettet mot ekteparet Martin.
Ludvig Martin og Celia Guérin Martin var fra Normandie og foreldre til en av de største helgenene i Den katolske kirke, den hellige Teresa av Lisieux (1873-97), også kjent under sitt ordensnavn Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt. Hun kalles også «lille Teresa» for å skjelne henne fra «store Teresa», den hellige Teresa av Ávila (1515-82). De to karmelittsøstrene er for øvrig begge utropt til kirkelærere. Teresa av Lisieux ble helligkåret allerede i 1925.
Ludvig og Celia (fr: Louis et Zélie) ble ikke helligkåret fordi de var foreldre til en stor helgen, men fordi de begge hadde levd «eksemplarisk i alt». «De tap og vanskeligheter som ekteparet Martins måtte gjennomleve, tilsvarer realiteten til familier i dag», sa sakens postulator Romano Gambalunga OCD (f. 1970), de uskodde karmelittenes generalpostulator siden 2012. Samtidig viser deres eksempel at familien er et «kommunikasjonssted», hvor man lærer om «skjønnheten i forholdet mellom mann og kvinne og mellom foreldre og barn».
Opprinnelig ville både Ludvig og Celia tre inn i en orden, men de ble begge avvist. De møttes deretter i 1858 i franske Alençon og giftet seg. Etter en periode i et kyskt ekteskap bestemte de seg for å få barn, men av de ni barna de fikk, nådde bare fem døtre voksen alder. Alle fem ble ordenssøstre, fire uskodde karmelitter (Ordo Sororum Discalceatarum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCD) og en visitasjonssøster (Ordo de Visitatione Beatae Mariae Virginis – OVM). Celia Martin døde i 1877 av brystkreft. Familien flyttet deretter til Lisieux. Ludvig Martin ble i 1889 rammet av to slaganfall og døde i 1894. Begge ble saligkåret i 2008 på grunn av deres forbilledlige moralske livsstil og ekteskapelige liv.
For visitasjonssøsteren Leonia Martin (fr: Marie-Léonie) (1863-1941) med ordensnavn Marie-Françoise-Thérèse er det også startet en helligkåringsprosess. Sist januar fikk hun sine «heroiske dyder» anerkjent, og hun fikk dermed tittelen Venerabilis (Ærverdig». Dermed mangler bare et mirakel før hun kan saligkåres. Vi kan virkelig snakke om en hellig familie!
For ekteparet Martin er det anerkjent to mirakler på deres forbønn, et som førte til saligkåringen og et for helligkåringen. Begge gjaldt medisinsk uforklarlige helbredelser av nyfødte barn. Den første gjaldt Pietro Schilirò fra Monza i provinsen Milano i regionen Lombardia i Nord-Italia, som ble født den 25. mai 2002 på sykehuset San Gerardo dei Tintori i Monza med en fatal dobbeltsidig deformasjon av lungene som medisinsk sett var umulig å overleve. Men etter en novene til ekteparet Martin for å be om deres forbønn, ble gutten fullstendig frisk, og han er i dag tretten år gammel.
Den 15. oktober 2008, fire dager før Ludvig og Celia Martins saligkåring i Lisieux, ble en liten jente ved navn Carmen født i Valencia i Spania. Hennes foreldre foretrekker å forbli anonyme. Carmen ble født alt for tidlig, etter bare seks måneders svangerskap, og med alvorlige komplikasjoner. Jordmorens første ord var: «Forvent det verste». Den nyfødte hadde en alvorlig hjerneblødning, men situasjonen ble ytterligere komplisert av lungene og hjertet. Carmen reagerte ikke på behandling og legene kunne ikke gjøre noe for henne, så hennes foreldre forberedte seg på hennes død. Noen dager senere, da det nyfødte barnets tilstand ble verre, oppmuntret nonnene i et nærliggende kloster for uskodde karmelitter familien til å be om Ludvig og Celia Martins forbønn. Etter flere kritiske uker opplevde Carmen plutselig en radikal forandring. Hun ble fullstendig og uventet helbredet, og hennes leger var forbløffet. Selv om de advarte foreldrene om at Carmen kunne få komplikasjoner av sin sykdom, har dette ikke skjedd. Jenta er fullstendig frisk, snakker normalt, går på skolen og er ved utmerket helse. Hun er i dag syv år gammel.
Familieaspektet ved denne helligkåringen under bispesynoden om familien var også tydelig ved at etter selve helligkåringsformularet og før messen begynte, bar de to mirakelbarna, den trettenårige Pietro Schilirò og den syvårige Carmen, frem relikvier av de nye hellige sammen med sine respektive foreldre. Relikvier for de to andre helligkårede ble båret frem av ordenssøstre fra deres respektive ordener.
Pave Frans viet en stor del av sin preken til et annet budskap, da han i tydelige ord minnet om at verdslig maktstreben ikke bør ha noen plass i Den katolske kirke. «Ambisjoner og karrierisme er uforenlig med Kristi etterfølgelse», sa han med henvisning til dagens evangelium over temaet «makt og tjeneste». Han oppfordret til å utrydde «instinktet til å herske over de andre og i stedet utøve ydmykhetens dyd». Ønsket om jordisk ære og triumf, suksess og berømmelse passer ikke med logikken i Jesu død på korset. «I det kristne fellesskapet er autoritetens stil tjenesten», sa paven. Sann autoritet har i Kirken bare dem som tjener andre og ikke nyter noen verdslig anseelse. Dette har Jesus gjort klart gjennom sitt forbilde. «La oss være ‘kanaler’ for Hans kjærlighet og Hans medfølelse, spesielt overfor dem som befinner seg i situasjoner av smerte, angst, motløshet og ensomhet», oppfordret pave Frans de troende.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)