Som president for Prefekturet for den Hellige Stols økonomiske anliggender fra 2008 til sin pensjonering i 2011, overvåket kardinal De Paolis bokføringen til de ulike avdelingene i kurien. Han ble født den 19. september 1935 i Sonnino i provinsen Latina i regionen Lazio i Midt-Italia. Han trådte i ung alder inn i kongregasjonen scalabrinianerne, som var grunnlagt i 1887 av den salige biskop Johannes Baptist Scalabrini (1839-1905) og egentlig heter «Misjonærer av den hellige Karl [Borromeus]» (Congregatio Missionariorum a Sancto Carlo), men er blitt kjent etter grunnleggeren som «scalabrinianere» (Congregatio Scalabriniana – CS). De Paolis fikk sin presteutdannelse ved kongregasjonens seminarer. Han ble presteviet den 18. mars 1961.
I 1974 ble han kansellist og generalprokurator for scalabrinianerne. Han underviste i kirkerett ved det pavelige universitetet Gregoriana og ved det pavelige universitetet Urbaniana, og han har skrevet en rekke bøker, særlig innen kirkerett. Han var også dommer ved kirkelige domstoler i Vatikanet.
Han ble den 30. desember 2003 utnevnt av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) til titularbiskop og til sekretær for Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur («Vatikanets Høyesterett»). Han ble bispeviet den 21. februar 2004 i Peterskirken. Han ble den 12. april 2008 utnevnt av pave Benedikt XVI til president for Prefekturet for den Hellige Stols økonomiske anliggender. Samtidig ble han forfremmet fra titularbiskop til titularerkebiskop. Han ble kjent i media da han nektet å gi tillatelse til at filmatiseringen av Dan Browns roman «Engler og demoner» kunne skje i kirker i Roma. Den 25. januar 2010 ble han utnevnt til medlem av Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur, et verv han vil inneha til sin åttiårsdag.
Pave Benedikt XVI utnevnte erkebiskop De Paolis den 9. juli 2010 til sin spesialdelegat til den skandaleombruste kongregasjonen Kristi Legionærer (LC), som etter misbruksskandalen om grunnleggeren Marcial Maciel Degollado (1920-2008) var kommet i en alvorlig krise. De Paolis ble kreert til kardinal i Benedikt XVIs tredje konsistorium den 20. november 2010 som historiens første kardinal fra scalabrinianerne. Den 21. september 2011 innvilget paven hans avskjedssøknad som president av aldersgrunner, 76 år gammel.
Santos Abril y Castelló ble født den 21. september 1935 i Alfambra i bispedømmet Teruel i regionen Aragón i Spania. Han ble presteviet den 19. mars 1960, og i 1967 begynte han sin tjeneste i Vatikanets diplomatiske korps. Han var stasjonert i Pakistan og Tyrkia og ved Statssekretariatet i Vatikanet. Han ble den 29. april 1985 utnevnt av pave Johannes Paul II til erkebiskop og til apostolisk nuntius i Bolivia. Han ble den 2. oktober 1989 utnevnt til pro-nuntius i Kamerun, Gabon og Ekvatorial-Guinea. Han ble den 24. februar 1996 utnevnt til apostolisk nuntius i Jugoslavia og den 4. mars 2000 utnevnt til apostolisk nuntius i Argentina. Han ble den 9. april 2003 utnevnt til apostolisk nuntius i Slovenia og i Bosnia-Hercegovina, og den 12. april 2003 ble han også utnevnt til nuntius i Makedonia. Han ble pensjonert høsten 2010 ved fylte 75 år.
Hans siste diplomatiske oppdrag var å gripe inn etter anmodning fra paven i striden mellom et kroatisk bispedømme og italienske benediktinere om eiendommene til det kroatiske klosteret Dajla. Castelló skrev i stedet for biskopen av Porec-Pula under et dokument som tilkjente ordenen eiendommene. Den egentlig ansvarlige biskopen Ivan Milovan, som kort etter ble de facto avsatt ved hjelp av innsettelsen av en koadjutor-biskop, avviste dette og utløste dermed en skandale.
Den 22. januar 2011 utnevnte pave Benedikt XVI ham til ny vise-camerlengo i Kirken, et embete han hadde til den 23. juli 2012 . Den 21. november utnevnte pave Benedikt XVI erkebiskop Santos Abril y Castelló til ny erkeprest for den pavelige basilika Santa Maria Maggiore. I konsistoriet den 18. februar 2012 ble han kreert til kardinal.
Embetet som erkeprest av en av de fire pavelige basilikaene i Roma er først og fremst en utmerkelse til eldre og fortjenestefulle prelater. Santa Maria Maggiore er en av Romas fire hovedkirker, de andre er Lateranbasilikaen eller St. Johannes i Lateranet (San Giovanni in Laterano), St. Peterskirken (San Pietro in Vaticano) og St. Paulus utenfor Murene (San Paolo fuori le Mura). Santa Maria Maggiore er tradisjonelt nært forbundet med Spania, og dit brakte man det første gullet fra Amerika og forgylte kirkens tak med det. Disse fire kirkene er utstyrt med spesielle privilegier, og ved siden av disse fire er det bare to andre i hele verden som har tittelen Basilicae maiores, nemlig San Francesco og Santa Maria degli Angeli i Assisi.
Ved fylte åtti år mister de to kardinalene retten til å delta i et pavevalg. Det er dermed etter den 21. september 118 valgberettigede blant kardinalkollegiets 219 medlemmer. Neste åttiårsdag i kardinalkollegiet kommer ikke før i februar 2016.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)