Pave Frans har endelig sluppet sin mye omtalte klima-encyklika Laudato Si, og oppfordrer et samlet verdenssamfunn til å inngå forpliktende avtaler som setter bærekraft, fordeling og rettferdighet i sentrum.
Dette er første gang en pavelig encyklika, det mest høytidelige uttrykk for pavens universelle læreembede, i sin helhet dedikeres til miljøspørsmål. Navnet, Laudato Si, er hentet fra den kjente Solsangen skrevet av Frans av Assisi i 1224, en lovsang til skaperen, skapningene, naturen og universet.
I det 180 sider lange økologiske manifestet bygger Frans videre på det tidligere paver har sagt om miljøspørsmål, blant annet Benedikt XVI, som fikk tilnavnet "Den grønne pave" etter å ha gjort Vatikanet om til verdens første klimanøytrale stat gjennom bruk av solcellepaneler.
Flere gjennomgangstemaer i teksten behandles fra ulike perspektiver, blant annet:
- Den nære sammenheng mellom verdens fattige og jordens sårbarhet
- Kritikk av nye former for tankemåter og maktformer som utgår fra rene teknologiske løsninger
- En appell om å søke alternative måter å forstå og analysere økonomi og vekst på
- Verdien av hver enkelt skapning
- En menneskelig økologi
- Nødvendigheten av åpen og ærlig debatt om miljøspørsmål
- Internasjonale og lokale krefters særskilte ansvar for politikkutforming
- Bruk og-kast kulturen og behovet for en mer sober og alternativ livsstil
Takknemlig. – Den katolske kirke i Norge er glade for at Frans har dedikert en encyklika til klimaspørsmålet, et tema vi lenge har vært opptatt av, og jobbet med i økumeniske og interreligiøse sammenhenger — både nasjonalt og internasjonalt. Pave Frans stiller seg her på miljøbevegelsens side når han slår fast at klimaendringene hovedsakelig er menneskeskapte, og at det er en reell klimakrise. Vi håper at encyklikaen gir et nødvendig løft og etisk inspirasjon til arbeidet for en ny internasjonal avtale som skal inngås under klimatoppmøtet i Paris i desember, sier Ingrid Rosendorf Joys, samfunnskontakt i Oslo katolske bispedømme.
– Paven henvender seg ikke bare til store og innflytelsesrike organisasjoner og nasjoner, men også til hvert enkelt menneske, katolikker som ikke-katolikker, troende som ikke-troende, og ber alle mennesker av god vilje ta ansvar for det felles beste og forvalte våre ressurser på en mer rettferdig måte, både for mennesker av i dag men også for framtidige generasjoner. Han påpeker at klimakrisen vil få dramatiske konsekvenser for oss alle, ikke bare de særlig sårbare, samtidig som han påpeker det urettferdige i at det nettopp er de fattigste som bærer den tyngste børen av klimaendringene.
— Frans ber derfor alle om å inngå i en ny dialog om vår jords framtid, og utfordrer oss på at alvoret må få konkrete uttrykk i våre egne liv. Endrer vi ikke vår livsstil nå, vil det få dramatiske konsekvenser. Fortsetter vi å ødelegge naturen, vil naturen tilslutt ødelegge oss, sier Joys.
Støtter underskriftsaksjon. Paven har tidligere uttrykt et ønske om at encyklikaen skal føre til debatt opp mot FN-møtet i september om bærekraftig utvikling – der Frans ventes å tale til generalforsamlingen i New York. Den argentinske paven har også gitt sin støtte til den katolske miljøkoalisjonen Global Catholic Climate Movement (GCCM), en samling av 100 ulike organisasjoner som har igangsatt en global underskriftskampanje for en rekke umiddelbare tiltak i møte med miljøkrisen. Underskriftene skal overleveres verdens ledere under det kommende klimatoppmøtet i Paris i desember.