Prosessen for pave Paul VIs saligkåring og eventuelle påfølgende helligkåring ble åpnet på bispedømmenivå i Roma den 11. mai 1993 etter at Vatikanet den 18. mars 1993 hadde utstedt dekretet Nihil obstat. Dermed fikk han tittelen «Guds tjener» (Servus Dei). Bispedømmeprosessen ble avsluttet den 18. mars 1998. Sakens Positio, det vil si dokumenter og annen informasjon som ble samlet under bispedømmeprosessen, ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i 2011. Pave Benedikt XVI (2005-13) undertegnet den 20. desember 2012 dekretet som slo fast at Paul VI hadde levd et liv av heroiske dyder. Med dette fikk han tittelen «Ærverdig» (Venerabilis).
I 2003 hadde et angivelig mirakel som ble tilskrevet hans forbønn blitt oppdaget i USA. Saken involverte et ufødt barn i mors liv som led av defekter i hjernen som ville påvirke barnet etter fødselen. Legen rådet moren til å få foretatt en abort, men hun nektet å gå med på det, og hun ba om den avdøde pavens forbønn etter en innstendig anmodning fra en nonne som ga henne et kort med en bit av den avdøde pavens sutan på. Da barnet ble født, kunne man ikke finne noen defekter, og barnets helse ble siden nøye overvåket. Barnet har fortsatt ingen defekter.
Etter at både den medisinske kommisjonen og de teologiske rådgiverne stemte for å anerkjenne den medisinsk uforklarlige helbredelsen som et mirakel på den avdøde pavens forbønn, godkjente pave Frans den 9. mai 2014 dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente dette miraklet. Han bestemte også at saligkåringen skulle skje i Vatikanet den 19. oktober 2014. Ved saligkåringen erklærte pave Frans at den nye saliges minnedag skal være 26. september, hans fødselsdag.
Ved saligkåringen på Petersplassen var også pave emeritus Benedikt XVI (87) til stede, han ble kreert til kardinal i pave Pauls siste konsistorium i 1977. Til stede var også de to gjenlevende kardinalene blant dem pave Paul kreerte, Paulo Evaristo Arns OFM (93) fra Brasil og William Wakefield Baum (88) fra USA. Relikviene som ble båret frem til alteret under saligkåringsmessen, var to blodflekkete skjorter som Paul VI bar ved attentatforsøket i 1970 på Filippinene. I Manila ble der såret av knivstikk, påført av en åpenbart sinnsforvirret mann. Pavens mangeårige privatsekretær, erkebiskop Pasquale Macchi (d. 2006), ga deretter de to skjortene til bispedømmene Milano og Brescia. Giovanni Battista Montini var født i Brescia, og i Milano var han erkebiskop før sitt valg til pave.
I hele sitt pontifikat ble Paul VI utsatt for kritikk fra både tradisjonalister og liberalere for å navigere etter en middelkurs under Andre Vatikankonsil og under implementeringen av dets reformer etterpå. Han uttrykte en lengsel etter fred under Vietnamkrigen, og dette ble ikke forstått av alle. Paul VI ble ofte ufordelaktig sammenlignet med sine forgjengere. Han hadde ikke en encyklopedisk hukommelse, heller ikke en begavelse for språk eller en eminent skriftlig stil som Pius XII, og han hadde heller ikke karismaen og den utstrømmende kjærligheten, humoristiske sansen og menneskelige varmen som Johannes XXIII. Han tok på seg det uferdige reformarbeidet til disse to pavene og avsluttet det flittig og med stor ydmykhet og sunn fornuft, og uten mange fanfarer. Ved å gjøre dette så Paul VI seg selv følge i fotsporene til apostelen Paulus, som sa: «Jeg kjenner meg trukket til begge sider samtidig, fordi Korset alltid sår splid».
Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo (pe)