Pave Frans med pressekonferanse på flyet: «Flere martyrer i dag enn i oldkirken»

På tross av et svært tettpakket og utmattende program tok pave Frans seg tid til en drøy times uformell pressekonferanse på vei hjem fra Tel Aviv til Roma søndag. Her følger et utdrag.

Bilde

Overgrepssakene og biskopenes ansvar: 

«Det er for øyeblikket tre biskoper som etterforskes. En av dem har allerede blitt dømt, men det gjenstår å finne en passende straff. Det kan ikke forekomme spesialbehandling når det gjelder barnemisbruk. I Argentina kaller vi dem som får spesialbehandling for "bortskjemte barn". Det vil ikke bli noen tilfeller av "bortskjemte barn" i disse sakene. Det er et veldig alvorlig problem. Når en prest misbruker, svikter han Herrens legeme. En prest skal lede barna mot hellighet. Og barnet stoler på ham. Men istedet blir han eller henne ofre for overgrep. Dette er veldig alvorlig. Det blir som å feire en sort messe! Istedenfor å hjelpe og navigere barna mot hellighet, skaper du et problem som kommer til å følge dem i hele deres liv. Neste uke, 6-7. juni, blir det feiret messe i Casa Santa Marta sammen med noen overgrepsofre. Etterpå skal jeg i et møte med dem. Nulltoleranse er den eneste tilnærmingen i disse sakene.»

Møtet med Shimon Peres og Mahmoud Abbas og invitasjonen til Vatikanet:

«De mest ektefølte gestene er de som gjøres spontant. På forhånd hadde jeg håpet at noe kunne gjøres, men ingen av de konkrete handlingene jeg gjorde ble til på den måten. Enkelte ting, som invitasjonen til de to presidentene, innebar en del logistiske problemer, men de takket til slutt ja -  og jeg håper møtet blir vellykket. Men mine symbolske handlinger var ikke forhåndsplanlagt. Jeg gjør det som kjennes riktig i øyeblikket. Angående møtet i Vatikanet: Hensikten er å be, ikke forhandle. Vi møtes bare for å be, og jeg tror at bønn er viktig og at det hjelper. Så de kommer. Det blir en rabbi, imam og meg. Jeg har bedt Kustodiet for Det hellige land å ta seg av de praktiske sidene ved besøket.» 

Om prestesølibatet:

«Den katolske kirke har gifte prester som tilhører de østlige riter. Sølibatet er ikke et trosdogme, men snarere en livsregel som jeg setter stor pris på, og mener er en gave for Kirken. Men døren er alltid åpen siden dette ikke er et trosdogme.»

Forholdet til Den ortodokse kirken:

«Jeg og Bartolomeus snakket om enhet, en enhet som kommer til oss når vi legger ut på en felles reise. Vi kunne aldri skapt enhet gjennom en teologisk kongress. Han bekreftet til meg at patriark Athenagoras sa følgende til pave Paul VI: «La oss plassere alle teologer på en øy, så fortsetter vi på veien sammen». Vi trenger å hjelpe hverandre, for eksempel med kirker. Selv i Roma får mange ortodokse bruke katolske kirker. Vi snakket også om det pan-ortodokse konsilet, for å kunne gjøre noe med datoen for påskefeiringen. Det er jo litt latterlig: "Når sto din Kristus opp fra det døde egentlig? Min gjenoppstår neste uke. Vel, min gjenoppsto forrige uke." Bartolomeus og jeg snakket sammen som brødre, vi elsker hverandre og snakker om vanskelighetene vi møter som ledere. Vi snakket også mye om økologi og muligheten for å sammen komme med en uttalelse for å hanskes med dette problemet.» 

Frans' eventuelle avgang som pave:

«Jeg gjør det som Herren ber meg om å gjøre. Be, og prøv å følg Guds vilje. Benedikt XVI hadde ikke lenger den styrken som kreves, og som en troens og ydmykhetens mann tok han den avgjørelsen. Konseptet pave emeritus fantes ikke for 70 år siden. Hva kommer til å skje med en pave emeritus? Vi er nødt til å se på Benedikt XVI som en institusjon som åpnet denne døren. Døren er åpen, men kun Gud vet om det blir flere. Jeg tenker at dersom en biskop av Roma føler at kreftene svinner hen, så må han stille seg de samme spørsmålene som Benedikt XVI gjorde.»

Besøk til Sri Lanka, Filippinene og religionsfrihet:

«For øyeblikket er det planlagt to Asia-turer: Først Sør-Korea, deretter en to dagers tur til Sri Lanka og Filippinene førstkommende januar, til de områder som ble rammet av tsunamien. Problemet med manglende religionsfrihet gjelder ikke bare i enkelte asiatiske land, men også flere andre. Religionsfrihet finnes ikke i alle land. Enkelte land har visse restriksjoner, mens andre tar grep som i praksis leder til ren forfølgelse. Det er mange martyrer i dag - kristne, katolske og ikke-katolske martyrer. Noen steder er det forbudt å gå med kors, eie en bibel eller ha katekeseundervisning med barn. Jeg tror at finnes flere martyrer i dag enn i den tidlige kristne kirke. Enkelte steder må vi ha en forsiktig tilnærming, reise dit for å møte og hjelpe dem, samt be mye for disse kristne som lider. Selv biskoper og Den hellige stol jobber i det stille for å hjelpe kristne i disse landene, men det er ikke lett. For eksempel: Det finnes et land hvor det er forbudt for folk å be sammen. Kristne i dette landet ønsker å feire eukaristien, og det finnes en mann som til daglig er en vanlig arbeider, og på samme tid fungerer som prest. Denne mannen besøker disse menneskene, og deler nattverdsbordet med dem: de later som om de drikker te, men de feirer faktisk messen. Dersom politiet dukker opp gjemmer de bøkene slik at det kun ser ut som om de drikker te. »

Skilte gjengifte og bispesynoden om familien:

«Synoden skal handle om familien, dets problemer, styrker og nåværende situasjon. Den forberedende rapporten gitt av kardinal Kasper har fem kapitler, fire av disse utla positive aspekter ved familien og dets teologiske fundament. Det femte kapittelet omhandlet det pastorale problemet rundt skilsmisse, annullering av ekteskap og kommunion til skilte gjengifte. Det jeg ikke likte var at enkelte, både innen- og utenfor Kirken, sa følgende om synoden: at dets hensikt er å tillate kommunion til skilte gjengifte, som om hele dette temaet kan kokes ned til kun dette. Vi vet at familien pr. i dag befinner seg i en krise. Det er en global krise, der mange unge av i dag ikke ønsker å gifte seg, men heller bor sammen. Jeg ønsker ikke at vi kun skal henfalle til dette spørsmålet: kan kommunion gis eller ikke? De pastorale problemer rundt familien er store. Hver sak må behandles individuelt. Jeg ønsker å trekke frem noe Benedikt XVI sa ved tre ulike anledninger: Prosedyrene for annullering av ekteskap må vurderes, samt individets trossituasjon i det ekteskapet inngås. Vi må også gjøre det klart at skilte ikke er ekskommuniserte. Ofte blir de behandlet nettopp som om de var ekskommuniserte. Det å velge temaet for bispesynoden om familien var en sterk åndelig opplevelse, diskusjonen vendte seg sakte men sikkert mot familien. Jeg er sikker på at Herren ledet oss til dette punktet».

“Abusing a minor is like celebrating a black mass” | Vatican Insider