Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 5. februar 2014 | Oppdatert 10. februar 2014

 


«Kun sannheten kan hjelpe oss til å gå videre»,
sier Vatikanets tidligere sjefsanklager for misbruksanklager,
biskop Charles Scicluna av Malta.
Bilde

Kirken har svart og reagert på misbrukssakene, og vil fortsette med dette

FN-komiteen for barns rettigheter ba onsdag Vatikanet om å samle og offentliggjøre detaljert statistikk om seksualmisbruk fra katolske prester. Komiteen ber også paven om å beordre verdens katolske bispedømmer og ordener til å implementere alle retningslinjer fra FN-konvensjonen om barns rettigheter.

Komiteen, som i forrige måned brukte en dag på å utspørre to representanter fra Den hellige stol, krever også at Den katolske kirke reviderer kirkeretten og gjør det obligatorisk for biskoper og ordensoverhoder å rapportere mistanker om seksuelle overgrep til sivile myndigheter - selv i de land hvor sivil lovgivning ikke krever dette.

Vatikanet har hele tiden insistert på at kirkeretten krever at biskoper og ordensoverhoder følger lokale lover med hensyn til rapportering, men har også presisert at offerets ønsker må respekteres i land hvor rapportering ikke er obligatorisk, og offeret selv ikke ønsker å gå til politiet. Dette er tilfelle i mange vestlige land, også i Norge.

Komiteen fører tilsyn med implementeringen av FNs barnekonvensjon, som ble ratifisert av Den hellige stol i 1990. Land som har ratifisert konvensjonen, må jevnlig rapportere til komiteen. Vatikanet avla rapport 16. januar, kort etter at land som Tyskland, Kongo og Yemen hadde gjort det samme.

I en uttalelse fra Vatikanets pressekontor onsdag heter det følgende: «Den hellige stol gjentar sin forpliktelse til forsvar og beskyttelse av barns rettigheter, i tråd med prinsippene fremmet i Konvensjonen om barnets rettigheter, samt de moralske og religiøse verdier fremmet i katolsk lære».

Se også: 400 prester laisert på to år under Benedikt XVI

I sine «konkluderende observasjoner» lagt frem onsdag, ba komiteen Vatikanet om å offentliggjøre alle dokumenter om seksuelle overgrep, slik at offentligheten kan vurdere hvordan sakene ble behandlet, straffetiltak overfor de skyldige prestene og oppfølging av ofre. 

«Komiteen er dypt bekymret for at Den hellige stol ikke har erkjent omfanget av de kriminelle handlingene, ikke har tatt nødvendige skritt for å gripe fatt i misbrukssakene og beskytte barn, samt implementert en kurs og praksis som har ført til en fortsettelse av misbruket og straffefrihet for gjerningsmennene», heter det i FN-rapporten.

Et gjennomgangstema i rapporten er fordømmelsen av det komiteen kaller en «taushetskode» rundt sakene, og det hevdes at «Den hellige stol har prioritert opprettholdelsen av kirkens rykte fremfor barns rettigheter».

Vatikanet vet at «det finnes ting som må gjøres på en annen måte», særlig i saker hvor det mistenkes at en lokal biskop eller ordensoverhode har lagt lokk på overgrepsanklager, sa Vatikanets tidligere sjefsanklager for misbrukssaker, biskop Charles Scicluna av Malta, da han i januar vitnet i komitehøringen.

«Kun sannheten kan hjelpe oss til å gå videre», sa malteseren til komiteen.

Vatikanets observatør til FN, erkebiskop Silvano Tomasi, vitnet også, og sa at en riktig implementering av de nye reglene og retningslinjene innført under pave Benedikt XVI og pave Frans, «vil bidra til å eliminere tilfeller av seksuelle overgrep mot barn utført av prester eller annet kirkepersonale».

I en uttalelse til Vatikanradioen onsdag sier erkebiskop Tomasi at Vatikanets første reaksjon på rapporten var preget av overraskelse, da «de negative aspektene ved dokumentet får det til å virke som det var forberedt før» han og biskop Scicluna vitnet i januar.

«Det virker ikke som om dokumentet har blitt oppdatert når det gjelder det som har blitt gjort i de siste årene» fra Vatikanets og de enkelte bispekonferansenes side, uttaler Tomasi.

«Kirken har svart og reagert og vil fortsette med dette» for å beskytte barn og få en slutt på den skandelen som presters seksuelle misbruk er, sa erkebiskopen. «Vi må insistere på transparens og nulltoleranse for overgrep. Selv ett tilfelle av misbruk av barn, er ett for mye», aslutter Tomasi.

Les mer: