Vatikanet, 17.12.2023 (KI/KAP/Zenit) – Tirsdag den 17. september 2013 mottok pave Frans på sin 77-årsdag Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB, i en privat audiens. Under audiensen autoriserte paven utvidelsen av den liturgiske kulten for den salige Peter Favre SJ (1506-1546) til Universalkirken, noe som tilsvarer en helligkåring.
Dette er en svært sjelden prosedyre som vanligvis følges for personer som har levd for mange århundrer siden og som paven i kraft av sin autoritet offisielt erklærer for hellig etter at det har eksistert en kult for vedkommende «i uminnelige tider», og dette kalles stadfestelse av kult (Confirmatio Cultus) eller en ekvipollent helligkåring. Dette gjøres uten det miraklet som vanligvis tilskrives kandidatens forbønn ved ordinære helligkåringer. Denne prosedyren ble for eksempel brukt av pave Frans selv den 11. oktober i år for Angela av Foligno (1248-1309), av pave Benedikt XVI (2005-13) for Hildegard av Bingen (1098-1179), av den salige pave Johannes XXIII (1958-63) for Gregor Barbarigo (1625-1697), av den ærverdige pave Pius XII for Margareta av Ungarn (ca 1242-1270) og av pave Pius XI (1922-39) for Albert den store (ca 1206?-1280).
I tillegg ga paven kongregasjonen autorisasjon til å promulgere tre nye dekreter:
Det er godkjent ett mirakel på forbønn av en ærverdig, noe som åpner veien for en snarlig saligkåring. Det gjelder:
- Den ærverdige Teresa Demjanovich (ordensnavn: Miriam Teresa) (1901-27), amerikansk ordenssøster i kongregasjonen «Barmhjertige søstre av St Elisabeth» (Sisters of Charity of St Elizabeth – SCNJ); født den 26. mars 1901 i Bayonne i New Jersey i USA; død den 8. mai 1927 i Convent Station i New Jersey, ærverdig den 10. mai 2012.
I tillegg har to personer fått sine «heroiske dyder» anerkjent og blitt erklært Venerabilis («Ærverdige»), noe som betyr at bare et mirakel på deres forbønn gjenstår før de kan saligkåres. Det gjelder:
- Guds tjener Manuel Herranz Establés (1880-1968), spansk prest fra erkebispedømmet Madrid, grunnlegger av kongregasjonen «Tjenerinner av Vår smertefulle Mor» (Religiosas Esclavas de La Virgen Dolorosa – CEE); født den 1. januar 1880 i Campillo de Dueñas i Guadalajara i Spania, død den 29. juni 1968 i Madrid i Spania.
- Guds tjener Georg Ciesielski (pl: Jerzy) (1929-70), legmann i bispedømmet Kraków og familiefar; født den 12. februar 1929 i Kraków i Polen, død den 9. oktober 1970 på elven Nilen i Egypt.
Pave Frans har lenge betraktet sin medbror p. Peter Favre SJ, den første ledsageren til grunnleggeren av jesuittordenen, den hellige Ignatius av Loyola, som en mønsterskikkelse. Han ble født i 1506 i Savoia, i dag i regionen Rhône-Alpes i det østlige Frankrike. Han møtte Ignatius da de to delte rom ved universitetet Sorbonne i Paris, sammen med en annen fremtidig hellig jesuitt, den hellige Frans Xavier. Etter sin prestevielse tilbrakte Peter Favre det meste av sin tjeneste med å forkynne den katolske tro i Tyskland og andre steder under den protestantiske reformasjonen. Han døde den 1. august 1546 i Roma, få måneder etter Martin Luthers død.
Pave Frans har snakket om den innflytelsen p. Favre har hatt i hans liv, spesielt hans budskap om dialog med alle, «selv de fjerneste og selv med hans motstandere». I et intervju med Jesuittmagasinet La Civiltà Cattolica priste han p. Favres «enkle fromhet, kanskje en viss naivitet, hans umiddelbare tilgjengelighet, hans omhyggelige indre innsikt, det faktum at han var en mann som kunne ta store og sterke avgjørelser, men som også kunne være så mild og kjærlig».
P. Favre og pave Frans sies å ha mange kjennetegn felles og å dele mange av de samme ideene. P. Favre var en tilhenger av katolsk reform og en pioner for økumenikken. Ignatius pleide å si at han var «en som kunne presse vann ut av en stein» og regnet ham som den mest effektive åndelige veileder av alle sine disipler. Han sa også at p. Favre hadde «en gave for å lede folks sjeler mot Gud» og ønsket å utnevne ham til jesuittordenens fremste representant i Roma.
Det er en åpenbar analogi mellom den måten som Faber gjennomførte sin misjon på under den fryktelige kriseperioden for Kirken som ble forårsaket av den protestantiske reformasjonen, og den måten som Papa Bergoglio i dag akter å oppfylle oppgaven til Peters etterfølger på. Historikerne forteller at Faber faktisk satte vitnesbyrdet av sitt eget liv og hans insistering på en grundig indre reform av Kirken i kontrast til de teologiske kontroversene og til enhver illusjon om å være i stand til å påtvinge den autentiske tro med makt. Og gjennom å gjøre dette gjorde han seg fortjent til aktelse fra helgener som ikke desto mindre betraktes som garvede mestre fra den katolske motreformasjonen, som de hellige Frans av Sales (1567-1622) og Peter Canisius (1521-1597), som var Peter Favres fremste disippel.
Kathpress / Zenit / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)