I 1934 ble han ansatt i Det katolske forsikringsselskapet i Verona, og hans knappe fritid ble viet til apostoliske aktiviteter, for eksempel sosiale og religiøse konferanser i bispedømmet, men også amatørteater og trening av et sykkellag. Samtidig fremmet han i disse årene speiderbevegelsen i Carpi. I tillegg fortsatte han uten avbrudd sitt engasjement for Katolsk Aksjon. I 1936 ble han president for Katolsk aksjon i bispedømmet. Fra 1939 var han administrator for L’Avvenire d’Italia i avisens daværende hovedkontor i Bologna. Pave Pius XI (1922-39) tildelt ham i 1937 ridderkorset av St. Sylvester.
Etter utbruddet av Andre verdenskrig gikk Italia inn i konflikten i juni 1940. Kardinalerkebiskop Pietro Boetto av Genova, som allerede arbeidet med å gi bistand til flyktninger i tett samarbeid med det jødiske byrået Delasem, gjorde i 1942 Raimondo Manzini, direktør for L’Avvenire d’Italia, oppmerksom på saken til noen polske jøder som kom til Genova med et tog fra Det internasjonale Røde Kors med sårede. Toget ble sendt til Bologna av kardinal Boetto. Som Manzini ofte gjorde i de mest delikate anliggender, betrodde i sin tur oppgaven til Focherini. Dermed begynte Focherini en intens aktivitet til fordel for jødene.
Da Italia den 8. september 1943 inngikk våpenhvile med vestmaktene og tyskerne okkuperte landet, økte de rasebegrunnede deportasjonene, og Focherinis engasjement for jødene ble mer intenst og risikabelt. Med samtykke fra hustruen Maria begynte han å knytte kontakter med folk han stolte på, og han bygde opp et nett som ble brukt til å skaffe blanke identitetskort, fylle dem med falske data og bringe de forfulgte jødene til grensen til det nøytrale Sveits, hvor de var i sikkerhet. Odoardus og en prestevenn klarte sammen å sette opp en effektiv underjordisk organisasjon som var i stand til å berge over hundre jøder.
Den 11. mars 1944 dro Focherini til sykehuset Ramazzini i Carpi for å organisere en flukt til Sveits for den siste jøden han skulle komme til å redde. Men på sykehuset traff han på fascistlederen i Carpi, som sørget for at han ble arrestert og fengslet. I perioden fra fengslingen til sin til død skrev han 166 brev til sin hustru, sin mor og sine venner, og disse er verdifulle historiske dokumenter og vitnesbyrd om hans dype kristne ånd og hans bånd til familien. De ble utgitt i 1994.
Den 5. juli 1944 ble han overført til konsentrasjonsleiren ved Fossoli i Carpi, hvor han bodde en måned, og den 4. august ble han deportert til leiren i Gries i Bolzano. Som han hadde fryktet, ble han den 5. september 1944 overført til en av nazistenes største arbeids- og utryddelsesleirer i Tyskland, Flossenbürg i Øst-Bayern. Etter rundt en måned ble han sendt til en av Flossenbürgs 74 underleirer, Hersbruck i Mittelfranken i Bayern, i nærheten av Nürnberg.
På grunn av et sår i ryggen som skyldtes en alvorlig blodforgiftning, ble han innlagt på sykestuen. Der døde Odoardus Focherini den 27. desember 1944. Hos ham i hans siste stund var en venn som noterte ned hans siste ord, som han deretter refererte til en annen fange, som var politimann og kunne sende dem til familien. Bekreftelsen av Odoardus’ død nådde familien og biskopen i bispedømmet først den 4. juni 1945, med et vitneutsagn fra to overlevende, en prest og politimannens overordnede. Odoardus skrev i sitt åndelige testamente: «Til alle mine kjære (...) erklærer jeg at jeg dør i den reneste romersk katolske apostoliske tro og i full underkastelse av Guds vilje. Jeg tilbyr mitt liv som et holocaust (brennoffer) for mitt bispedømme, for Katolsk Aksjon, for paven og for retur av fred i verden».
Den første anerkjennelsen for sin uselviske og farlig innsats fra 1942 til 1944 fikk Focherini i 1955, da han ble tildelt en gullmedalje post mortem av L’Unione delle Comunità Israelitiche d’Italia («Unionen av jødiske samfunn i Italia»). I 1969 ble Odoardus Focherini innskrevet som «rettferdig blant folkene» i Yad Vashem av staten Israel. I 2007 tildelte den italienske republikk ham gullmedaljen for sivil fortjeneste post mortem. Den 12. februar 1996 ga Den hellige stol grønt lys til bispedømmet Carpi for å åpne en saligkåringsprosess på bispedømmenivå for legmannen og familiefaren Odoardus Focherini, og den 10. mai 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Han ble saligkåret den 15. juni 2013 i Carpi i Modena i Italia av pave Frans. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet.
Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)