(ZENIT) – Den kristne visjonen av mennesket er et stort "ja" til hans eller hennes verdighet og sosiale natur, og i denne konteksten betoner Kirken et stort "ja" til ekteskapets verdighet og skjønnhet. I fortsettelsen av dette ytrer Kirken et "nei" til tankeretninger som kjønnsfilosofi.
Dette sa pave Benedikt XVI da han lørdag snakket om Kirkens visjon for ekteskapet og menneskets verdighet, i en tale til det pavelige rådet Cor Unum. Dette pavelige rådet fører tilsyn med Kirkens veldedige arbeid.
– Kirken er alltid forpliktet til å fremme mennesket i samsvar med Guds plan, menneskets helhetlige verdighet, sa paven.
– Den kristne visjon for mennesket er sågar et stort "ja" til den iboende verdigheten i mennesket, som er kalt til et nært fellesskap med Gud, et barnlig fellesskap, ydmykt og trygt. Mennesket er hverken et individ som livnærer seg selv, ei heller et anonymt element i kollektivet. Han er snarere en enestående og unik person som i sitt innerste vesen er skapt til samkvem og fellesskap.
– Det er derfor Kirken fremmer sitt store "ja" til ekteskapets verdighet og skjønnhet, som et uttrykk for en trofast og fruktbar allianse mellom mann og kvinne, og sier "nei" til tankeretninger som kjønnsfilosofi. Kirken ledes av det faktum at gjensidigheten mellom mann og kvinne uttrykker naturens skjønnhet slik den er villet av Skaperen.
Guds perspektiv
Disse refleksjonene ble etterfulgt av en belysning av forholdet mellom tro og barmhjertighet.
– Kristne, spesielt de som arbeider i veldedige organisasjoner, må orientere seg etter troens prinsipper der vi antar 'Guds perspektiv', sa Benedikt.
Når mennesket gjennom historien ikke har fulgt Guds plan, har det blitt "et offer for kulturelle fristelser som endte opp med å gjøre ham til en slave".
Paven henviste til de siste århundrers ideologier som lovpriste "dyrkelsen av nasjonen, rasen, den sosiale klassen", og en "utøylet kapitalisme som med sin dyrkelse av profitt har ført til kriser, ulikhet og lidelser". Paven snakket videre om "vår tids skygger", representert ved "en tragisk antropologisk reduksjonisme som reintroduserer gammel materialistisk hedonisme, som tilsettes en 'teknologisk prometeisme'".
Ateistisk antropologi
– I foreningen av en materialistisk visjon for mennesket med teknologisk utvikling, fremtrer en antropologi som i bunn og grunn er ateistisk. Den tar for gitt at mennesket reduseres til selvstyrende funksjoner, fra sjelen til hjernen, den menneskelige historie blir overlatt til en selvrealiserende skjebne. Alt holdes da atskilt fra Gud, fra den sanne åndelige dimensjon og fra en horisont som overskrider denne verden.
I dette perspektivet blir alt som er teknologisk mulig, også moralsk legitimt, "ethvert eksperiment er dermed akseptabelt, ethvert politisk landskap akseptabelt og enhver form for manipulering rettferdiggjort".
– Mennesket ønsker å være 'ab-solutus', absolvert fra alle bånd og alle naturlige sedvaner. Det foregir seg å være uavhengig og tenker at egen lykke utelukkende finnes i bekreftelsen av seg selv. [...] Dette er en radikal benektelse av menneskets skapning og avhengighetsforhold og fører til en tragisk ensomhet, advarer Benedikt.
Kristne og alle mennesker av god vilje må advares mot disse "avvikene", sier paven.
– Dette er et skadelig avvik for mennesket selv der det fremmes med gode intensjoner under overskriften tilsynelatende fremskritt, antatte rettigheter eller en antatt humanisme.
I møte med en slik "antropologisk reduksjonisme" må kristne nekte å støtte dem som fremmer det som står i motsetning til en kristen antropologi. De troende må i stedet fastholde den kristne visjon for mennesket – det store "ja" til dets verdighet og høyere kall, presiserer Benedikt
– I møte med disse vår tids utfordringer vet vi at svaret er møtet med Kristus. I ham kan mennesket fullt ut realisere både sitt personlige beste og det felles beste, avsluttet pave Benedikt XVI.