Under den pågående bispesynoden om nyevangelisering har flere biskoper tatt opp spørsmålet om misjon overfor muslimer.
Selv om dette er et svært ømfintlig spørsmål grunnet strenge straffer, ja endog dødsstraff i enkelte islamske land, har en rekke biskoper tatt opp temaet "som vanligvis er tabu" i Kirkens offentlige samtale, skriver Sandro Magister i L'espresso, nemlig konvertering fra islam til kristendom.
Magister fremhever blant annet biskop Louis Pelâtre, den apostoliske vikar av Istanbul, Tyrkia, som ønsker større fokus på kvalitetsmessig godt innhold på nettet.
– Den katolske kirkes katekisme ble oversatt til tyrkisk sammen med andre publikasjoner. Men den unge generasjonen lærer om tro gjennom internett. Da vi i praksis har så og si ingen tilgang til offentlig radio eller TV-kanaler, kan vi allikevel bruke disse mer private nettverkene som ofte tas i bruk mer av evangeliske protestanter enn katolikker. Ut fra dette trer behovet for godt forberedte og kvalifiserte folk for den innhøsting som venter oss. Dette spesifikke apostolatet kan ikke oppfylles med god vilje og improvisering alene, sier biskopen.
Indirekte evangelisering
Lederen for det største katolske fellesskapet i Midtøsten, den maronittiske patriark Béchara Boutros Rai, fremhever at det allerede foregår evangelisering i arabiske land, dog mer indirekte gjennom Kirkens drift av skoler, sykehus og universiteter "som er åpne for muslimer i tillegg til kristne". Denne indirekte evangeliseringen manifesterer seg også gjennom Kirkens TV-kanaler og overføringen av messer og andre høytider på TV.
Forveksler kristendom med Vesten
Den gresk-melkittiske erkebiskop Joseph Absi poengterer "en del muslimers åpenhet overfor kristendommen", og at enkelte har "nådd det punkt hvor de ser Gud Faderens kjærlige ansikt i Kristus". Absi mener imidlertid at det største hinderet for evangelisering ligger i sammenblandingen av de religiøse, sosiale og politiske sfærer.
– Muslimer ser ikke forskjell på kristne og folk fra Vesten, da de selv ikke skiller mellom det som er religiøst, politisk og sosialt. Det som kommer fra vestlige, oppfattes av muslimer som om det kommer fra kristne. Vestlig væremåter, særlig på det kulturelle og politiske plan, skader den religiøse og nasjonale følsomheten til muslimene, deres verdier, etikk og kultur. Konsekvensen er at dette blir et hinder for deres åpenhet overfor kristendommen og til deres mulige evangelisering.
Dette er spørsmål som bispesynoden må ta på alvor, slik at misforståelsene kan oppklares og muslimer i økende grad åpne seg for Kirkens budskap, avsluttet erkebiskop Absi.
Bispesynoden om nyevangelisering er nå inne i sin tredje og avsluttende uke.
Etter innledende runder i plenum med taler og foredrag, var biskopene i forrige uke samlet i små arbeidsgrupper for å komme med konkrete innspill til synodens avsluttende dokumenter.