“Norge skal hjelpe verdens forfulgte kristne” var overskriften i Vårt Land forleden da det ble kjent at UD har opprettet en egen rådgiverstilling for religionsfrihet. Det er et positivt trekk at norske ambassader skal være oppmerksomme på brudd på trosfriheten rundt om i verden.
Ifølge utenriksministeren er det særlig kristne minoriteter det skal fokuseres på. Dette har fått SVs Akhtar Chaudry til å reagere, og den nytilsatte spesialrådgiveren, Harald Neple, til å presisere at fokus er religion og livssyn, ikke bare kristendom. Og det er bra. Men likefullt er det positivt at fokus rettes mot kristne minoriteter, for kristne er uten sammenligning den religiøse gruppen som er mest utsatt for forfølgelse i verden i dag.
Hvert år blir 150.000 kristne drept, hver time mister 17 kristne livet verden rundt, skriver John Allen i sin artikkel “Playing politics with the global war on Christians”, og han spør hvorfor det ikke er en bred mobilisering i mediene for å rette oppmerksomheten mot dette. Er det kanskje fordi vi ubevisst går rundt og mener at det er kristne som tradisjonelt er undertrykkerne, ikke undertrykte, spør han. Han legger til at politikken også spiller en rolle. Det er for USAs vedkommende mer passende politisk å kritisere Iran for overgrep mot kristne enn Kina. Og han illustrerer videre sin sak med vandaliseringen av trappistklosteret i Latrun ved Jerusalem nylig, et angrep som jødiske ekstremister sto bak som en reaksjon på at de ble fordrevet fra ulovlige bosettinger på palestinsk område. Forøvrig et kloster som utmerker seg med sitt dialogarbeide mellom judaisme og kristendom, og et sted som oppsøkes av hundrevis av jøder ukentlig.
Han viser også til andre eksempler fra Det hellige land selv om Israel, når alt kommer til alt, er et tryggere sted for kristne sammenlignet med andre land i regionen. Mye av Allens oppmerksomhet kretser imidlertid om forhold i Det hellige land også på bakgrunn av den amerikanske valgkampen, men hans hovedanliggende er hvorfor fokus på forfulgte kristne underrapporteres eller ikke vekker almen harme uansett hvem som forårsaker den eller hvor den finner sted, og avslutter med følgende ord: “There are at least 150,000 at-risk Christians on the planet right now who would probably love to find out.”
Gjengitt med tillatelse fra sr. Anne Bente Hadlands blogg Ave Crux.