– Det finnes krefter som ønsker å omgjøre konflikten til en religionskrig
Direktøren for Det pavelige misjonsinstitutt i Libanon, fr. Paul Karam, advarer mot radikale islamske grupperingers utnyttelse av konflikten i både Libanon og Syria. Nylig kom det til sammenstøt mellom alawitter og sunnimuslimer i den libanesiske byen Tripoli, noe fr. Karam mener er et tegn på at den syriske konflikten er i ferd med å spre seg til nabolandet Libanon.
– Vi er veldig bekymret av to grunner: Strømmen av syriske flyktninger fortsetter i Nord-Libanon, dessuten spres nå konflikten til hele Libanon. Dette skjer grunnet politiske interesser som tramper på menneskerettigheter og vårt lands skjøre etnisk-religiøse sammensatte mosaikk. Heri ligger hovedmomentet blant de fanatiske islamske bevegelsene som blåser liv i det religiøse aspektet, ved å hisse til hat mellom ulike folkegrupper.
– Vold har aldri løst noe som helst: Veien til forsoning er gjennom dialog, respekt for andre – samt å ha landets beste i mente, sier libaneseren til misjonsnyhetsbyrået Fides.
– Kristne er det letteste målet
FNs spesialutsending til Syria, Kofi Annan, presses nå fra alle kanter etter at våpenhvilen og fredsplanen ser ut til å ha feilet.
– Å sende FN-observatører er et tegn på det internasjonale samfunnets ansvarstagen. Men den må ikke utnyttes politisk av noen av de stridførende parter. Vi håper at det er et oppdrag i sannhetens, pålitelighetens og åpenhetens tegn. Bare slik kan freden oppnås.
I likhet med mange andre i regionen stiller fr. Karam seg spørsmålet om hva som vil skje med syriske kristne dersom Assad-regimet faller. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Skrekkscenarioet er at Assads diktatur erstattes av et islamiststyre.
– I Syria har de troende både trosfrihet og rett til offentlig vitnesbyrd, noe det ikke garanteres for i andre stater i Midtøsten. Vi er bekymret siden kristne som minoritet er det letteste målet. Syriske prestekollegaer forteller oss at situasjonen er dramatisk: Det finnes krefter som ønsker å gjøre konflikten om til en religionskrig, noe som ville vært tragisk, avslutter fr. Karam.