Døde: 14. april 2011 i Oslo
Rekviem: Tirsdag 19. april 2011 i Kristi Konge kapell kl. 09.45. St. Josephsøstrenes Hjem, Gladsvei 23 0489 Oslo. Deretter begravelse på Grefsen Kirkegård.
Søster Mildred Lanfermann inntrådte hos St. Josephsøstrene i Albachten, Tyskland, den 26. juli 1961 og begynte sitt novisiat på St. Josephs Institutt i Oslo den 2. februar 1962. To år senere, 19. mars 1964, avla hun sine første løfter, og hun avla sine evige løfter den 16. august 1969 på St. Josephs Institutt.
Før vår kjære søster Mildred inntrådte hos St. Josephsøstrene, hadde hun allerede i sitt hjemland utdannet seg som sykepleier med spesialisering i operasjonsstueteknikk.
Men før hun fortsatte i sin profesjon, ønsket hun også å ta den norske sykepleierutdanning ved Vor Frue Sykepleierskole i Oslo. For søster Mildred var klar over at hvert land har sine spesielle tyngdepunkter når det gjelder helsevesen.
Med både bred teoretisk utdanning og erfaringsbakgrunn arbeidet hun først i noen år ved Vor Frue Hospital i operasjonsavdelingen. Etter noen år der falt det naturlig for sr. Mildred å ta noe videreutdanning i gruppeledelse, og i 1972 begynte hun på Norges Sykepleierhøyskoles administrasjonslinje. Fra 1973-1975 arbeidet hun som sykepleierlærer ved Vor Frue Sykepleierskole.
Faglig vel forberedt flyttet søster Mildred i begynnelsen av 1975 til St. Josephs Hospital – medisinsk og nevrologisk avdeling – i Porsgrunn. Med store forventninger og krav til seg selv gikk hun inn i stillingen som assisterende forstanderinne. Men bare noen uker etter sin ankomst til Porsgrunn viste det seg at hun led av Parkinsons sykdom, som utviklet seg utrolig rask. Dette førte til at hun måtte oppgi sin nye stilling, tok først litt mindre krevende oppgaver, men også disse måtte periodevis avbrytes på grunn av sykehus- og rekonvalesentopphold.
Etter en tiårsperiode med mye usikkerhet og knuste forventninger, ble hun i 1985 ført inn i den vanskeligste livsperioden; knapt 50 år gammel måtte hun bli innlagt på St. Josephsøstrenes pleieavdeling på Grefsen. Med sin sykepleierbakgrunn var hun vel vitende om at hun for resten av sitt liv ville være avhengig av andres hjelp og pleie. Vi kan neppe følge henne her, bare ha en svak anelse som lar oss forstå noe av hennes virkelighet.
I 25 år har søster Mildred levd lidelsens mysterium. Sykdommen berøvet henne for det meste av det friske mennesker setter pris på. Men en ting fikk hun mer eller mindre beholde på Grefsen: hennes interesse for alt som grodde i naturen, og ikke minst satte hun stor pris på at forholdene lå slik til rette at hun kunne delta i kommunitetens gudstjeneste og bønneliv nærmest hver dag. Hun likte også meget godt å bli kjørt inn i kapellet og være der i stillhet med sin Gud. Hos Gud fikk hun den styrken og kraften hun trengte for å leve sitt kall.
Vi takker søster Mildred for alt hun har betydd for sine medsøstre og for alle dem som hun har kunnet berike med sitt liv. Sammen med søster Mildred vil vi nå be om at hun må erfare Guds omsorg og kjærlighet i all evighet.