Vatikanet, 24.9.2010 (KI/KAP) - Søndag den 26. september fyller den tidligere erkebiskopen av Napoli, kardinal Michele Giordano, åtti år. Dermed er antallet stemmeberettigete ved pavevalg nede i 103. De øvrige 76 kardinalene er alle over åtti år og har dermed mistet sin stemmerett.
Samtidig regnes det i Roma med at pave Benedikt XVI snart innkaller et konsistorium for igjen å bringe antallet stemmeberettigete kardinaler opp i maksimumsantallet på 120. Som mulige datoer nevnes Kristi Kongefest (21. november), men også festen Cathedra Petri den 22. februar. Men noen mener at Benedikt XVI vil vente helt til festen for apostelfyrstene Peter og Paulus (29. juni). På det tidspunktet vil antallet ledige seter være minst 24.
Uansett vil paven måtte lide valgets kval, ettersom antallet ledige seter i kardinalkollegiet er langt lavere enn antallet mulige kandidater. Ved siden av prefektene for de vatikanske kongregasjonene og domstolene og presidentene for de pavelige råd er det også en rekke større bispedømmer som tradisjonelt blir ledet av en kardinal. Mange av dem, som for eksempel New York, London, Warszawa og München, har de siste årene fått nye erkebiskoper.
Skulle pave Benedikt XVI kalle inn et konsistorium til Kristi Kongefest (kunngjøringen kommer som regel rundt en måned før), kan han kreere nitten nye eminenser under åtti år. Det forutsetter naturligvis at han fortsetter å holde seg til maksimumsantallet på 120 stemmeberettigete, en grense som hans forgjenger, den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005), flere ganger suverent så bort fra.
I kurien er prefekten for Helligkåringskongregasjonen, erkebiskop Angelo Amato SDB (f. 1938, Italia), garantert en rød hatt. Det samme er lederne for Kirkens øverste domstoler, erkebiskopene Raymond Leo Burke (f. 1948, USA), prefekt for Den Apostoliske Signatur, og Fortunato Baldelli (f. 1936, Italia), apostolisk storpønitentiar. Like selvsagt er det ikke at presidentene for de pavelige råd blir kardinaler, men observatører regner med at den fortjenstfulle Vatikandiplomaten og president for Migrantrådet, erkebiskop Antonio Maria Vegliò (f. 1938, Italia), blir kardinal. Det samme kan gjelde den nye presidenten for Enhetsrådet, erkebiskop Kurt Koch (f. 1950, Sveits), ikke minst av protokollmessige grunner i møter med andre kirkeledere.
Mer tvilsomt er det vel om andre rådspresidenter mottar den røde birettaen i denne omgang, det gjelder erkebiskopene Gianfranco Ravasi (f. 1942, Italia), kulturen, Zygmunt Zimowski (f. 1949, Polen), helsearbeidere, Francesco Coccopalmerio (f. 1938, Italia), tolking av lovtekster, Claudio Maria Celli (f. 1941, Italia), sosial kommunikasjon, og Rino Fisichella (f. 1951, Italia), nyevangelisering.
Det regnes som sikkert at den nye erkebiskopen av New York, Timothy Dolan (f. 1950), blir kardinal, og det samme gjelder hans kollega i Washington, erkebiskop Donald William Wuerl (f. 1940). Det samme gjelder for erkebiskopen av Westminster, Vincent Gerard Nichols (f. 1945), som nettopp har profilert seg som vert for paven under hans besøk i England. Mindre sikkert er det om de nye erkebiskopene av Utrecht og Brussel, Willem Jacobus Eijk (f. 1953) og André-Joseph Léonard (f. 1940), allerede nå blir kardinaler, ettersom begge byene har pensjonerte kardinaler som fortsatt er stemmeberettigete ved pavevalg. Annerledes er det i det klassiske kardinalsetet München, hvor erkebiskop Reinhard Marx' (f. 1953), forgjenger, kardinal Friedrich Wetter (f. 1928), er over åtti år.
Sikkert er det derimot at det blir minst en ny spansk kardinal, etter at de tre tradisjonelle kardinalsetene Toledo, Valencia og Sevilla nylig har fått nye erkebiskoper, Braulio Rodriguez Plaza (f. 1944) av Toledo, Carlos Osoro Sierra (f. 1945) av Valencia og Juan José Asenjo Pelegrina (f. 1945) av Sevilla. Som mulig ny kardinal fra Latin-Amerika regnes erkebiskopen av Rio de Janeiro, Orani João Tempesta OCist (f. 1950). Fra Afrika kan muligens erkebiskop Laurent Monsengwo Pasinya (f. 1939) av Kinshasa i DR Kongo bli kardinal, mens fra Asia kan kanskje en erkebiskop fra Japan, Thailand eller Vietnam bli kardinal, og sannsynligvis erkebiskop Malcolm Ranjith (f. 1947) av Colombo på Sri Lanka.
Observatører lurer på hva som skjer med antallet italienske kardinaler, for mange regner med at pave Benedikt vil redusere deres høye antall. Sannsynlig kardinal er imidlertid erkebiskop Paolo Romeo (f. 1938) av Palermo, tidligere nuntius i Italia. Mer usikker er erkebiskop Giuseppe Betori (f. 1947) av Firenze. Mer sannsynlig ville kreeringen av Francesco Monterisi (f. 1934), erkeprest for basilikaen San Paolo fuori le Mura, og Paolo Sardi (f. 1934), vise-camerlengo for det apostoliske kammer og pro-patron for Malteserordenen, være.
Sikkert er det i alle fall at pave Benedikt XVI også denne gangen vil kreere flere fortjenstfulle teologer over åtti år til kardinaler.
Kathpress/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (24. september 2010)