Sr. Raymunda R.I.P. |
Født: 23. desember 1910 i Recklinghausen/Tyskland
Død: 19. april 2010 i Oslo
Requiem kl. 11.30 den 27. april 2010 i Kristi Konge kapell, Gladsvei 23, 0489 Oslo, deretter begravelse på Grefsen Kirkegård.
Måtte hun hvile i den Oppstandnes fred og glede!
Vi anbefaler vår kjære avdøde medsøster til deres forbønn!
Pass på den tjeneste du har fått fra Herren, så du fullfører den. (Kol.4,17)
Vår kjære medsøster Raymunda Uhlenbrock ble født 23. desember 1910 i Recklinghausen/Tyskland og kom til St. Josephsøstrene i Norge i 1937. Hun døde mandag 19. april 2010 etter et 10 års sykeleie på St. Josephsøstrenes Hjem, Oslo.
Søster Raymunda nådde ikke helt frem til hundreårsdagen; noe som hun nok ville ha likt. Før hun ble rammet av en alvorlig hjerneblødning var hun nemlig en meget aktiv person. Som utdannet sykepleier fikk hun rikelig anledning til å bruke sine sykepleie kunnskaper i de sykes tjeneste. Og de brukte hun med stor iver og utholdenhet.
Gjennom årene virket Sr. Raymunda i forskjellige av våre hospitaler og institusjoner i Oslo, Fredrikstad og Kristiansand.
Da hun var blitt pensjonert fra sykepleietjenesten gikk hun inn i forskjellige huslige oppgaver. Søster Raymunda var åpen og ivrig for det meste når det gjaldt å stå til tjeneste. Hjelpsomhet var hennes kjennemerke.
Sykdomstiden var vanskelig for henne. Det å bli plutselig og uventet avhengig av andres hjelp snudde hennes naturlige legning fullstendig på hode. Denne overgangen var nesten for stor for henne. På grunn av dårlig syn kunne hun heller ikke lese eller beskjeftige seg på annen måte. Men heldigvis likte hun å be og var dessuten meget musikalsk. Og disse Guds gaver utviklet og brukte hun etter hvert i økende grad. I hele sitt klosterliv hadde hun vært medlem av "søsterkoret", og der hadde hun lært mange sanger utenat. I begynnelsen av sykdomsperioden begynte hun med å nynne og synge litt for seg selv. Etter hvert sang hun gjerne sammen med besøkende medsøstre. Hun hørte også mye på klassisk musikk. Ikke sjelden så vi henne liggende i sengen og slå takt til den musikken hun hørte på. Dette har hun fortsatt med inntil noen uker før hun døde. Litt overraskende for oss ble hun uventet dårligere, og det ble tydelig at hun ikke ville nå frem til hundreårsdagen.
Vi takker sr. Raymunda for alt vi har mottatt ved og gjennom henne. Vi minnes henne i takknemlighet, og er overbevist om at hun har fullført den oppgaven hun hadde fått fra HERREN.
St. Josephsøstrene; mt (19. april 2010)