|
Bilde
|
| Se også: |
|---|
Kjære troende,
det er tunge dager for Den katolske kirke verden over. Vi sjokkeres av stadig nye avsløringer av geistliges overgrep mot mindreårige og biskopers unnfallende håndtering av forbrytelsene i flere europeiske land.
Våre tanker og bønner går i disse dager først og fremst til de mange ofrene. Overgrep mot barn er alvorlige forbrytelser og skader barnet for livet. Kirken, som er det sted hvor mennesker skal møte Gud gjennom sakramenter og livgivende fellesskap, ble for mange et sted de møtte uhyrlige krenkelser. Dette er en kjensgjerning som er tung, uakseptabel, sjokkerende og vanskelig å fatte.
Det er umulig å reagere på dette uten sinne og fortvilelse - først og aller fremst på vegne av ofrene. Dernest føler vi også sinne over det svik som er påført Kirken av et lite mindretall av prester og ordensfolk. Også taushetskulturen som har rådet blant enkelte biskoper er et svik. Falsk lojalitet til Kirken er å beskytte dens navn og rykte på bekostning av ofrene. Sann lojalitet til Kirken er å beskytte de små og svake.
Jeg har forståelse for at folk i dag ser med skepsis på Kirkens ledelse. Nå er det opp til Kirken selv å gjenvinne tilliten. Personlig er jeg glad for pave Benedikt XVIs hyrdebrev til de troende i Irland. Selv om ingen formuleringer, beklagelser eller kompensasjoner kan gjøre godt igjen det som ofrene har tapt og lidt, viser brevet en kirkeleder som ikke bagatelliserer situasjonen, men taler med klarhet om ansvar og bot.
Jeg har forståelse for at mange, ikke minst ofrene, føler behov for raske prosesser. Situasjonen er nok imidlertid så alvorlig at den krever grundige og nitidige prosesser. Et pavelig hyrdebrev er selvsagt ingen endelig løsning på tragedien - det er ett lite pastoralt ledd i en større erkjennelses- og opprydningsprosess Kirken vil måtte arbeide med over lang tid. Den varslede apostoliske visitasen til enkelte bispedømmer i Irland er et annet ledd i denne prosessen. Dernest vil nok lignende prosesser måtte gjennomføres i flere europeiske land, ettersom vi nå har sett opprullinger ikke minst i Tyskland. Vi håper på og ber om rettferdige dommer, både i sivil og kirkelig rett, og at det som må frem i lyset, kommer frem. Jeg har tillit til Den hellige stols arbeid for å rydde opp og håper og ber om at Kirken må klare å gjenvinne og gjøre seg fortjent til fornyet tillit. Et lite lyspunkt er at de saker som nå kommer for en dag, i all hovedsak er gamle, til dels svært gamle.
Pavens hyrdebrev er rettet til våre irske brødre og søstre, men må også leses som en formaning til alle katolske biskoper om å gjøre alt som står i vår makt for at ofrene skal få oppreisning og de skyldige straffes i henhold til sivil og kirkelig lov - samt å forebygge at overgrep finner sted både i Kirken og samfunnet forøvrig.
Oslo katolske bispedømme har grundige og offentlig tilgjengelige retningslinjer ved mistanke om seksuelle overgrep i Kirken, samt et Fagetisk Råd som i samarbeid med biskop og involverte parter skal håndtere slike situasjoner. Jeg ønsker å forsikre de troende om at disse rutinene vil være retningsgivende ved eventuelle anklager. Det er naturlig, og jeg ønsker selvsagt, at forhold som er straffbare etter norsk lov, behandles av det norske rettsapparat. Forhold som ifølge norsk rett ikke er en kriminell handling, vil allikevel kunne få konsekvenser i henhold til indrekirkelig justis.
Jeg betoner at det store flertall av våre prester og ordensfolk har vært tro mot sitt kall, og er dypt bedrøvet over at de nå opplever både mistenkeliggjørelse og aggresjon. De bærer ingen kollektiv skyld for kollegers overtredelser.
Kjære troende. La oss mot slutten av denne fastetid vende oss i inderlig bot og bønn til Gud for ofrene og deres pårørende, at de må finne livsmot, helbredelse og oppleve at rettferdighet skjer fyllest; for de prester som har begått overgrep, at de gjør opp for seg, tar sin straff og vender om; for Kirkens ledelse, om grundige undersøkelser og kloke, rettferdige og faste avgjørelser; for våre mange gode prester, som i dag opplever at presterollen mistenkeliggjøres; og for alle troende som opplever at Kirken har sveket deres tillit. Måtte vi alle, biskoper, prester, ordensfolk og legfolk vise oss en fornyet tillit verdig.
Forenet med dere alle i bønn ved apostelen Peters grav i Roma, i anledning de nordiske biskopers ad limina-besøk, er jeg deres hengivne
Roma, den 23. mars 2010
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (23. mars 2010)