Johannes Olav Fallize, St. Olavs grunnlegger |
Fra 1. januar 2010 er Broen-katolsk kirkeblad og St. Olav tidsskrift slått sammen. Det nye bladet vil hete St. Olav - katolsk kirkeblad, og Broens redaktør Heidi Øyma og hennes redaksjon har fått ansvar for utarbeidelsen. Utgiver vil være Norsk katolsk bisperåd, og bladet vil sendes gratis til alle katolske husstander i Norge samt til St. Olav tidsskrifts tidligere abonnenter. Sammenslåingen ble kunngjort i Redaktørens hjørne i St. Olav tidsskrift nr. 5/6 2009, som nå skal ha nådd de fleste abonnenter, men har blitt noe forsinket i postgangen i julerushet. Biskopens leder gjengis i sin helhet under. Det nye bladet vil bli på 40 sider, og vil fremdeles være et stort økonomisk løft for stiftene. Gaver mottas derfor med takk til Broens gamle kontonummer 3000.22.75321.
Redaktørens hjørne, St. Olav nummer 5/6 2009
På mitt kontor har jeg et komplett sett av Norges visstnok eldste tidsskrift, St. Olav (inntil 1917 St. Olaf). Tre og en halv hyllemeter fyller de, og det går sjelden en uke uten at minst ett av bindene har vært konsultert.
Jeg ble kjent med tidsskriftet på lesesalen på Rjukan bibliotek i midten av 1960-årene. Det ble tydeligvis lest med interesse av mange i denne kommune med tre katolske innbyggere. Men, dette var tiden efter konsilet. Den katolske kirke figurerte stadig i nyhetene, og St. Olav hadde glimrende skribenter: Hallvard Rieber-Mohn, Erik Gunnes og Åge Rønning, for bare å nevne redaktørene. I deres tid ble den polemiske genre lagt bort. De hadde viktigere ting fore: De ville forklare hvorledes Kirken tenker, lærer og forstår verden. For første gang i moderne tid var katolisismen gjenstand for almindelig positiv nysgjerrighet i Norge. St. Olav gav svar på folks spørsmål, på et nivå som kunne gjøre hovedstadens kulturredaktører misunnelige.
Med dette mener jeg ikke å si at St. Olav tidligere hadde vært lite leseverdig. Biskop Fallize, som grunnla bladet, var en profesjonell pressemann i sitt hjemland Luxemburg, en førsteklasses skribent og en fryktet polemiker. En god del av de usignerte kommentarer i de første årganger er nok ført i pennen av ham. Han utfordret selvsagt den lutherske geistlighet, men lovet at "vor polemik skal endog, saa ofte det lar sig gjøre, faa et rent fredsommeligt anstrøg". Det ble ikke så veldig ofte. Fallize forfattet sannsynligvis også bladets ukentlige utenrikspolitiske oversikt. Det manglet ikke på innsikt og kunnskap, heller ikke på politisk klokskap. Her var han ikke redd for å formulere liberale standpunkter, i sitt forsvar av ytringsfriheten - Bismarck får gjennomgå - og når det gjaldt kvinnenes stemmerett, for å nevne to eksempler. Ganske eiendommelig blir det derfor når han - efter alt å dømme nyttesløst - forbyr norske katolikker å lese bøker og aviser forfattet av protestanter; for ham var dette tydeligvis et spørsmål om sannhet eller løgn. Det siste ville han ikke utsette sin hjord for.
I sin lange historie har St. Olav forandret og fornyet seg mange ganger. I perioder har det vært deprimerende innadvendt, for ikke å si elendig skrevet. Andre årganger er ennå høyst leseverdige. I mellomkrigstiden satte Sigrid Undset, Lars Eskeland og Karl Kjelstrup sine krefter inn for å lage et godt tidsskrift. Den gang var polemikk og apologetikk nødvendig både for Kirkens ry og for de 3000 troendes selvfølelse, og St. Olav leverte begge deler - velskrevet og med vilje til saklighet.
Tiden er kommet for et nytt oppbrudd for St. Olav. For mange av leserne vil dette ikke være et gledens budskap. Jeg ber disse godta at bladet i sin nuværende form er blitt for kostbart for Oslo katolske bispedømme. Mange abonnenter er falt fra i de siste årene, og bare få er kommet til. Når redaktøren nylig sa opp, fant vi med tungt hjerte ikke tilstrekkelig grunn til å lyse stillingen ut på ny.
Broen foretar fra årsskiftet en navneendring til St. Olav - katolsk kirkeblad. Hvert nummer blir utvidet med åtte sider, slik at det også blir plass til noe fordypningsstoff, og bladet vil fremdeles sendes gratis til alle katolske husstander i landet, samt andre interesserte. Dagens St. Olav-abonnenter som ikke mottar Broen, vil selvsagt fra nyåret motta "nye St. Olav" - dog nu gratis. Broens redaktør, Heidi Øyma, blir St. Olavs redaktør, og hennes medarbeidere blir St. Olavs medarbeidere. Kirkebladet Broen opphører i sin nuværende form, men preg og innhold blir lett gjenkjennelig i det nye St. Olav. Jeg har full tillit til at Broens redaksjon er oppgaven mektig og at leserne vil få grunn til å glede seg over et fyldigere og mer innholdsrikt blad. For å bøte på savnet av det nuværende St. Olav, vil vi fra neste år av få et St. Olav årsskrift. Vi ønsker å presentere visjoner og planer for dette om kort tid.
For det nye St. Olav har jeg tre ønsker: (1) At St. Olav forklarer den katolske tro slik at den kan forstås av mennesker av god vilje. Katolsk apologetikk er nødvendig. (2) At bladet observerer og kommenterer norsk kirkeliv. (3) At St. Olav forblir åpent for kritikk og debatt.
Jeg ønsker å rette en stor takk til tidsskriftets mange redaktører, medarbeidere og lesere gjennom årene. Jeg takker også alle som i 50 år har gjort Broen til et stadig mer spennende og leserverdig tidsskrift, og ønsker Heidi Øyma og det nye St. Olavs redaksjon Guds rike velsignelse.
Oslo, 27. november 2009
+ Bernt Eidsvig
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (6. januar 2010)