| Se også: |
|---|
Som en følge av de reaksjoner som Bispekongregasjonens nylige dekret, der ekskommunikasjonene av fire prelater fra St. Pius Xs broderskap ble opphevet, og i forbindelse med de erklæringer som benekter eller minimerer Shoah [holocaust] fra biskop Williamson av det samme broderskap, anses det som passende å klargjøre visse aspekter ved disse hendelser.
1. Opphevelse av ekskommunikasjonen
Som allerede bekjentgjort var Bispekongregasjonens dekret, datert 21. januar 2009, en rettsakt hvorved Den hellige far med mildhet imøtekom gjentatte henvendelser fra generalsuperioren for St. Pius Xs broderskap.
Hans hellighet ønsket å fjerne et hinder som blokkerte åpningen av en port til dialog. Nå avventer han at en likeledes disponibilitet skal komme til uttrykk fra de fire biskopers side, i full tilslutning til Kirkens lære og ordning.
Den ekstremt alvorlige ekskommunikasjonsstraff latae sententiae, som disse biskoper pådro seg den 30. juni 1988, og som ble formelt erklært den 1. juli samme år, var en konsekvens av deres illegitime bispevielse ved msgr. Marcel Lefebvre.
Opphevelsen av ekskommunikasjonen har befridd de fire biskoper fra en ytterst alvorlig kanonisk straff, men den har ikke endret St. Pius Xs broderskapets juridiske situasjon, nemlig at det på det nåværende tidspunkt ikke nyter noen som helst kanonisk anerkjennelse innen Den katolske kirke. Det er også slik at de fire biskoper, om enn de ikke lenger er ekskommuniserte, ikke innehar noen kanonisk funksjon i Kirken og ikke lovlig utøver noen tjeneste i den.
2.Tradisjon, lære og Annet Vatikankonsil
En ufravikelig betingelse for en fremtidig anerkjennelse av St. Pius Xs selskap er det nødvendig med en full anerkjennelse av Annet Vatikankonsil og læreembedet utøvd av pavene Johannes XXIII, Paul VI, Johannes Paul I, Johannes Paul II og av Benedikt XVI selv.
Som det allerede ble uttrykt i dekretet av 21. januar 2009, vil ikke Den hellige stol unnlate å følge opp med de interesserte parter, på måter som vurderes egnede, de spørsmål som fremdeles er åpne, for derved å kunne nå frem til en full og tilfredsstillende løsning på de problemer som gav opphav til dette smertelige brudd.
3. Erklæringer om Shoah
Biskop Williamsons standpunkter vedrørende Shoah er absolutt uakseptable og avvises bestemt av Den Hellige Far, som han selv gav uttrykk for sist 28. januar da han, under henvisning til dette brutale folkemordet, da han fornyet sin fulle og uomtvistelige solidaritet med våre søsken som mottok Den første pakt, og understreket at ihukommelsen av dette forferdelige folkemord må anspore «menneskeheten til å reflektere over ondskapens uforutsigbare makt når det erobrer menneskets hjerte», og tilføyde at ihukommelsen av Shoah «maner oss til ikke å glemme, ikke å fornekte eller forminske, for vold mot ethvert eneste enkeltmenneske er vold mot oss alle».
Biskop Williamson må, for å kunne gis adgang til biskopelige funksjoner i Kirken, distansere seg selv på fullstendig utvetydig og offentlig måte fra sine uttrykte standpunkter vedrørende Shoah, som Den hellige far ikke var kjent med da ekskommunikasjonen ble opphevet.
Den hellige far ber om at alle de troendes ledsagelse i bønn, at Herren måtte opplyse Kirken på dens vei. Måtte hyrdenes og alle de troendes tilslutning vokse i å understøtte det følsomme og vektige oppdrag gitt Apostelen Peters etterfølger, han som er «enhetens vokter» for Kirken.
Vatikanet, 4. februar 2009
Les den italianske originalen.
VIS - Vatican Information Service (5. februar 2009)