Åpent brev om kjønnsnøytral ekteskapslovgivning fra religiøse ledere på Sørlandet

De tre katolske prestene i ordinær menighetsprestetjeneste på Sørlandet har sammen med andre kristne ledere og muslimske ledere på Sørlandet skrevet under på et åpent brev om kjønnsnøytral ekteskapslov:

Skjebnevalg for Norge?

Åpent brev fra kristne og muslimske ledere om kjønnsnøytral ekteskapslov

Vårens landsmøter i Ap, SV og Venstre har programfestet at Norge bør innføre en såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov. En slik lov vil ikke lenger definere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, men være «nøytral» i forhold til kjønn. Personer av samme kjønn vil kunne inngå ekteskap på lik linje med mann og kvinne. Partnerskapsloven blir overflødig. En slik lovendring vil kunne få omfattende konsekvenser som vi i dag ikke kjenner den fulle rekkevidde av.

Som ledere i ulike religiøse sammenhenger har vi sterke motforestillinger mot å omgjøre og oppløse definisjonen av ekteskapet. Vi har ikke noe ønske om å kjempe mot homofile medmennesker - de har nøyaktig samme verdi og menneskeverd som alle andre - men vi ønsker å forsvare en grunnleggende samfunnsordning. Også mange homofile avviser for øvrig en kjønnsnøytral ekteskapslov.

1. Uerstattelig. Ekteskapet har i årtusener blitt forstått som et samliv mellom mann og kvinne. I menneskeslektens historie finnes det ikke noe samfunn som har likestilt enkjønnet samliv med mor-far-barn-relasjonen. I noen kulturer og tidsepoker har det eksistert alternative samlivsformer, men de er aldri blitt likestilt med ekteskapet mellom mann og kvinne.

   Av naturlige grunner har mor-far-barn-relasjonen alltid stått i en særstilling. Den er kulturbærende på en helt unik måte og vil aldri kunne erstattes av noen annen relasjon. Et enkjønnet samliv kan aldri frambringe barn og tilhører derfor en annen kategori enn samliv mellom mann og kvinne. Et enkjønnet forhold vil alltid måtte "låne" av heteroseksualiteten for å skaffe seg barn.

2. Kollisjon. Kjønnsnøytrale ekteskapslover betyr at man relativiserer og oppløser mor-far-barn-relasjonen som samfunnets grunncelle. Man hevder i realiteten at foreldres kjønn er irrelevant og uten betydning for barns oppvekst og utvikling. En slik forståelse kolliderer med biologiske realiteter, årtuseners erfaring og hundre års barnepsykologisk forskning om mors og fars betydning. Mange er opptatt av at skoler og barnehager skal ha lærere av begge kjønn, men hevder samtidig at foreldres kjønn er uten betydning. Hvor er logikken?

3. Én promille. Etter 12 år med partnerskapsloven er det i dag under én promille av den voksne befolkning som lever i registrert partnerskap, dvs ca 1250 par. Det er usannsynlig at antallet homofile som eventuelt kommer til å inngå «ekteskap», vil bli vesentlig større. Er det god familie- og samfunnspolitikk at man lar en minoritet på én eller kanskje to promille ha avgjørende innflytelse på forståelsen og organiseringen av samfunnets viktigste byggekloss - mor-far-barn-relasjonen?

4. Diskriminering? Homofile og andre seksuelle minoriteter har frihet til å leve som de vil. Men samfunnet har ingen plikt til å gi ulike minoriteter rettigheter som ikke svarer til deres samlivsmessige forutsetninger, eller å likestille deres samlivsformer med ekteskapet. Det er ikke diskriminerende å definere ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne, og partnerskap som et samliv mellom to av samme kjønn.

   På grunn av ulike forutsetninger og utgangspunkt foregår det en saklig og velbegrunnet forskjellsbehandling på alle områder i samfunnet. Det skjer på så varierte felter som medlemskap og aldersgrenser, lønnsvilkår og kjønnskvotering. Velbegrunnet forskjellsbehandling er ikke det samme som diskriminering.

5. Forvirring. En kjønnsnøytral ekteskapslov vil trolig gjøre det lovstridig å favorisere én «ekteskapsform» framfor en annen. Dette vil få dramatiske konsekvenser for hele samfunnets forståelse av samliv, familie og barns oppvekst. Ikke minst vil det merkes i skolen og i barnehagen, der all undervisning og omtale av mamma-pappa vil bli konsekvent likestilt med mamma-«mamma» og pappa-«pappa». Er det ikke sannsynlig at en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse vil bidra til stor forvirring når det gjelder barns kjønnsutvikling og legning, identitet og selvbilde? Vi er overbevist om at det store flertall av norske foreldre ikke ønsker slike tilstander for sine barn.

6. Skaperordning. Både kristendommen og islam ser på ekteskapet mellom mann og kvinne som et uttrykk for Guds skaperordning. Mann og kvinne ble skapt til å komplettere hverandre i samlivet og sammen sette barn til verden. Ekteskapet mellom mann og kvinne Det er en integrert og viktig del av de to religionenes skapelsesteologi. En arbeidsgruppe av norske biskoper sa for noen få år siden: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.» I tråd med dette avviste samtlige biskoper kjønnsnøytral ekteskapslov i oktober 2004.

7. Relativismens diktatur? Titusenvis av kristne og muslimer i Norge vil aldri la seg presse til å oppgi sin dype overbevisning om at Gud innstiftet ekteskapet som et samliv mellom mann og kvinne. Ønsker norske politikere nå å lovfeste en radikal kjønnsideologi som gjør det lovstridig å hevde at mor-far-barn-relasjonen er unik, og at den befinner seg i en egen kategori? Er målet å overtale eller presse alle til å godta at ekteskapet mellom mann og kvinne bare er én av flere sidestilte samlivsformer? Vil kirker og religiøse institusjoner som ikke tilpasser seg, bli møtt med ulike former for tvang og straffereaksjoner? Hvis det er tilfelle, er vi trolig på vei mot det pave Benedikt XVI nylig kalte «relativismens diktatur».

8. Valget. Dersom kjønnsnøytral ekteskapslov blir innført i Norge, vil det være en alvorlig svekkelse av den kulturelle og religiøse grunnvollen som det norske samfunn har bygd på i tusen år. Viktige samfunnsverdier og religiøse prinsipper står på spill. Disse kjensgjerningene bør veie tungt ved høstens Stortingsvalg.

Olav Skjevesland, biskop - Helga Marie de Presno, Bispedømmerådet - Torbjørn Lied, sokneprest i Oddernes - Tom Martin Berntsen, sokneprest i Landvik - Svein Lilleaasen, kapellan i Grimstad - Muhammad Arshad Dar, Det muslimske trossamfunn, Kristiansand - Akmal Ali, Muslimsk Union, Kristiansand - Muhammad Hasi, Al Rama Islamic Center, Kristiansand - Heinz-Josef Catrein, katolsk sokneprest i Kristiansand - Arne Marco Kirsebom, katolsk prest i Kristiansand - Sigurd Markussen, katolsk sokneprest i Arendal - Jan Gossner, pastor i Kristiansand frikirke - Jan Ivar Nilsen, pastor og tilsynsmann i Frikirken - Geir Johannessen, pastor i Salem, Misjonsforbundet - Olav Dahl, leder i Betania, De frie evangeliske forsamlinger - Preben Vigsø, pastor i Baptistkirken - Michael Davey, pastor i Metodistkirken - Øyvind Valvik, pastor i Filadelfia, Kristiansand - Gunnar Jeppestøl, pastor i Filadelfia Vennesla - Kjell Halltorp, leder i Sørlandskirken, Arendal - Oddvin Larsen, pastor i Oasen, Søgne - Svein Arve Egeland, regionleder i Normisjon - Bjørn Hinderaker, forsamlingsleder i Misjonssambandet - Trond Gundersen, leder i Kristiansand Blå Kors - Kai Tønnessen, leder av Stiftelsen Shalam - Marianne Synnes Braseth, lokal leder i Ungdom i Oppdrag

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (16. juni 2005)