Etter en hastebehandling fra Stortingets side ble det ved lov 4. juli 2003 innført nye erklæringer fra brudefolkene ved prøvingen av ekteskapsvilkårene. Som følge av denne lovendringen er det statlige skjemaet "Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene" blitt endret. Fra nå av skal de vordende ektefeller erklære:
"Jeg erklærer også på ære og samvittighet at jeg inngår ekteskapet frivillig og anerkjenner at min fremtidige ektefelle har lik rett til skilsmisse som meg".
Det er naturligvis kun det siste ledd i den nye erklæringen som volder besvær fra et kristent synspunkt. For hvordan kan man tilkjenne sin ektefelle "lik rett til" skilsmisse, uten at det implisitt vil oppfattes som en åpning for at ens ekteskap kan ende i skilsmisse? Et slikt løfte vil kaste et noe merkelig lys over løftet om å leve sammen i ekteskap "inntil døden skiller oss ad".
Norsk katolsk bisperåd (som består av de tre katolske biskopene i Norge) har derfor den 30. juli orientert det katolske presteskap om det meget problematiske i den nye situasjon som lovendringen har medført for Kirken, og bebudet at det igangsettes en større utredning om hvilke konsekvenser dette skal få. I mellomtiden pålegges prestene å instruere brudefolkene på en slik måte at det løfte som de nå pålegges, ikke innebærer at de danner seg noen personlig intensjon mot det egne sakramentale ekteskaps prinsippielle uoppløselighet, det vil si, at ekteskapsløftet "inntil døden skiller oss ad" fremdeles må stå fast for den som vil vies katolsk.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
1. august 2003