Tildelingen kom etter en søknad fra Sekretariatet for kvinnelige ordenssamfunn i Norge (SKON), støttet av St. Hallvard menighet og Fransiskushjelpen i Oslo samt biskopene Jon Willem Gran O.C.S.O. og Gerhard Schwenzer SS.CC.
Sr. Intemerata fikk medaljen blant annet for sin store innsats for ensomme eldre i Oslo i fire tiår. I anbefalelsesbrevet fra Fransiskushjelpen het det blant annet at "for mange av de eldre har hun vært den eneste de har hatt kontakt med. Utover å besøke de eldre har hun hjulpet dem med praktiske ting som handling, matlaging, følge til lege, bank o.s.v. Hun har fulgt mange til livets slutt. (...) Hun har skapt trygghet hos mange ensomme mennesker i Oslo (...). Med dyp respekt for sine medmennesker er hun blitt et høytelsket menneske både av de eldre ensomme og av oss som kollegaer. Vi vet ikke om et menneske som fortjener denne medalje mer enn sr. Intemerata."
Sr. Intemerata vendte tilbake til sitt hjemland Nederland i mai 2002 etter over 50 års tjeneste for Den katolske kirke i Norge. Hun tilhører Antoniussøstrenes kongregasjon (Congregatio Sancti Antonii = C.S.A.) og var den siste fra denne kongregasjonen som virket her til lands.
Også for to år siden fikk en katolikk Kongens fortjenstmedalje: István Tálos i Fredrikstad.
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (kd/mt)
24. april 2003