Vatikanet - KI (CWN) - Pave Johannes Paul II legger lørdag den 22. september ut på sin 95. utenlandsreise. Denne gang skal han besøke Kasakhstan (22.-25. september) og Armenia (25.-27. september). Offisielt betegnes besøket i Kasakhstan som et «pastoralt besøk», mens besøket i Armenia er et «apostolisk besøk». Den internasjonale spenningen etter terrorangrepene i USA har ikke forhindret pavens reiseplaner. USA har trukket inn Kasakhstan i likhet med andre sentralasiatiske tidligere sovjetrepublikker i konsultasjonene foran de planlagte militære aksjonene. Bare hvis USA starter angrep på Afghanistan allerede i helgen, vil pavens reise bli avlyst.
Om morgenen lørdag den 22. september tar paveflyet av fra flyplassen Fiumicino ved Roma, og seks timer senere lander det i Kasakhstans nye hovedstad Astana. Der vil paven bli ønsket velkommen av president Noursoultan A. Nazarbajev, en tidligere formann for landets øverste sovjet. Detter vil paven besøke et monument viet til ofrene for kommunismen. Hovedstaden er knapt tre år gammel - et sentralasiatisk Brasilia.
Den 23. september vil paven presidere over en friluftsmesse i en stor offentlig park i Astana, Fedrelandsplassen, og deretter vil han lede resitasjonen av Angelus. Det ventes med flere hundre tusen pilegrimer, også fra Sibir. Så vil han møte prestene i regionen i den pavelige nuntius' residens før han møter ungdom ved det eurasiske universitetet. Mandag 24. september vil paven feire messe i katedralen i Astana, og alle prester og ordensfolk i landet er invitert. Om ettermiddagen vil han møte en gruppe av Kasakhstans ledere innen kunst, kultur og vitenskap.
Kasakhstan ble selvstendig i 1991 og har over 16 millioner innbyggere. Mindre enn 2% av dem er katolikker og like mange er protestanter. Et apostolisk administratur ble opprettet like etter selvstendigheten i 1991 for å tjene den katolske befolkningen. Det store flertallet i denne tidligere sovjetrepublikken er enten muslimer (ca 47%) eller ortodokse (44%), men til sammen bor det rundt hundre forskjellige folkegrupper i landet. Den katolske minoriteten stammer fra deporterte tyskere, polakker og ukrainere. I Kasakhstan vil paven for første gang preke på russisk.
Paven forlater Kasakhstan tirsdag morgen og flyr til Jerevan, hovedstaden i Armenia. Der vil han møte president Robert Kotsjarian og biskoper fra både katolske og ortodokse kirker. Etter velkomstseremonien på flyplassen vil han reise rett til Etsjmiadzin for å besøke byens katedral og deretter avlegge et formelt besøk hos lederen for den armensk-apostoliske Kirke, katholikos Karekin II, i hans apostoliske palass.
Om morgenen onsdag den 26. september drar paven til hovedstaden Jerevan og avlegger et høflighetsbesøk hos president Kotsjarian. Deretter vil han besøke monumentet for de armenske ofrene for folkemordet i 1915 i Tsitsernagaberd. Deretter drar han tilbake til Etsjmiadzin for en formell lunsj med biskopene i den armensk-apostoliske Kirke, hvor Karekin II igjen vil være hans vert. Deretter drar han nok en gang tilbake til Jerevan for en økumenisk seremoni i katedralen for den hellige Gregor Opplyseren.
Pavens besøk til Armenia gir ham mulighet til å delta i feiringen av 1700-årsjubileet for kristendommen i landet. Armenia var det første landet som offisielt innførte kristendommen, og det skjedde i år 301. Paven vil også delta i feiringen av 10-årsjubileet for Armenias selvstendighet etter Sovjetunionens fall.
Disse seremoniene har også forårsaket noen diplomatiske vanskeligheter som har komplisert planene for pavebesøket. Den nye katedralen St. Gregor Opplyseren blir vigslet søndag 23. september, like før pavens ankomst. Dusinvis av prominente prelater fra den katolske og ortodokse verden vil delta i seremonien, blant dem den russisk-ortodokse patriark Alexej II av Moskva. Siden han har nektet å møte pave Johannes Paul II, har pavens ankomst blitt timet slik at man unngår noen mulig konfrontasjon.
Armenia har 3,5 millioner innbyggere, og av dem er rundt 4% katolikker. Men Den hellige Stol har svært nære forbindelser med den armensk-apostoliske Kirke, som brøt med Roma etter konsilet i Kalkedon i 451. I 1996 ble paven og den daværende armensk-apostoliske lederen, patriark Karekin I, enige om de teologiske spørsmålene om Kristi natur, som førte til splittelsen for 1550 år siden. Pavens besøk ses på som en viktig mulighet til å knytte enda sterkere økumeniske bånd.
Armenia har i ti år befunnet seg i konflikt med Aserbajdsjan om enklaven Arzach (Nagarno-Karabach), som ligger inne i Aserbajdsjan, men bebos av armenere og er okkupert av Armenia. Det muslimske Aserbajdsjan har kritisert pavebesøket i nabolandet.
Paven avslutter onsdagen med å reise tilbake til Etsjmiadzin for å tilbringe natten der. Om morgenen torsdag 27. september vil han feire messe i Jerevan og deretter tilbringe ettermiddagen og kvelden med lederne for den lokale armenske katolske minoriteten. Etter et besøk i klosteret Khor Virab drar paven til flyplassen, og om kvelden er han tilbake i Roma. Allerede søndag 30. september vil paven åpne høstens store bispesynode om biskopenes rolle i Kirken. Synoden vil pågå til 27. oktober.
Kathpress, Zenit og Catholic World News 24. august-20. september 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
21. september 2001