Vatikanet (KI/KAP/CWN/VIS/Zenit) - Pave Johannes Paul II drar fra 2. til 4. juli i år på et tredagers besøk til Armenia. Fredag 2. juli flyr han til hovedstaden Jerevan, og i tilknytning til velkomstseremonien blir det en bønn i katedralen til det armensk-apostoliske patriarksetet i den nærliggende byen Ejmiatsin. Paven vil tilbringe natten i det apostoliske palasset i byen.
Høydepunktet under besøket blir lørdagens offisielle besøk hos overhodet for den armensk-apostoliske kirke, Katholikos Karekin I, og en økumenisk gudstjeneste om kvelden i tilknytning til det. Men først vil paven kjøre med bil til et armensk kloster i Khor Virab, deretter kjører han til Jerevan for å avlegge en høflighetsvisitt hos den armenske presidenten Robert Kacharian, og deretter be ved minnesmerket for ofrene i tyrkernes folkemord på armenere fra 1915 til 1922. Den hellige Stol har offentlig fordømt denne massakren. Paven vil også møte alle biskopene i den armensk-apostoliske kirke.
På besøkets tredje dag, søndag 4. juli, leder paven om morgenen en katolsk høytidelig liturgi etter armensk ritus på "Redemptoris Mater"-sykehuset i Ashotsk, nord i landet. I tilknytning til dette vil han i Gyumri besøke setet til den armensk-katolske erkebiskopen Nerses Der Nersessian, som er unert med Roma. For det finnes også en armensk katolsk kirke i landet, og deres riter går tilbake til en ukjent dato mellom 400- og 600-tallet, da alfabetet ble skapt og armens litteratur ble født. I katedralen i Gyumri, Den hellige Jomfru av De sju Sår (Jota Verk), vil han be for ofrene for jordskjelvet i 1988. Etter en avskjedsseremoni ved Katholikos Karekins sete i Ejmiatsin, flyr paven tilbake til Roma fra flyplassen i Jerevan søndag kveld.
Etter det betydningsfulle økumeniske reisen til Romania dreier det seg nå om et videre initiativ fra paven for å gjenskape den kristne enhet. Armenia blir den første tidligere Sovjetrepublikken han besøker siden reisen til Baltikum i 1993.
Av de 3,3 millioner armenere tilhører det overveiende flertallet den armensk-apostoliske kirke. I tillegg finnes det ortodokse, protestanter og en liten armensk-katolsk menighet. Den armenske kirken omfatter imidlertid 6 millioner medlemmer, omtrent halvparten bor utenlands. Dagens armenske stat utgjør bare en liten del av regionen Armenia, som også omfattet Tyrkia og Iran. Landet ble en del av Den trans-kaukasiske Sovjetrepublikken i 1922 og egen Sovjetrepublikk i 1936. Landet erklærte seg selvstendig i 1991.
Armenia var et av de første landene som proklamerte kristendommen som statsreligion; det skjedde i 301. Armenerne, som tilhører gruppen av gammelorientalske kirker, erklærte seg selvstendig etter konsilet i Kalkedon i 451 på grunn av teologiske stridsspørsmål om Kristi to naturer. Som en konsekvens av dette tilhører de ikke den ortodokse kirkefamilien. I de senere årene har Vatikanet ført løfterike økumeniske samtaler. I 1996 utga pave Johannes Paul II og Karekin I en vidtgående felles teologisk erklæring, slik at veien til full kirkelig enhet mellom de to kirkene nå ligger åpen.
Kathpress / Catholic World News / Vatican Information Service 19. mai 1999 / Zenit 20. mai 1999