PALMEGRENER:Søndag 25. mars 2018 innledet St. Olav domkirkemenighet Den stille uke på tradisjonelt vis med palmegrensvelsignelse og prosesjon fra Vår Frelsers gravlund til St. Olav domkirke, Oslo. Nabomenighetene deltok også.
Palmesøndag innleder den stille uke. Navnet knytter seg til evangeliets fortelling om Jesu inntog i Jerusalem, der han ble mottatt med gledesrop (hosianna) og folk strødde palmegrener foran ham på veien (Mark 11, 1-10).
Feiringen av palmesøndag har sin opprinnelse i Jerusalem på 500-tallet. Da hadde det utviklet seg en praksis med å samles på Oljeberget. Etter lesningen av evangeliet gikk de troende i prosesjon inn i byen. Denne praksisen spredte seg i hele østkirken.
Bilde
Inntog i Jerusalem
I deler av vesten, som Spania og Frankrike, fikk samtidig de som forberedte seg for dåpen, lære ordlyden i trosbekjennelsen og deres ører ble salvet. Evangeliet som ble lest til dette ritualet, var Joh 12,1-25, som både forteller om Marias salving av Jesus i Betania og Kristi triumferende inntog i Jerusalem. På 600 og 700-tallet begynte folket først i liten målestokk å dramatisere evangeliets ord ved å bringe med greiner til kirken ved denne seremonien og ropte Hosanna, selv om det så vidt vi vet ikke var før på 800-tallet at prosesjoner med palmegrener ble inkorporert i liturgien.
Beskjeden liturgi
Prosesjonene ser ut til å ha blitt svært utbredt fra 900-tallet og fremover. Men de er ikke bevitnet i den pavelige liturgien før på 1000-tallet, og selv da var de temmelig beskjedne - paven delte ut grener i et kapell i Lateranet, og deretter gikk de i en kort prosesjon til selve basilikaen. Men i selve Roma var seremonien mindre beskjeden. Folket samlet seg utenfor byen, og etter at palmegreinene hadde blitt velsignet, gikk de i prosesjon til et kors som var reist for anledningen, og deretter fortsatte de videre inn i byen. Ved byporten ble prosesjonen hilst med "Gloria laus", og i noen tilfeller hadde biskopen privilegiet å slippe fri noen fanger. Etter at alle hadde gått inn i kirken, ble messen feiret og evangeliet om Kristi lidelse ble lest.
Bilde
Kjærlighet og troskap
Den romerske liturgien anerkjente ikke denne mer overstrømmende formen å feire palmesøndag på før ved pave Pius XIIs reform av den stille ukes liturgi i 1955. De reviderte forskriftene inkluderte for første gang menigheten i prosesjonen og foreskrev at velsignelsen skulle skje utenfor kirkebygningen. Prosesjonen skal være vår hyllest til Kristus som konge. Vi følger ham i prestens skikkelse, med grenene i våre hender som vitnesbyrd om vår kjærlighet og troskap.
Kilder: Katolsk minileksikon (dk), Kværne/Vogt, Eilertsen, Walsh, Schauber/Schindler, Ordo for St. Olavs domkirke i Oslo - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Sist oppdatert: 1999-10-13 20:43
